God sommer til alle lærere som aldri går forbi en brosjyre
Debatt: Det finnes folk som drar på sommerferie for å slappe av. Og så finnes det lærere.
Publisert
De andre kommer hjem med solbrune legger, en kjøleskapsmagnet og kanskje en pose taxfree. Læreren kommer hjem med fem kart, sju brosjyrer, en håndfull skjell, en pose stein, tre gratis plakater, et rutetabellhefte fra en ferjekai og en fast overbevisning om at alt dette en dag kommer til å redde en undervisningstime.
Særlig i grunnskolen er dette en egen folkesport. Lærere kan ikke gå forbi en brosjyreholder uten å få undervisningsglimt i blikket.
En reklameavis? Matematikk, lesing og kildekritikk.
En tom isboks? Sortering, konkreter og muligens et helt stasjonsarbeid.
En litt rar stein? Geologi. Eller i det minste noe å holde imens man forklarer geologi.
Sommerferien er derfor aldri helt fri. Den er bare undervisningsforberedelse med solfaktor.
Familien tror de er på tur. Læreren er på innsamling. «Vent litt, jeg skal bare ta med denne plakaten.» «Denne menyen kan brukes i norsk.» «Dette kartet er jo gull!» Og før noen rekker å protestere, ligger halve turistkontoret i sekken.
Det er lett å le av lærere med skap fulle av «kjekt å ha». Og det bør vi også gjøre litt. For noen av disse skattene blir liggende lenge. Veldig lenge.
Men midt i alt rotet ligger også noe av det fineste med skolen: Lærere som nekter å gjøre undervisningen flat, fattig og ferdigtygd. Lærere som ser muligheter der andre ser papiravfall.
Så god sommer til alle pedagogiske hamstere! Måtte dere finne brosjyrer ingen andre forstår verdien av, kart som er litt utdaterte, men fortsatt pedagogisk forsvarlige, og små gjenstander som med nok fantasi kan kobles til læreplanen.
Måtte familien bære over med dere. Måtte kofferten holde. Og måtte noen snart innse at god undervisning ofte starter med en lærer som ikke klarer å kaste noe som kan brukes til noe.
