Turid har ikke tatt på alvor hva erfaringene fra barnehagen har gjort med henne før i voksen alder. Mobbingen påførte henne skam og følelsen av at ingen likte henne.
Turid har ikke tatt på alvor hva erfaringene fra barnehagen har gjort med henne før i voksen alder. Mobbingen påførte henne skam og følelsen av at ingen likte henne.

Krenkelsene i barnehagen har preget Turid Nese i over 30 år

– Jeg har kjent meg alene, verdiløs, usikker og stygg, og har noen ganger tenkt at livet er for vanskelig, sier Turid etter opplevelsene i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg husker følelsen godt. Det var to vikarer som hadde ansvar for barnehagen om sommeren – og de syntes det var morsomt å kalle meg TurDRID. Jeg tror ikke det hadde noen annen forhistorie. Jeg grudde meg til hver gang de skulle lese opp alle navnene. Jeg hadde vondt i magen og følte skam. De andre barna lo og syntes det var gøy, sier Turid Nese (36) fra Jæren i Rogaland.

På dialekten jærsk er «drid» det samme som dritt.

Turid er ikke alene om å ha opplevd krenkelser i barnehagen da hun var barn.

Komiker Dora Thorhallsdottir husker ennå hun var engstelig for å gjøre en feil som kunne føre til at en ansatt i barnehagen ble sint på henne. Caroline Marita Omberg glemmer heller aldri at hun ble truet med solosang da hun gikk i barnehagen.

I vår store temasak om barnehageansatte som krenker barn kommer det frem at en av fem barnehagesaker som mobbeombudene får, handler om at ansatte krenker barn.

Flere ansatte ble med

Turid var fire til fem år gammel da det hele startet i barnehagen.

– De ansatte fikk de andre barna til å kalle meg TurDRID, og barna ble irettesatt når de kalte meg Turid. TurDRID måtte de si, forteller Turid.

Hun hadde lyst til å spørre om de kunne si navnet hennes skikkelig, men turte ikke.

Turid ble gode til å bagatellisere, stenge ting inne og holde ut. Erfaringene fra barnehagen preger henne fortsatt, selv om hun de siste årene har fått utløp for mange innestengte følelser.
Turid ble gode til å bagatellisere, stenge ting inne og holde ut. Erfaringene fra barnehagen preger henne fortsatt, selv om hun de siste årene har fått utløp for mange innestengte følelser.

– Jeg var ikke den som ropte høyest eller stod opp for meg selv, sier Turid og legger til at det var en kjøkkenhjelp i barnehagen som hun følte seg trygg sammen med.

– Jeg følte meg alene. Det var som om det lå et tungt teppe over meg. Et teppe som ble liggende over meg resten av tiden i barnehagen og alle årene på barneskolen, sier Turid.

– Var det ingen som reagerte, ingen som sa ifra?

– Jeg sa det til mor da jeg var liten, men først etter at de som jobbet der hadde sluttet, så hun fikk aldri konfrontert dem med det, forteller Turid. Moren prøvde også å ordne opp ved å snakke med foreldrene, men det hjalp lite, svarer Turid og legger til at hun ikke opplevde at noen av de ansatte gjorde noe for å stoppe mobbingen.

LES OGSÅ: Professor Ingrid Lund: Kjefting er krenkelse

Ble bedt om å holde ut

36-åringen er fra en liten plass på Jæren, der barnehage og skole lå i samme bygg. I klassen på barneskolen var de bare fem elever. Det var flere av de samme som hun hadde gått sammen med i barnehagen, og det var umulig for et barn å komme seg ut av det nedbrytende mønsteret på egen hånd. Rollene var satt, og den fysiske og psykiske mobbingen vedvarte gjennom alle barneskoleårene.

I femte klasse ble det foreslått at Turid skulle bytte skole, men det ble bestemt at hun skulle prøve å holde ut i to år til, frem til ungdomsskolen.

– Jeg hadde ingen tro på at noen ville like meg på den nye skolen uansett, så jeg holdt ut i to år til, sier Turid, som er utdannet sosionom og jobber i fengsel.

Hun sier at det er meningsfullt for henne å føle at hun gjør en forskjell i andre folks liv ved å skape noe nytt: en ny retning, tro, motivasjon eller håp.

– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med å hjelpe folk, sier Turid, som også er mamma til to små barn.

Turid Nese bærer ikke nag til barna som mobbet henne i barnehagen, men forteller at hun ikke synes det var godt nok av de voksne som startet mobbingen.
Turid Nese bærer ikke nag til barna som mobbet henne i barnehagen, men forteller at hun ikke synes det var godt nok av de voksne som startet mobbingen.

Tenkt mange har det verre

På ungdomsskolen kom Turid i klasse med nye folk.

– Jeg hadde ingen venner før jeg begynte på ungdomsskolen. Nå fikk jeg en gjeng jeg tilhørte, og alt ble litt bedre. Men jeg hadde allerede rukket å bli en «unnskyld at jeg er til-person» og syntes selv at jeg var ekkel, kjedelig og stygg, sier Turid stille.

Hun har ikke satt ord på noe av dette før de aller siste årene.

Først da Turid startet på en terapi- utdannelse, begynte hun å reflektere over mobbingen og hvordan dette har preget hennes liv.

– Jeg har ikke tenkt så mye over det før, og kanskje følt at det var litt selvforskyldt. Jeg var kanskje kjedelig og stygg? Jeg kunne sagt høyere ifra, forteller Turid.

