– Jeg husker godt at vi brukte metodene til supernannyene som var populære på 2000-tallet. Vi satte barnet alene for en timeout. Jeg skjønner nå at var helt forferdelig, forteller barnehagelærer Torill Petterson.

– Jeg har kjent på dårlig samvittighet og skam over å ha krenket barn

Det sier barnehagelærer Torill Petterson som har gitt barn timeout og krenket barn i barnehagen. I dag har hun tilgitt seg selv.

Publisert Sist oppdatert

–Jeg har kjent på dårlig samvittighet og skam for at jeg kan ha sagt og gjort ting mot barna i barnehagen som de kan ha oppfattet som krenkende, sier barnehagelærer Torill Petterson. 

I dag er hun ressurspedagog i Oddenskogen EQ-barnehage i Bærum. Her forteller hun hvordan hun har endret sitt syn på barn i løpet av de 20 årene hun har jobbet i ulike barnehager, og hvordan hun har tilgitt seg selv for det hun har sagt og gjort. 

En av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn, viser en tidligere undersøkelse Første steg har gjort.

Inspirert av supernanny

Etter at det nye kapittel 8 i barnehageloven med en skjerpet aktivitetsplikt kom i 2021, har flere barnehagelærere Første steg har snakket med hatt dårlig samvittighet fordi de i sin arbeidskarriere har sagt eller gjort noe mot barnehagebarn som barna kan ha oppfattet som krenkende. En av dem er barnehagelærer Torill Petterson. 

Ifølge den nye loven har alle som jobber i barnehage en plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

– Jeg husker godt at vi brukte metodene til supernannyene som var populære på midten av 2000-tallet. Vi satte barnet alene på en stol, en trapp eller et teppe for en timeout. Barnet ble overlatt til seg selv, med beskjed om å tenke på det barnet hadde gjort eller sagt. Det ble en type skammekrok, og jeg skjønner nå at det var helt forferdelig. Dessverre blir barn eksperimenter for oss voksne som skal finne ut hvordan vi skal håndtere dem, minnes Torill. 

I dag ser hun på barnas følelser som et uttrykk for at de ikke har det bra, et smerteuttrykk, eller at det alltid er en grunn til at barnet gjør som det gjør.

– Før var det barnas følelser og atferd som skulle fikses. Vi så ikke så ofte på systemet. Nå tenker vi ikke lenger at barnet skal ta seg sammen, men at det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, og undrer oss over atferden til barnet, sier Torill.

Lar barna gråte

–Jeg har aldri opplevd fysiske krenkelser, men jeg tenker psykiske krenkelser nesten er verre, fordi det er så lite synlig, sier Torill. 

Hun opplever at barn nå blir tatt mer på alvor, men ser at mange foreldre og barnehageansatte blir trigget og legger ansvaret over på barnet. Hun forsøker å veilede foreldre, som at det er bedre å anerkjenne barnas gråt enn å forsøke å avlede barnet.

–Før kunne vi avlede følelsene med å si «kom og se på denne bilen». Da jeg begynte å møte barnas følelser i stedet, trodde jeg at barnet kom til å gråte lenge, men det tar kortere tid, fordi barnet opplever å bli sett og forstått, forteller Torill. 

Hun sier skolen er opptatt av å få inn robuste barn, og mange tenker at barn i dag ikke tåler noen ting.

–Det trengs mer bevissthet rundt krenkelser, og det er viktig å se på skille mellom det og hva barn skal kunne tåle for å bli robust. Det kan være vondt å innse, sier Torill.

– Vi tenker ikke lenger at barnet skal ta seg sammen, men at det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, sier ressurspedagog Torill Petterson, som er opptatt av å anerkjenne følelsen til barna i Oddeskogen EQ-barnehage som Helgi Steinn Kristjansson (t.v.) og Oscar Lien Bucher.
– Vi tenker ikke lenger at barnet skal ta seg sammen, men at det er vi voksne som har ansvar for relasjonen, sier ressurspedagog Torill Petterson, som er opptatt av å anerkjenne følelsen til barna i Oddenskogen EQ-barnehage som Helgi Steinn Kristjansson (t.v.) og Oscar Lien Bucher.

Må tilgi oss selv

Selv har Torill blitt trigget av gutter med voldsom atferd, fordi hun selv opplevde at sinne var en forbudt følelse i barndommen. Hun forteller at voksne som ikke er regulert, kommer ut av toleransevinduet sitt. Det betyr at de møter for eksempel barn som er sint med sinne.

–Jeg vet jeg har brukt et strengt blikk og har satt gutten hardt på plass i stedet for å undre meg hva som skjer inne i den lille gutten, forteller Torill. Hun føler også skyld for ikke å ha stått opp for barn når kollegaer har tvunget barn til å spise opp maten sin.

– Vi må tenke at vi gjorde det vi trodde var det beste den gangen ut fra kunnskapen vi hadde. Vi må tilgi oss selv det vi har gjort, sier Torill. 

Hun forteller at hun har endret seg fra en autoritær eller utydelig voksen med ovenfra-og-ned-holdning, til å bli en autoritativ voksen som balanserer mellom å være tydelig og varm.

Ikke farlig med gråt

–Vi har en oppfatning av at gråt og sinne er farlig, men det er en uttrykksform, sier Torill. 

Alle barnehageansatte i Bærum kommune har fått økt kompetanse gjennom «Tett på». Det er ikke et kurs, men handler om å bli bevisst på hvor betydningsfull de voksne er i møte med barn og å reflektere over egen praksis. Torill tror den skjerpede aktivitetsplikten kan bidra til at ansatte blir redde for å gjøre feil. Derfor er det viktig at barnehageansatte reparerer ved for eksempel å si til barnet «det jeg sa der var ikke bra for deg», ifølge barnehagelæreren.

–Husk at alle gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger, sier Torill.

Torills råd

Husk at alle gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger.

Det er vi voksne som sitter med muligheten til å gjøre endringer i hvordan vi møter barn. Vi må gå i oss selv for å gjøre endringer.

Tilgi deg selv for det du har sagt og gjort. I dag er vi mer opplyst i forhold til forskning og barns utvikling enn tidligere.

Tre ut av gamle sannheter som at «barn må da tåle» eller «jeg hadde det jo slik».

Be om veiledning og hjelp hvis du synes et barn er vanskelig. Vis sårbarhet.

Når du er stresset og føler deg presset, kan det komme ut fortvilelse som går ut over et barn, men det går alltid an å reparere og si unnskyld til barnet.

Det er den voksne som har 100 prosent ansvar i relasjonen til et barn. Kjenn på hva som er dine triggere, og ta ansvaret for dem. Ikke legg det ansvaret over på barnet.

Powered by Labrador CMS