Digital kompetanse bør fjernes som overordnet målsetning

Digitaliseringsministerens visjon om norsk samfunn som det mest digitaliserte samfunnet i verden, bør ikke innebære enda flere år med digitalisering i skolen, der teknologibransjens forretningsmetoder får sette premissene. 

Den tradisjonsrike industrinasjonen Sverige venter til en anerkjent prototype er utprøvd, før de iverksetter innføring av teknologisk struktur i stor målestokk. Først bør et nytt produkt testes ut, erfaringer gjøres, løsninger og forbedringer finnes, tenker svenskene. 

Digitaliseringen i norsk skole skulle gi et norsk samfunn i omstilling til en mindre oljeavhengig økonomi, et forsprang mot et teknologisk fremtidssamfunn, som i norsk skole skulle være i støpeskjeen. Norge har som eneste land i verden siste 20 år hatt digital kompetanse som overordnet målsetning, likestilt med målsetninger om å lære å lese, å skrive og regne. 

Digitaliseringen har skjedd på teknologibransjens premisser under slagordet «kommet for å bli». Skolen har ikke selv definert hva slags digital kjernekompetanse teknologibransjen skulle tilby skolen. Heller enn å bestemme hva slags kompetanse det digitale kunne tilføre læring, og hva skolen kunne trenge at teknologibransjen tilbød skolen, så har teknologibransjen fått definere og bestemme hva slags digital teknologi de mente norsk skole trengte. 

Svake og fallende resultater for læring i norsk, matematikk og digital kompetanse (!) tilsier at digital kompetanse som overordnet målsetning bør fjernes, og et nytt teknologifag med teknologikompetente lærere etableres. 

Gull ble erstattet med kråkesølv

Kvalitetssikrete lærebøker er erstattet av digitale plattformer som skolen betaler for, men lærerne i praksis har fylt med innhold. Teknologibransjen får kontroll over læremidlene, og vil gradvis kreve mer betaling for at skolen skal bruke digitale læringsmidler lærerne selv i hovedsak har gjort jobben med å gi faglig innhold, uten å få betalt av teknologibransjen. 

Elevers læring vil styrkes, ikke svekkes ved at eksponering for kunstig intelligens skjer i senere stadier i utdanningsløpet. Elevene vil neppe evne å håndtere kontrollproblemet med en teknologi der de har blitt gjort til avhengige forbrukere av tidlige utgaver av kunstig intelligens. 

Det kan være at de av oss med konservative motforestillinger mot ny teknologi, som hele tiden skal være «kommet for å bli», ikke har alle svar på hvordan skolen skal forholde seg til et samfunn som vil bli stadig mer digitalt. Imidlertid, det som i flere hundre år har vært skolens kjernevirksomhet; å gi undervisning for at barn og ungdom skal lære å lese, å skrive, å regne, og å lære å tenke og å skrive samtidig, vil utgjøre også for kommende generasjoner gode utgangspunkt for å mestre arbeidsliv og øvrig tilværelse. 

IKT-bransjen har styrt digitaliseringen av norsk skole 

Datatilsynet har nylig, inspirert av foreldres engasjement i skolepolitikk, påvist at skolen i årevis ikke har beskyttet barn og ungdoms personvern, og at en teknologibransje med tilstedeværelse i skolen har tilegnet seg sensitive personopplysninger. Sensitiv personinformasjon har teknologibransjen med tilgang til skolen anvendt som salgsvare innen øvrig IKT-bransje, som ved algoritmenes hjelp har hatt nytte av sensitive personopplysninger for forbrukertilpasset reklame. 

Datatilsynet har ikke avslørt en glipp fra teknologibransjens side. Tvertimot har Datatilsynet påvist det som er IKT-bransjens forretningsmetoder, der innsamling og videresalg av forbrukerrelevante data fra barn og ungdom er sentralt. Teknologibransjen har lykkes i flere tiår, inntil helt nylig, med å skremme politikere fra å lovregulere IKT-bransjens utøvelse av egne forretningsmetoder i deres tilgang til barn, ungdom og lærere i norsk skole. Politikerne fryktet for ikke å gjøre barn og unge tilstrekkelig digitalt tilpasningsdyktige til et teknologisk fremtidssamfunn som politikerne trodde de var i ferd med å skape, ved å gi teknologibransjen frie tøyler i skolen. 

Norsk skole vil neppe bli den digitale utopien tilhengerne av digitaliseringen av norsk skole har ønsket, men heller bli et eksempel alle land kan lære av feilene til. For å kunne lære av egne feil i digitaliseringen av skolen må norske politikere gjennomføre en granskning av digitaliseringen av norsk skole, som utdyper Datatilsynets granskning av personvern. 

Det er ikke gull alt som glimrer! Det er på tide å velge prototyper framfor utopier!