Egenskapsord er laminert og hengt opp i garderoben. Prestasjonsord som snill og flink er byttet ut med egenskapsord som oppmerksom og ryddig.
Egenskapsord er laminert og hengt opp i garderoben. Prestasjonsord som snill og flink er byttet ut med egenskapsord som oppmerksom og ryddig.

Psykolog: – Ordene du velger, kan påvirke barnas selvbilde

Å bytte ut ord som sta og klengete med viljesterk og kosete, kan endre barnas selvfølelse og syn på seg selv, sier psykolog.

Publisert Sist oppdatert

Ved å være bevisst på ordene du bruker for å omtale barnet, kan du bedre samspillet med barnet og dermed også styrke barnets selvfølelse, mener psykolog Charlotte Mjelde ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Vestfold. Dette kan man gjøre ved å «swipe» i ordvalget, sier hun.

Les også: Ta barns følelser på alvor

Les også: Slik gjør du barna robuste

Hva forteller ordet deg?

– Legg merke til hvilke ord du bruker, og hvilke assosiasjoner disse ordene gir deg. Ord som hyper, sta og klengete er ofte forbundet med noe negativt. Bytt ut disse ordene med ord som gir deg gode assosiasjoner, som energisk, viljesterk og kosete. Sannsynligvis vil du oppleve å se barnet fra et annet perspektiv, og dermed reagere mer hensiktsmessig på barnets signaler, sier psykologen og forsetter:

– Måten du snakker til barnet på, blir barnets indre stemme.

Når du bytter ut prestasjonsord som snill og flink med egenskapsord som omsorgsfull og hjelpsom swiper du, eller flytter fokuset i språket.

– Ved å tenke over ordvalget vårt i møte med barn kan vi bevisstgjøre dem på hvilke egenskaper de har. Med et gjennomtenkt språk og kroppsspråk kan vi bidra til å styrke barnas selvfølelse, sier pedagogisk leder Randi Nermo Leer ved Kongsvegen barnehage i Trondheim. Barnehagen jobber med å styrke barna selvfølelse gjennom måten de snakker på.

Egenskapsord er laminert og hengt opp i garderoben. Prestasjonsord som snill og flink er byttet ut med egenskapsord som oppmerksom og ryddig.
Egenskapsord er laminert og hengt opp i garderoben. Prestasjonsord som snill og flink er byttet ut med egenskapsord som oppmerksom og ryddig.

Gjennomtenkte ordbytter

Kollega og pedagogisk leder Kristine Fjelde Botten påpeker at alle som jobber med barn har en viktig jobb i å gi barna trygghet.

– Vi lever i et prestasjonssamfunn med mange krav om å være «flink» og ha god selvtillit. Men vi må skille mellom god selvtillit og god selvfølelse, som vi ønsker å bygge hos barna, sier Botten.

– Vi bytter ut prestasjonsord som snill og flink med egenskapsord som omsorgsfull og hjelpsom, forklarer hun. Dørkarmene i garderoben i barnehagen er dekorert med laminerte ark med positivt ladete ord som omsorgsfull, hjelpsom og omtenksom. Det er egenskaper de ønsker å fremme hos barna. Å jobbe aktivt med barnas egenskaper har ført til positive endringer både hos barn og ansatte i barnehagen.

– Vi har blitt mer bevisst på måten vi ser og omtaler barnet på. Vi forklarer begrepene og gir barna eksempler, slik at de forstår hva det vil si å være hjelpsom eller omsorgsfull. Vi ser at barna identifiserer seg med egenskapene og nettopp blir mer hjelpsomme med hverandre, forklarer Nermo Leer.

Les også: «Kan du høre at jeg blunker?» Pedagogens svar førte til at barnet gjorde noe hun aldri hadde gjort før.

Ordvalget påvirker oss

Psykolog Mjelde påpeker at ordvalget vårt påvirker måten vi møter barnet på. Et barn som akkurat har fått et nytt søsken, kan bli omtalt som sjalu. Denne merkelappen kan gjøre at man raskere blir irritert på barnet, og det blir vanskelig å møte barnet på en god måte. Byttes dette ordet ut med sorg, kan man lettere møte barnets følelser på en mer hensiktsmessig måte, mener Mjelde. For når voksne bruker ord med negative assosiasjoner, er det større sannsynlighet for at man møter barnet med frustrasjon og irritasjon.

– Sjalusi undergraver det ungen faktisk føler. Ved å forklare barnets atferd med at det opplever sorg, kan voksne lettere reagere på den uønskede atferden med empati og forståelse. Språket kan være med å styrke relasjonen mellom barn og voksne, og det bidrar positivt til barnets selvfølelse, forklarer psykologen.

Psykologen understreker likevel at det ikke er ordene som sies som er viktigst, men måten det blir sagt på, og at det oppleves genuint hos mottakeren.

De to pedagogiske lederne Randi Nermo (t.h.) og Kristine Fjelde Botten i Kongsvegen barnehage i Trondheim er bevisst på hvilke ord de bruker når de snakker med Adriana Beatriz Abeleva Barrera, Summaya Tahir og Konrad Indstrand Sæther.
De to pedagogiske lederne Randi Nermo (t.h.) og Kristine Fjelde Botten i Kongsvegen barnehage i Trondheim er bevisst på hvilke ord de bruker når de snakker med Adriana Beatriz Abeleva Barrera, Summaya Tahir og Konrad Indstrand Sæther.

– Hvis man bruker ord som er unaturlige for en selv, blir det rart og kunstig. Barn enser signaler og kroppsspråk. Hvis det føles veldig rart ut for den som sier det, er det ikke sikkert at effekten blir like god hos mottakeren, sier psykologen.