Melanie og de andre barna trives på uteskole.
Melanie og de andre barna trives på uteskole.

Fagartikkel: Uteskole som supplerende læringsarena for barn med lærevansker

Denne artikkelen beskriver hvordan uteskole kan være en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på. Forfatteren viser hvordan de på spesialskolen hun arbeider, gir elevene kunnskaper og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Dette supplerer og utfyller den opplæringen elevene får i klasserommet, og knytter teori og praksis sammen.

Publisert

I Kunnskapsløftet ble det innført kompetanse- baserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Kompetanse er i læreplanverket for Kunnskapsløftet forstått som «evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Det kan handle om å mestre områder innenfor utdanning, yrke og samfunnsliv eller på det personlige plan» (Totland, 2017).

Jeg arbeider på en spesialskole med elever med sammensatte lærevansker og er kontaktlærer for en gruppe på 9. trinn. Vi bruker metoden “flipped classroom” (Digital didaktikk, 2018) der elevene får informasjon i forkant i form av korte videoer som viser det viktigste av det som skal skje på uteskolen. Alle elevene har videoene på sine iPader eller mobiler.

Mange av elevene har behov for repetisjoner, og ved å benytte iPadene eller mobilene ved behov, i alle sammenhenger, har de muligheten til å se filmen igjen – og stoppe opp ved det de har behov for å repetere. I tillegg gis nødvendig informasjon i form av korte beskjeder av lærer (ibid., 2018).

Integrerer flere fag

Vi tilrettelegger for en delingskultur hvor elevene skal lære å samarbeide samt lære gjennom samarbeid. På uteskolen kan elevene ta egne bilder med iPadene eller mobilene sine. Vi deler og snakker om dem. Tilbake på skolen skriver vi tekster til bildene. Dette kan overføres til alle fag. Det interessante er hva elevene fokuserer på og er opptatt av, og hvordan vi kan dra nytte av deres moti- vasjon. Når vi har etablert et felles fokus, har vi et felles utgangspunkt for videre læring.

Eksempel på hvordan vi jobber med begreper.
Eksempel på hvordan vi jobber med begreper.

Vi har vært på flere besøk på Oslo Sjøskole på Hovedøya. Samarbeidet med Oslo Sjøskole og aktivitetene der gir en god illustrasjon på hvordan uteskole og de ulike fagene kan integreres i hverandre. Gode mestringsopplevelser øker elevenes motivasjon. Arbeid med uteskole og temabasert undervisning gir mulighet til å integrere flere fag samtidig.

For å styrke elvenes faglige utvikling legges det vekt på at elevene videreutvikler begreper og blir kjent med innholdet og betydningen av ord. Dette skjer gjennom uformelle samtaler med andre elever og voksne og ved at elevene kan løse praktiske matematiske oppgaver sammen ute.

På uteskole får elevene jobbe aktivt med ulike begreper ved å prøve ut robåt, seilbåt, motorbåt og kajakk. På skolen snakker vi videre om de erfaringene vi har fått. Vi overfører og jobber med de samme bildene og begrepene i engelsk. Vi bruker analysebegreper fra BU-modellen etter Magne Nyborg. Bildet over er bare et eksempel. Slik jobber vi videre med begreper og ordforråd hele tiden (Nyborg, 1994).

På skolen, i klasserommet, i samfunnsfag og geografi lærer elevene å lese kart. På Hovedøya lager vi et solur som forteller oss hva klokka er. Det forteller oss også om himmelretningene. Vi kan se både nord og øst og vestover fra sjøskolen, samt peke ut kjente steder. For å finne ut hvor sør er lar vi elevene ro rundt øya. Vi ser etter sola som står i sør klokka tolv. Og her på baksiden ser vi flere øyer. Det er Nakholmen og Bleikøya. Tilbake på skolen leter elevene fram på kartet og lager røde streker der vi har rodd. Vi setter inn grønne prikker på steder de har sett. Vi merker av bussturen mellom skolen og Oslo S.

