Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er viktig at barnehagesektoren, tillitsvalgte og medlemmer i forbundet bruker høringsperioden til å komme med konstruktive innspill til den nye rammeplanen. Foto: Line Fredheim Storvik
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er viktig at barnehagesektoren, tillitsvalgte og medlemmer i forbundet bruker høringsperioden til å komme med konstruktive innspill til den nye rammeplanen. Foto: Line Fredheim Storvik

– Pedagogisk ansvar må tydeliggjøres i den nye rammeplanen

Det må bli tydeligere i den nye rammeplanen hvem som har det pedagogiske ansvaret, mener Steffen Handal.

Lederen i Utdanningsforbundet synes det er mye bra i forslaget.

Høringsrunden

  • Det blir regionale høringskonferanser i regi av fylkesmennene. Utdanningsforbundet har også egne høringskonferanser.
  • Høringsfrist: 20. januar 2017.
  • Den nye rammeplanen gjelder fra barnehageåret 2017/2018.

Kilde: regjeringen.no

– Det ser ut til at forslaget til ramme-plan har en god balanse mellom lek og læring, omsorg og dannelse. Da Stortingsmelding 28. om fornyelse av kunnskapsløftet ble behandlet i Stortinget var det klare vedtak om lærerrollen, som peker på at det profesjonelle ansvaret ligger hos lærerne. Dette er ikke like tydelig i utkast til ny rammeplan. Det må bli tydeligere hvem som har det pedagogiske ansvaret, sier Steffen Handal.

Han mener ansvaret må ligge hos styrerne og de pedagogiske lederne.

 

Kan ikke beordre

– Skal man endre på ting må man involvere lærerprofesjonen. Politikerne kan ikke lenger trampe over profesjonen og beordre dem til det de vil. Vi står i møte med barna. Uten oss blir det lite endring, påpeker Steffen Handal, som representerer over 28.000 barnehagelærere og styrere i Norge. Utdanningsforbundet er fornøyd med at både de minste barna og mangfold er med i rammeplanforslaget. Han påpeker at det ikke var sektoren som ønsket en ny rammeplan, og at forbundet har vært spent på det nye forslaget.

For da den nye stortingsmeldingen for barnehager kom i vår skapte det sterke reaksjoner både fra Utdanningsforbundet og gruppen Barnehageopprør 2016. Utdanningsforbundet var kritiske til utbyttebeskrivelse og ferdighetsmål for det enkelte barn.

– Nå har regjeringen gått bort fra dette, og det er bra. Nå er det grunn til å senke skuldrene, sier Handal. Han gir Stortinget honnør for å gi regjeringen riktig retning, og er glad regjeringen har lyttet og fulgt opp.

– Den gamle rammeplanen var elsket. Vi er spent på hvordan denne blir mottatt, sier Handal.

 

Ikke i mål

Utdanningslederen er også godt fornøyd med hvordan Utdanningsforbundet har jobbet for å påvirke.

– Alle har også merket seg barnehageopprøret. All ære til de som har engasjert seg, Dette er et godt eksempel på at vi er sterke sammen, sier Handal. Han påpeker likevel at sektoren ikke er i mål ennå.

– Det er viktig at våre medlemmer og tillitsvalgte bruker høringsperioden til januar til å komme med konstruktive forslag til endringer, understreker han.

 

Godt forslag

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) synes førsteinntrykket av det nye forslaget er godt: Den er kortere, mer presis og tydeligere. PBL er glad for at områder som overgangen fra barnehage til skole og mobbing er styrket. De mener den vil være et godt verktøy i arbeidet med å utvikle barnehagekvaliteten.  

– Dette er en rammeplan som tydeliggjør kravene til barnehagene og som derfor kan bli et viktig verktøy i arbeidet med å heve kvaliteten, ikke minst i de barnehagene som i dag ikke er gode nok. Det er kommet et nytt kapittel om progresjon som tydeliggjør barns rett til å utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang. Det synes vi er bra, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL.

PBL håper sektoren bruker muligheten til å være med å påvirke planen, og vil selv se nærmere på forslaget og gi innspill til hva PBL mener kan gjøres enda bedre.