Skolen svikter sitt verdigrunnlag – og elevene merker det

Nye tall fra Ungdata avslører et bekymringsfullt gap mellom skolens verdigrunnlag og elevenes faktiske opplevelser – et gap som truer både trivsel og læring, og som krever handling nå.

Skolens verdigrunnlag, slik det er formulert i gjeldende læreplan, er både ambisiøst og vakkert. Det handler om menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning, skaperglede og demokrati. Det bygger på ideen om å se barna og ungdommene våre som hele mennesker som skal få utvikle seg i et inkluderende fellesskap.

Men det er en voksende avstand mellom disse idealene og virkeligheten for mange i norske klasserom. Tall fra Ungdata-undersøkelsene 2023–2025 som nylig er publisert, følger samme tendens som i tidligere rapporter – mange elever rapporterer at de har det greit på skolen, men det er også en stadig økende andel som rapporterer om det som kan karakteriseres som opplevelse av utenforskap i skolen.

 Stadig flere elever rapporterer om mistrivsel, kjedelige skoledager og en opplevelse av at lærerne ikke bryr seg om dem. En av tre elever gruer seg til å gå på skolen. Det er disse elevene vi ønsker å sette søkelyset på i denne sammenhengen – de mange tusen elevene som ikke synes å finne skolen et godt sted å være.

Skjønnmaling av virkeligheten

Vi har lagt merke til at tolkningen som gjøres av årets resultater på Ungdata-undersøkelsene gir et fortegnet bilde av hvordan elever opplever sitt skoleliv. Som et eksempel kan vi peke på hva Kristiansand kommune og deres folkehelsekoordinator Hanne Tuva Haukom hevder på sine hjemmesider under overskriften «De fleste har det bra» - nemlig at «de fleste ungdommer har det bra.»

Vi vil hevde at den tolkningen i beste fall er en skjønnmaling av virkeligheten. Lenger ned i rapporten fra Kristiansand vises det til at 12 prosent av elevene på ungdomskolen, og 10 prosent av mellomtrinnselevene blir utsatt for plaging, trusler og utfrysning av andre elever minst hver 14. dag.

Dersom vi løfter blikket og overfører denne prosentandelen til å gjelde hele landet, og går ut fra at Kristiansands tall er representative, er det ca. 40 000 elever som blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing i den norske skolen minst hver 14. dag. Kan vi leve med at 40 000 elever har det slik? Og kan vi med denne kunnskapen hevde at vi er fornøyde – slik folkehelsekoordinator i Kristiansand tydeligvis er?

Dersom vi ser på den offisielle rapporten fra UngData 2025, står det blant annet:

«– Selv om ni av ti sier at de trives i skolen, er det likevel mange som har et ambivalent forhold til skolehverdagen, sier Bakken. – Sju av ti kjeder seg og tre av ti gruer seg ofte til å gå på skolen.»

Dersom vi overfører dette til landsbasis, som over, betyr det at ca. 200.000 elever ofte gruer seg til å gå på skolen. Når vi tar oss bryet med å se under og bak tallene som fremkommer, fremstår det som utfordrende å hevde at de fleste har det bra. Veldig mange elever opplever tvert imot skolen som et sted de ikke har det bra.

Fundamentet slår sprekker

Dette er ikke bare tall – det er symptomer på en skole som ikke evner å etterleve sitt lovpålagte samfunnsoppdrag. Når så mange barn og unge ikke føler seg sett, hørt eller verdsatt, er det ikke bare trivselen som svikter – det er selve fundamentet for læring og utvikling som slår sprekker. Og mer alvorlig – det kan bidra til tap av selvtillit, selvrespekt og selvaktelse.

Opplevelse av mangel på tilhørighet, eller ekskludering, at personlige egenskaper ikke anerkjennes, kan føre til utvikling av motstand og motkulturer i ulike former. Umiddelbart er det nok fort å tenke at elever som ikke opplever at deres egenskaper verdsettes i skolen, er de som ikke lykkes i fagene, men det kan like gjerne være elever som i stor grad lykkes med fag, men som savner utfordringer.

Bildet er komplekst, og det er trolig ikke en bestemt gruppe eller type elever. Faren med å oppleve ikke å bli verdsatt for de egenskapene man har er at man søker anerkjennelse på andre måter i andre anerkjennelsesfellesskap – der ens egenskaper og prestasjoner blir verdsatt. I skolen kan det for eksempel være i grupper av elever som skaper uro, elever som velger å unngå å møte på skolen, eller i grupper av elever som ikke trives på skolen.

Skolen må ta sitt verdigrunnlag på alvor

I skolens mandat understrekes det at menneskeverdet er ukrenkelig, skolen skal støtte identitetsutvikling og kulturelt mangfold. Skolen skal være en demokratisk arena der elevene får medvirke. Men hvordan kan det være mulig dersom så mange elever ikke har et godt forhold til skolen?

Skolen må ta sitt verdigrunnlag på alvor. Det krever mer enn festtaler og strategiplaner. Det krever erkjennelse av at mange ikke har det bra i skolen, det krever tid, gode relasjoner, kompetanse og vilje – det siste gjelder spesielt for ansvarlige myndigheter. Det krever at vi bygger skolemiljøer der alle kan kjenne seg hjemme, føle seg verdsatt og anerkjent – dette gjelder ikke bare skolens elever, men også de som har skolen som sin arbeidsplass.

Hvis vi mener at menneskeverdet er ukrenkelig, må det handles deretter. Tallene fra Ungdata viser at mye arbeid gjenstår dersom skolens verdigrunnlag skal oppleves gjeldende for alle.