Dalane videregående tok oppfordringen og satset på vindkraft

Fornybar energi er fremtiden. Kasper Aleksander Jackowski (19) og klassekameratene utdanner seg til energioperatører og gleder seg til å drifte og vedlikeholde vindturbiner i Rogaland.

Publisert Sist oppdatert

Undervisningshallen er på 1000 kvadratmeter og ligger noen kilometer fra Egersund sentrum. Du må ha god plass når du skal sette deg inn i hvordan en moderne vindturbin fungerer. Her er elevene på vg3 ved Dalane videregående i sving for å utdanne seg til energioperatører. Det vil i enkelhet si at de skal lære å drifte og vedlikeholde vindmøller, som vi ofte kaller de høye, hvite stolpene med trebladet propell på toppen.

– Elevene skal gjennom hele prosessen fra det blåser på rotorbladene, til strømmen er i kontakten til folk. Faget består av både elektro og mekanikk, og du må lære deg å se sammenhengen, sier faglærer Arnt Olav Seglem.

Han jobber i tospann med Kurt Helgestad, som også er kontaktlærer. Førstnevnte er i bunnen mekaniker, den andre elektriker.

Girkassen er sentral i dagens undervisning. Her er elever og lærere samlet. Det er fra venstre: Arnt Olav Seglem, Kasper Aleksander Jackowski, Fredrik Karlsson, Daniel Pedersen, Kurt Helgestad og Jan Wirowski.

Et fremtidsyrke

Vinden blåser nesten alltid inn over Jæren og resten av Sør-Vestlandet. Dette har derfor gjort Rogaland til det fylket der det er bygget ut mest vindkraft frem til nå. Høye, hvite turbiner skyter også opp over resten av landet, og flere er på vei. Dette har ført til et behov for at noen drifter og vedlikeholder anleggene slik at produksjonen snurrer og går.

I 2009 ble Dalane videregående skole kontaktet av næringslivet. Beskjeden lød: «Det kommer mange vindturbiner her i fylket, så nå må dere hive dere på. Her trengs det fagfolk, og det blir arbeidsplasser.»

Skolen tok oppfordringen, og elektrolærer Kurt Helgestad ble koblet på.

Det er sjuende året Dalane vgs. har vg3 energioperatør med fordypning i vindenergi. Dette bygger på elektro vg1 og elenergi vg2. Tilbudet finnes ingen andre steder i landet, og det er mulig å søke for elever utenfor Rogaland, men dette er ikke så godt kjent. Det jobbes nå med at skolen skal få en landslinje i faget.

Elevene vedlikeholder deler i vindturbinen.

Søkningen til faget har vært moderat noen år, fordi det ikke har vært så enkelt å få læreplass. Nå har dette tatt seg opp, og ved sommerens inntak var det flere søkere enn til de åtte plassene.

Vil satse

Det er ingen tilfeldighet at Kasper Aleksander Jackowski søkte seg inn på elektro og har gått videre den veien.

– Jeg har vært opptatt av strøm siden jeg var liten, og da jeg gikk på ungdomsskolen begynte jeg å interessere meg for kraftproduksjon og ville lære mer om det. På elektro var det mye snakk om energioperatør, og jeg bestemte meg for å gå den veien. Den engasjerte eleven har lært mye nytt, og det som har vært mest uventet, er at det også er så mye mekanikk i faget.

Kasper Aleksander har fått læreplass hos Siemens Gamesa Renewable Energy, som har ansvaret for vindturbinene i Bjerkreim Vindpark. Der er det 70 helt nye vindturbiner og behov for arbeidskraft.

– Videre håper jeg på jobb i en vindpark, for så å plusse på med fagskole. Da har jeg mulighet for å bli driftsansvarlig og kanskje avansere til parkleder. Men det er langt dit, sier Kasper Aleksander Jackowski.

– Er det noe innen faget du synes er vanskelig?

– Det er mange kompliserte elektriske systemer jeg må sette meg inn i.

Vind og vann

Kasper Aleksander tar en utdanning som ligger i forkant av utviklingen, og elevene har mulighet for å ta kurs og spesialisere seg i både vind- og vannkraft. Dette er nær beslektet.

I det ene tilfellet er det vind som driver motoren, mens det i det andre er vann. Forskjellen er at vann kan du magasinere opp, mens vindkraft er ferskvare, så du må produsere energi når det blåser.

Vindjobbene vil i fremtiden finnes både på land og offshore. Equinor har blant annet tatt over en flytende vindturbin utenfor Karmøy, og to av elevene fra skolen har fått læreplass i dette selskapet.

Heftige diskusjoner

Vindkraft gir fornybar energi og forurenser lite. Men det er også protester mot vindkraftanleggene og hva disse kan føre med seg av ødeleggelser i naturen.

Slike vindturbiner trenger vedlikehold.

– Det er bra vi satser på grønn, fornybar kraftproduksjon, og jeg tenker ikke for og imot. Anleggene vi har, trenger drift og vedlikehold, mener 19-åringen.

Lærerne Arnt Olav Seglem og Kurt Helgestad lytter til diskusjonene og får med seg argumentene, men deres oppgave er i første rekke å formidle fagkunnskap. Duoen er utdannet innen vindkraft fra Campus Gotland, som er en del av Uppsala universitet. Her har de en egen avdeling for vindkraft og erfaring helt fra 1998. I tillegg har begge vært på et seks ukers kurs hos BZEE utdanningssenter for fornybar energi i Husum i Tyskland. Her skal klassen også ha et stopp når den skal på studietur.

Vindkraft

Norge har i dag 33 vindkraftanlegg spredd rundt i landet.

Det er 12 under bygging.

Våren 2019 hadde NVE 268 konsesjonssøknader om vindkraft til behandling.

I dag kommer fire prosent av kraftproduksjonen i Norge fra vindkraft. Det er forventet en økning til ti prosent på få år

– Folk kan tenke hva de vil om vindkraft, og det er både forkjempere og motstandere. Men når vi først har vindanlegg, er det også bra å ha utdanning i Norge, slik at vi kan skolere våre egne fagfolk. Ellers måtte vi ha importert operatører fra utlandet, sier Kurt Helgestad.

Lærerne får positive tilbakemeldinger fra næringslivet.

– De som har tatt inn lærlinger fra oss, har vært godt fornøyde med det grunnlaget elevene har, og vi har fått gode tilbakemeldinger på kunnskapen, fremhever Kurt Helgestad og Arnt Olav Seglem.

Powered by Labrador CMS