Det vet hun i dag ikke er sant.

Jeg hadde allerede rukket å bli en «unnskyld at jeg er til-person» og syntes selv at jeg var ekkel, kjedelig og stygg

Turid Nese

Turid sier at hun er lært opp til å tenke positivt, og har tenkt at erfaringene har gjort henne til den hun er.

– Når jeg har åpnet opp, er det folk som sier at de synes det er forferdelig trist å høre. Jeg har nesten blitt litt forundret. Er det verre enn hva andre har opplevd? har jeg tenkt. Jeg har også ofte tenkt at det finnes mange som har det verre enn meg, forteller Turid.

LES OGSÅ: Elin Aasheim husker også episoden om den rosa muffinsen i barnehagen den dag i dag:– Små ting som kan virke uvesentlige for voksne, er viktige for barn, sier hun.

Skam og ensomhet

Turid har ikke tatt på alvor hva erfaringene har gjort med henne: det at hun ikke ble passet godt nok på – og at ingen stod opp for det lille barnet som ikke bare ble mobbet av barn, men også av voksne som var ansvarlige for at hun skulle ha det trygt og godt i barnehagen. Mobbingen påførte henne skam og følelsen av at ingen likte henne.

– Jeg har kjent meg alene, verdiløs, usikker og stygg, og har noen ganger tenkt at livet er for vanskelig, sier Turid stille.

Hun ble god til å bagatellisere, stenge ting inne og holde ut. Erfaringene preger henne fortsatt, selv om hun de siste årene har satt ord på det og fått utløp for mange innestengte følelser. Turid beskriver seg selv som selvstendig, uredd, tøff, åpen og ydmyk.

– Jeg har kjent meg alene, verdiløs, usikker og stygg, og har noen ganger tenkt at livet er for vanskelig

Turid Nese

– Jeg bærer ikke nag til noen av barna. De var selv barn. Men det var ikke godt nok av de voksne, som sikkert ikke tenker over hvor stor betydning dette har hatt for meg. De første leveårene er sårbare og viktige år, sier Turid.

LES OGSÅ: Den barnehageansatte ville ikke «sladre» på en kollega som krenket et barn, forteller tidligere styrer Margareth Eilifsen.

Hadde ikke egen styrer

Barnehagen Turid gikk i den gangen hadde ingen egen styrer før på 2000-tallet, ut fra det Første steg har funnet frem til. Før det ble både barnehagen og skolen ledet av rektor som en enhet, og denne personen lever ikke lenger. Kommunen inviterte Turid til et møte etter at Første steg begynte å jobbe med saken.

– Det var trist å høre om Turid sine opplevelser i barnehagen. Barn skal ikke oppleve å ha det slik, og det er spesielt ille at det var ansatte som krenket barnet. Vi jobber kontinuerlig for at alle barn skal ha det trygt og godt i barnehagen, sier Waldemar Pettersen, kommunalsjef for opplæring og kultur i Hå kommune, der barnehagen Turid gikk i hører til.

Han forteller at barnehagesektoren i kommunen i dag er veldig opptatt av voksenrollen, og at alle barn skal ha et trygt og godt barnehage- miljø. I kommunens kvalitetsplan for barnehage har de lagt mye vekt på ledelse i alle ledd og barn og psykisk helse.

LES OGSÅ: Nok ansatte og flere barnehagelærere er viktig for å hindre at ansatte krenker barn, mener Ann-Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.

Vil bruke Turids historie

– Alle som jobber i barnehagene våre, skal hjelpe og korrigere hverandre når andre ansatte sier eller gjør noe som er «utenfor boksen» av det som er akseptabelt. Kommunen kan selvfølgelig aldri garantere at barn ikke opplever krenkelser eller ubehagelige situasjoner, men vi kan garantere at vi jobber hver dag for at alle ansatte, styrere og barnehageledelse tar tak i disse hendelsene umiddelbart, sier Pettersen.

Han sier kommunen legger stor vekt på at det skal være kjente og trygge ansatte også i ferieavvikling, slik at barna alltid skal ha et trygt og godt barnehagemiljø.

Turid setter pris på at kommunen kontaktet henne etter at Første steg kontaktet dem om saken. – Kommunen vil bruke historien min for å bevisstgjøre barnehage- ansatte på hvor stor innvirkning ordene man bruker, kan ha på barna, sier hun.
Turid setter pris på at kommunen kontaktet henne etter at Første steg kontaktet dem om saken. – Kommunen vil bruke historien min for å bevisstgjøre barnehage- ansatte på hvor stor innvirkning ordene man bruker, kan ha på barna, sier hun.

Turid er glad for at kommunen tar hennes erfaringer på alvor.

– Jeg setter pris på at de kontaktet meg. Kommunen vil bruke historien min for å bevisstgjøre barnehageansatte på hvor stor innvirkning ordene man bruker, kan ha på barna, forteller Turid etter møtet med kommunen.

– De syntes det var fint å høre min historie som voksen, for spør du et barnehagebarn om hvordan hun har det, vil hun kanskje ikke evne å reflektere over dette, selv om hun opplever noe liknende her og nå. Det er ofte først når du blir voksen, du tar innover deg og forstår hvor mye slike erfaringer kan forme og prege deg, sier Turid.

LES OGSÅ: Barns medvirkning er nøkkelen til at barna har det trygt og godt i barnehagen, sier jurist

Powered by Labrador CMS