Samtidig med at elevene gjennom egen erfaring har fått ferdigheter i kartlesing, har de også lært seg å lage et solur og finne himmelretningene. De har fått ferdigheter i roing, og de har opplevd selvstendighet. I pauser med lek og moro i fjæra har de ervervet kunnskap gjennom å studere og samtale om krabber, skjell, tang, fisker og maneter.

Bruk i praksis

I klasserommet i matematikk lærer elevene om måleenheter, men gjennom egen erfaring på sjøskolen får elevene bruke måleenheter i praksis, f.eks: Hvilken vekt har redningsvesten? Hvor mange fot er båtene?

Elevene kan få gode mestringsopplevelser når de får styre den 47 fot store båten som henter og bringer oss – særlig når danskebåten kommer imot og vi får tute og vinke. Etter en slik erfaring er det lettere å huske hvor stor båten er.

De beskriver en erfaring. De vet også at den beste båten å ro er den på 12 fot. Vi kaller den for 12-fotingen. Begrepene for måling brukes i virkeligheten. De kjenner til sekundmeter fordi vi trenger vind når vi bruker seiljollene. De har også målt og kjent/følt temperatur i luft og vann. Vi bader fra mai til oktober. De har målt tid og avstand. Hvor lang tid brukte vi på å ro rundt hele øya? Hvilken måleenhet velger vi? Hvor langt er det? Og er det like langt hvis vi ror fortere? Det siste spørsmålet stimulerer elevene i abstrakt tenkning. Elevene lærer i en konkret kontekst ute, som gir dem mange holdepunkter som vi tar med tilbake til klasserommet.

Hele veien inkluderer vi skolefagene og har en interaksjon mellom inne- og uteskole.

Oveføringsverdi

I kroppsøving har elevene jobbet med balanse og koordinasjon når de løper mellom brygga og båtene. I forkant av besøkene på sjøskolen har elevene hatt svømmeopplæring. Mens de ror, har de jobbet med styrke og utholdenhet og kondisjon. Når de seiler, har de jobbet med kroppens smidighet og mykhet. Alt dette har god overføringsverdi til kroppsøving på skolen, der vi for øyeblikket jobber med friidrett. Alle kan svømme. Nesten alle kan stupe. Alle vet at den som har svømmeferdigheter, får spennende oppgaver på sjøskolen.

Å jobbe mot noe konkret og spennende gir motivasjon. Alle må øve på å flyte på rygg lenge. Vi måler det i tid. Og vi måler det i hvor lenge eleven kan ramse opp gangetabellen. Vi kaller det badematte. Hvorfor er det morsomt? Hvorfor ler vi av det? Her får elevene øvelse i lingvistisk bevissthet sammen med svømmetrening og gangetabellen. Samtidig som vi bygger relasjoner gjennom humor og opplevelser.

Samhold

På uteskolen kan elevene lære om virkeligheten ute i virkeligheten, for eksempel i naturfag og historie, sammen med små videoer fra «flipped classroom» som benyttes i forkant av uteskolen. Elevene tar egne bilder ute, legger inn egne tekster og lager sine egne bøker i fagene.

Uteskole på sjøskolen bringer fram mange spørsmål. Hvorfor kan vi ikke plukke blomster på Hovedøya? Hvorfor er det så mange sjeldne blomster og urter der? Hvorfor er underskogen annerledes der enn i Nordmarka? Hvordan påvirker jordsmonn og bergarter skog og mark? Hvem bodde i ruinene? Franske munker! Hvorfor kom de hit, hvordan og hvorfra? Var Holmenkollen der på den tiden? Hvordan forstå tid? Det er uendelig mange spørsmål som kan knyttes til alle skolefagene.

Warsame er en trygg og stolt styrmann – her sammen
med Bente
Warsame er en trygg og stolt styrmann – her sammen med Bente

Elevene har også fått et samhold. Vi har fått et samhold! Både elever og lærere. Hvorfor? Dette er vårt prosjekt på sjøskolen. Alle elsker det! Vi samarbeider. Vi jobber med Fair play. Robåtene tar tre roere, og en sitter ved roret og styrer. Vi har en følgebåt med motor. Alle elevene har lært seg å mestre den.

