– Skjermskrekken i barnehagen kan skyldes uvitenhet og mangel på kompetanse

Digitale verktøy i barnehagen er et tema som skaper både engasjement og usikkerhet. Mange ansatte ønsker kompetanseheving, men vet ikke helt hvor de skal begynne. Hva er greit? Hva er pedagogisk bruk, og når blir det for mye skjerm?

Jeg har merket meg noe en avdelingsleder sa til meg en gang: «Vi prioriterer ikke digitale verktøy, det er så mye annet som brenner!» Har vedkommende sett debattene om skjerm, digitale verktøy og barn de siste årene?

Erfaringer skaper trygghet

Gjennom mitt arbeid som studentassistent i Didaktisk digitalt verksted (DDV) ved Universitetet i Stavanger har jeg sett behovet for digital kompetanse på nært hold. Vi har vært støtte og veiledere for barnehager og skoler som ønsker å bruke teknologi sammen med barn – på en god måte.

Vi har hatt rundt 150 barnehageansatte innom. De som ville, svarte på et spørreskjema, og resultatene var tydelige: De ansatte vil lære. De ønsker å bruke digitale verktøy på en trygg og meningsfull måte. 

Samtidig møter de hindringer – blant annet treg behandlingstid fra kommunene når det gjelder å få installert apper og oppdateringer. Dette skaper frustrasjon: På den ene siden blir ansatte bedt om å bruke digitale verktøy, men på den andre siden får de verken opplæring eller verktøyene de trenger.

Fra skjermskrekk til læringsglede

Mange vet rett og slett ikke hvordan digitale verktøy kan brukes pedagogisk. Det handler ikke om å sette barn foran en skjerm, men om å bruke teknologi som et aktivt redskap for læring og utforskning. Bare én av respondentene i vår undersøkelse var negativ til digitale verktøy, og det virket som det skyldtes uvitenhet.

Skal vi lykkes med kompetanseheving, må vi starte med avdelingslederne. De kan skape endring ut i organisasjonene. Invester i enkle verktøy som iPad, Blue-Bot, Sphero indi og digitale mikroskop. La ansatte utforske, leke og lære sammen.

Digitale verktøy er ikke en trussel – de er en mulighet. Vi må vite hvordan vi bruker dem.