Empty article - Title
I mars i fjor måtte verkstedene stenge. Hva som siden skjedde, er viktig del av ny bok.
I mars i fjor måtte verkstedene stenge. Hva som siden skjedde, er viktig del av ny bok.

Yrkesfaglærernes arbeidsdag under koronaen blir viktig del av ny bok

Da skolene stengte ned, måtte yrkesfaglærerne ut av verkstedene og i stedet undervise på Teams og på telefon. Lærernes erfaringer blir nå del av en omfattende bok om yrkesfag.

Publisert Sist oppdatert

Til daglig underviser de yrkesfaglærere på lærerutdanningen på NTNU i Trondheim. Men nå skriver de også bok om utdanningskretsløpet i fagopplæringen.

Her blir yrkesfaglærernes møte med nedstengningen en tidsaktuell del av boka.

– Vi har vært gjennom et år helt utenom det vanlige. Vi mener at det er viktig at vi på lærerutdanningen har forskerblikk på hva som skjedde, sier universitetslektor Jon Sverre Hårberg til Yrke.

Han skriver boka sammen med Kari Hansen, som er dosent i yrkespedagogikk ved lærerutdanningen. Boka skal gis ut på Universitetsforlaget til høsten.

– Vi har begge mange års erfaring med yrkesopplæringen, sier de to, og viser til dette som en drivkraft for arbeidet med boka.

– Vi har vært gjennom samme utdanningskretsløpet som yrkesfagelevene og lærerne står i, både i skole, fagopplæring og arbeidsliv, sier Jon Sverre Hårberg.

Forbundskommentar

I Yrke 3 i fjor skrev nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, en forbundskommentar som universitetslektoren og professoren i Trondheim bet seg merke i:

«Vi har fått lære ei gammel lekse på ny: Fagopplæringssystemet er sårbart. At dette systemet er så godt integrert i arbeidslivet, er en viktig kvalitet. Men samtidig representerer det en stor risiko, særlig for lærlingene, men også for arbeidslivet selv. Dersom antallet kvalifiserte fagarbeidere på denne måten blir redusert i nedgangskonjunkturer, kan det bidra til å svekke framtidig vekst når de manglende fagarbeiderne trengs.»

– Skyvulstad treffer flere punkter som vi kjenner oss igjen i, sier Hårberg.

– Vi ønsker å fremheve yrkesfaglærerne sine erfaringer med nedstengingen av skolene og vise at erfaringene er en viktig del av diskusjon om hvordan skolene kan håndtere lignende senarioer i fremtiden. Hva gjør det med opplæring sett med yrkesfagsbriller? Tanker knyttet til fagopplæringssystemets sårbarhet er her svært viktige, sier Hansen.

Et av kapitlene i boka bygger på informasjon fra 12 lærere som deler sine erfaringer fra nedstengningen. Rent praktisk har dette skjedd ved at lærerne skrev refleksjonsnotat på høsten 2020, etter den lengste nedstengningen.

Kari Hansen.
Kari Hansen.

Det var 12 ulike lærere, fra fem forskjellige skoler og seks utdanningsprogram, som var villige til å dele sine erfaringer, sier Hårberg.

– Hvilke programmer?

– Vi har med lærere fra elektro, bygg og anlegg, restaurant- og matfag, helse- og oppvekstfag, design og håndverk, teknologi- og industrifag, sier Hansen.

Viktige erfaringer

–Vi håper og tror at erfaringene lærerne har gjort seg, vil være viktige for framtida, sier de to forskerne.

Av hensyn til bokprosessen er Hansen og Hårberg litt tilbakeholdne med konkrete eksempler fra lærernes refleksjonsnotater.

– Men det vi kan si, er at vi er imponert over hvordan lærere over natten omstilte seg til en digital hverdag. Det var en prosess som både krevde bruk av tid og nytenkning og tett samarbeid mellom lærerne, sier Hansen.