Vi har felles pauser med mat og drikke. Vi er alle sultne etter fysiske utfordringer. Vi har en delingskultur også i pausene. Det er lov å ha med kjeks, men da må vi dele. Vi har spontane språkleker og «mattenøtter» som pause- aktiviteter. Vi synger når vi ror, da er det lettere å holde takten.

Vi jobber med tidsforståelse og sosial forståelse i forbindelse med bussturer – hvor lenge er det til bussen går, og hva er klokka da? Og hvordan oppfører vi oss på bussen? Hvilken trening gir det å ferdes kollektivt i flokk? Hvilke hensyn må vi ta, og hva må vi passe på? Vi har alltid en elev som går først, og som passer på at alle er med før hun/han selv går av gårde. Vi har en elev som går bakerst og passer på at vi ikke mister noen. I begynnelsen hadde vi også en som passet på at ingen gikk alene. Hva slags læring gir dette? Hvilken utvikling har vi sett?

Det handler om å se mulighetene for læring i alle fag. Det handler om å ta med elevens perspektiv på veien videre. Det som gir motivasjon, det gjør vi mer av!

Det er ikke alltid elevene er bevisst på at de trener logisk tenkning og probleml-øsning. Som lærer utfordrer jeg elevene, men de utfordrer også meg. Problemer løses i fellesskap i praksis. Vi bruker ofte læringspartnere der elevene hjelper hverandre. Vi øver i fellesskap på å stille spørsmål. Dette er en utfordring for elever med lærevansker.

Når elevene får et konkret holdepunkt fra omgivelsene, er det lettere å hente fram det som skal til for å lage et spørsmål. I motsetning til den abstrakte verden der det vil være vanskelig å hente fram fra hukommelsen det en vil spørre om. Vi tror på Vygotskys teori om nærmeste utviklingssone og hvordan tilstrekkelig hjelp fra en voksen eller en elev som er litt sterkere, kan føre deg videre i læringsprosessen (Vygotsky, 2001, s. 239).

Utnytter sitt læringspotensial

Jeg som lærer behøver ikke å kunne svare på alt. Men jeg kan undre meg sammen med elevene. Dette tar vi med tilbake til skolen og jobber videre med der. Uteskole er ikke en isolert utflukt, men en del av læringen der vi bringer med oss målene fra IOP og kompetansemålene fra Kunnskapsløftet og skaper en samhandling og interaksjon mellom ute- og inneskole.

I denne artikkelen har jeg beskrevet hvordan vi har jobbet når vi er på sjøskolen. Dette er ett eksempel. Vi er også ute på andre arenaer. Skolen har blant annet også leid en hytte i Nordmarka, og vi har også et prosjekt på en bondegård der vi hugger trær, sager og kløyver ved som vi selger. Vi benytter oss av flere ulike arenaer. Hele veien inkluderer vi skolefagene og har en interaksjon mellom inne- og uteskole. På den måten vil de to arenaene supplere hverandre og bidra til at elevene får utnyttet sitt læringspotensial.

Bente Ingunn Nergaard arbeider som kontaktlærer og spesialpedagog ved Ullevålsveien skole i Oslo. Hun har utdanning som førskolelærer, master i spesialpedagogikk og tilleggsutdanning i organisasjon og ledelse, IKT for lærere der hun skrev om «Flipped Classroom», har Logos sertifikat og holder nå på å studere matematikk for lærere. Hun har arbeidet med spesialundervisning i over 30 år, i vanlig skole og på Den norske skolen på Gran Canaria og på spesialskolen hun er nå. Tidligere har hun arbeidet som pedagogisk leder og styrer i barnehage.

Referanser

Digital didaktikk (2018). Flipped classroom. Hentet fra: http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/flipped-classroom

Nordengen, K. (2016). Hjernen er stjernen. Oslo: Kagge forlag.

Nyborg, M. (1994). BU-modellen. Asker: Inap-forlaget.

Totland, K. (2017). Prosesseringsvansker. Hentet fra: http://www.kjelltotland.com/419207225

Vygotsky, L.E. (2001). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.