Barnehagedebatten trenger ærlighet

For velferdsstaten arbeider med å få frem konsekvensene av privatisering og kommersialisering av norske velferdstjenester, inkludert barnehager. Det er mange med personlig interesse i å tjene penger på velferdstjenester som ikke liker det vi gjør. De bidrar også ofte til å forvrenge vårt budskap.

Vi synes derfor det er synd at Tore Hetland, daglig leder i Fanatunet barnehage SA, i sitt innlegg 7. april også forvrenger, istedenfor å forholde seg til realiteter. For velferdsstaten har aldri kritisert ideell barnehagedrift som Fanatunets og definitivt aldri de som arbeider i barnehagene, uansett eiere. Snarere tvert imot. Vi ønsker derfor å bidra med noen oppklaringer.

Vi kan begynne der Hetland har rett: For velferdsstaten «jobber mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme» i offentlig sektor. Det betyr at vi arbeider for et lovverk som sikrer at alle offentlige midler bevilget til barnehagedrift, kommer barna i barnehagen til gode. Dette er også helt i tråd med Utdanningsforbundets vedtatte politikk om «at offentlige midler og foreldrebetaling i sin helhet kommer barn, elever og studenter til gode». Pengene skal sikre god barnehagedrift, og folk skal kunne stole på at deres skattepenger går til formålet.

Begrepet «velferdsprofitør» er myntet på barnehageeiere som henter ut privat profitt fra drift av offentlig finansierte velferdstjenester som barnehage, og ingen andre. Fanatunet, der Tore Hetland er daglig leder, er en samvirkebarnehage eid av foreldrene, altså en ideell barnehage. 

Ideelle og kommersielle barnehager

For velferdsstaten har over mange år arbeidet for et klart skille mellom slike private ideelle barnehager, og kommersielle barnehager der eierne har profittformål. Dette skillet er svært viktig dersom det skal bli mulig å få et lovverk som sikre gode vilkår for ideell barnehagedrift og at alle midler bevilget barnehagedrift kommer barna til gode. Siden vi ikke har et slikt lovverk per i dag, har ideelle barnehager, som Hetlands, isteden over år tapt i konkurransen med de kommersielle.

For velferdsstaten har vært særlig kritisk til fremveksten av store kommersielle barnehagekonsern. De siste årene har vi blant annet jobbet med å forstå og formidle konsekvensene av at disse konsernene mellom 2019 og 2021 solgte barnehagebygg i Norge for over 14,1 milliarder kroner. Eierne av barnehagene fikk milliardgevinster, mens barnehagene måtte inngå lange og dyre avtaler om å leie byggene tilbake i 25 til 35 år. Det er nemlig ikke ordinær vekst i eiendomsprisene som gir de store gevinstene. Det som gir barnehageeiendommene mest verdi er husleiekontraktene som gir lovnad om stødig strøm av fremtidige skattekroner i tiår fremover.

Denne typen avtaler, som kalles «sale-lease back» er en del av en internasjonal trend der salg og tilbakeleie av velferdseiendom med sikre offentlige leieinntekter tapper driften for midler. Noe Utdanningsnytt også har skrevet om.

Bendelorm-økonomi

Det er konsekvensen av slike systemer For velferdsstaten har kalt bendelormøkonomi. For når eiendomsspekulasjon og finansielle triks tapper midler ut av offentlig finansierte velferdstjenester, har vi ingen garanti for at økte bevilgninger går til bedre barnehagetilbud. Faren er at konsernene og deres eiere «spiser opp» offentlige bevilgninger og foreldrepenger før de kommer barna til gode.

God bruk av felleskapets penger trengs også for å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft, slik Hetland er opptatt av. Ikke minst trengs det for å sikre at det er nok ansatte i forhold til barn. De store kommersielle kjedene har også over år brukt minst penger på bemanning, samtidig som de har hatt stor fortjeneste. De kommersielle barnehagekjedene har generelt hatt lavere bemanningstall i sine rapporter til Utdanningsdirektoratet, enn både andre private og offentlige barnehager. En av årsakene til at det er mindre penger igjen til bemanning er altså salg av barnehageeiendom med dyre tilbakeleieavtaler.

For velferdsstaten har nylig ved hjelp av offentlige etterprøvbare statistikker, laget en oversikt over hvordan barnehagesalgene slår ut på husleie i Bergen kommune, der Hetland holder til. Her fremkommer det at hele 43 av 45 barnehager med husleie på 10 prosent eller mer i 2023, er eid av de fire store kommersielle kjedene Espira, Fus, Læringsverkstedet og Norlandia (som også eier Kidsa). Foruten én har alle disse kjedebarnehagene bygg som er solgt til finansielle eiere med avtale om tilbakeleie i mange år framover.

Tapsprosjekt for fellesskapet

Mens de ideelle barnehagene, som Hetlands, altså driver uten mål om profitt til eierne, driver de store kommersielle barnehagekjedene forretning og eiendomsspekulasjon i en offentlig finansiert sektor. Dette er et stort tapsprosjekt for felleskapet som finansierer barnehagene, og kan også gå ut over både vilkår for de ansatte og tilbudet til barna. Men det en stor gevinst for barnehagekonsernenes eiere, som har blitt blant Norges rikeste og hvor noen etter salgene også har flyttet til Sveits for å minimere skatt.

Hetlands Fanatunet SA hadde ingen husleieutgifter i 2023, i likhet med mange andre enkeltstående, private barnehager, fordi de eier sitt eget bygg. Likevel er mønsteret det samme dersom vi utvider og inkluderer andre byggrelaterte kostnader som finanskostnader og avskrivninger. Da er 44 av 46 barnehager med kostnader på 10 prosent eller mer fra de store kjedene. 42 av disse er tilbakeleie-barnehager. Av de 67 barnehagene med kostnader til bygg på 5 prosent eller mindre, derimot, er kun to fra de store kjedene. Fanatunet SA hadde 3 prosent slike kostnader i 2023.

Den forskjellen vi ser i Bergen mellom ideelle barnehager og særlig de store kommersielle kjedene, gjenspeiles altså også på nasjonalt nivå. I Telemarksforskings rapport til Utdanningsdirektoratet for 2023 står det: «Eierkategoriene med lave personalkostnader har også høyere husleie. Forskjellen er stor i kroner pr. plass.» Mens ideelle barnehager på bygg i snitt brukte 17.449 kroner per barnehageplass i 2023, brukte de kommersielle kjedene nesten tretti tusen kroner i snitt (hhv 29.687 kroner for norskeide og 29.821 for utenlandskeide). Personalkostnadene følger samme mønster. De ideelle brukte i snitt 147.635 per plass i 2023, kjedene langt mindre: de norskeide lå på 130.694 og de utenlandskeide på 121.173 per plass.

Tallene viser altså at barnehager som Hetlands overhodet ikke rammes av vår kritikk. Da er det ekstra synd at han henger seg opp i en forvrengt versjon av vårt arbeid. For velferdsstaten bringer til torgs fakta som bidrar til å forklare noen av utfordringene som barnehagesektoren står i, og da særlig for ideelle barnehager som den der Hetland er daglig leder.