De mener også at lærernes beretninger er en påminnelse om hvor viktig det er å ha praksisnær undervisning med tilgang til utstyr og produkter i egnede verksteder og praksisrom.

Jon Sverre Hårberg.
Jon Sverre Hårberg.

– Viktig, selv om det ikke akkurat kommer som en overraskelse, sier Hårberg.

Samtidig viser fortellingene mye om improvisasjon og kreativitet.

– Og dette skjedde samtidig som verksted og praksisrom og det fysiske og sosiale samspillet mellom lærere og elever forsvant over natta, sier Kari Hansen.

Unisont hjerte

I refleksjonsnotatene beskriver lærerne hvordan de kjørte rundt med utstyr og råvarer og måtte strekke det pedagogiske handlingsrommet mer enn normalt.

– Samlet sett vil jeg si at lærerne så langt som mulig gjorde sitt for å finne løsninger, sier Hårberg.

– Jeg vil si at vi i fortellingene ser et unisont hjerte som banker for eleven, sier Hansen.

– Er det noe som overrasker?

– Ja, lærerne forteller om noen lysglimt som overrasker. Som at de mest stille og det som kan oppfattes som introverte elevene, trådte mer fram i det digitale landskapet. Du kan si at de elevene fikk blomstre på en helt annen måte, med mer direkte kontakt med læreren og færre til stede, sier de to.

– Er det noen fellestrekk i fortellingene?

– Det som går igjen, er savnet etter praksisnær undervisning. Når praksisfellesskapet forsvinner, så forsvinner selve fundamentet til yrkesopplæringen, sier Hårberg.

– Gjelder dette fortellingene fra alle lærerne?

– Vi ser også innslag med null savn etter praksisrom i materialet vårt. Hvor dette ikke blir nevnt som et savn overhodet. Det gjør meg betenkt, det kan tyde på at innslag av praksis ikke har like stor plass innen alle yrkesfaglig utdanningsprogrammer.

– Men med fagfornyelsen er det strammet opp slik at praksisrelevansen skal bety mer, allerede fra det første året på videregående, sier Kari Hansen. Hun mener dett er et gode.

Yrkesfagene er også svært forskjellige, bestående av mange fag som har egne tradisjoner og kulturer, og som bringer med seg sine egne holdninger, fortsetter de.

– Hvor går yrkesfagenes smertegrense for en undervisning som ikke skjer på skolen, men i digitale rom? Har vi nærmet oss den?

– Det er viktig å få fram at den skolebaserte yrkesopplæringen er ekstra sårbar. Intuitivt er svaret ja, sier Hårberg.

Jobber med hendene

–Det sosiale fellesskapet, praksisfellesskapet i et verksted, er svært viktig. Men selvsagt er det sosiale læringsmiljøet viktig for all læring, enten det dreier seg om norskfaget eller frisørfaget, sier Kari Hansen.

– Fagene er så forskjellige. Men jeg er helt hellig overbevist om at uten praksisrom, uten verksted i for lang tid, så settes fag- og opplæringssituasjonen tilbake i skolen. Elevene er avhengig av mengdetrening for å utvikle ferdigheter som forbereder dem på yrkesoppgaver i arbeidslivet. Yrkesopplæringen er veldig sårbar, sier Hansen og Hårberg.

De to lærerutdannerne peker også på at yrkesfaglærerens fortellinger sier noe om utfordringer med at mange elever har mistet deler av den håndverksmessige ferdigheten i fagenes egenart i løpet av nedstengningsperioden.

– Noen lærere beskriver at disse ferdighetene nesten har gått i glemmeboka, og at ferdighetsinnlæringen fra tidligere nesten var bortkastet, da de kom tilbake, sier Hansen.

Det positive er at mange av lærerne fremhever at de har utviklet egen profesjonsfaglig digitale kompetanse gjennom utstrakt utforsking av mulighetene med digitale verktøy, kollegialt samarbeid og et godt samarbeid med skolens ledelse, avslutter Hansen og Hårberg.

Powered by Labrador CMS