Morten Hiorth.

Møbelsnekkeren ble hedret av kongen

– Det var veldig gledelig, og fullstendig overraskende. Slik beskriver møbelsnekker Morten Hiorth (79), hvordan det var å få Kongens fortjenstmedalje.

Publisert Sist oppdatert

Noen gir seg aldri. Morten Hiorth er en av dem. Han vet hva motgang er, men har likevel reist seg og holdt stø kurs. Før sommeren kom beviset på at innsatsen virkelig er blitt satt pris på. Da ble snekkermester Morten Hiorth fra Bærum tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store, frivillige innsats i hele sin yrkeskarriere for å ta vare på fagutdanningen i møbelsnekkerfaget, styrke fagets status og jobbe for rekruttering. Han var foregangsmann for konkurransene i yrkesfag, og han har siden 1998 vært til stede ved 34 mesterskap, både i Norge og rundt i verden. Flere ganger har han også stilt som dommer i møbelsnekkerfaget.

I vår ble Morten Hiorth hedret med Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for møbelsnekkerfaget.

Det første minnet Morten Hiorth (79) har fra barndommen, er at han satt på farens ramponerte seilbåt med hammer og stemjern for å være med på restaureringen. Da var han i fireårsalderen, og siden har han vært opptatt av de gamle håndverksfagene.

Vi møter Morten under årets skolemesterskap på Mysen. 79-åringen er en selvfølgelig del av miljøet, og har også noen gode råd å dele med deltagerne.

Hadde det i fingrene

Moren Hiorth ble født i 1942, midt under krigen. Da den var over, dro faren til Sandefjord for å se på en liten seilbåt som var til salgs. Det var i utgangspunktet en ny og fin båt, men helt ramponert av tyskerne. Handelen gikk i orden, og båten ble fraktet til Storsand i Drøbak.

– Jeg var fire år og husker at vi kjørte fra Bærum og ned i en DKW pickup. Far ville bygge om dekkshuset, og jeg fikk stemjern og hammer for å være med og hugge ut skivene, sier Morten. Han har vage minner fra denne turen. Senere var de to mye sammen på båten. Det hører også med til historien at moren og søsteren omkom i en bilulykke i 1952.

Faren ledet en bedrift som laget håndverksmøbler, og han konstruerte blant annet en stålrørsstol som kunne legges sammen og fraktes flatpakket til USA eller andre steder. Åtte år gamle Morten var med. Stolene hadde gummistropper som skulle festes med kroker av ståltråd.

– Og jeg laget tusenvis av de krokene, sier Morten. I sjuendeklasse fikk han et hint om at han hadde talent.

– En kamerat ville bygge ei A-jolle på sløyden. Læreren vegret litt, og mente han burde få med seg Morten. Kanskje hadde han sett at jeg var nevenyttig, sier veteranen og smiler i skjegget.

Planen var å gå gymnas, men Morten kom ikke rett inn, så han valgte realskolen.

– En kveld satt far og jeg ved peisen, og jeg ville drøfte med han hva jeg skulle bli. Da svarte han at «Jeg driver nå dette verkstedet», sier han.

Bærum yrkesskole

Da ble det Bærum yrkesskole, mens alle vennene begynte på gymnaset, og tre år i lære i familiebedriften, der det på den tiden var over 50 ansatte. De var mest kjent for å produsere spesiallagede innredninger av utmerket kvalitet. Morten tok svennebrevet, fortsatte senere på Lederskolen for treindustrien og tok mesterbrevet i 1970. På denne tiden tok han også over familieforetaket sammen med Erik Thoresen, og bedriften fikk navnet «Hiorth og Thoresen».

LES OGSÅ: I snart 100 år har Møbelsnekkerskolen på Mysen fôret Norge med fagfolk

Listen er lang over hvor far og sønn Hiorth har hatt en hammer og sag med i spillet. De står bak innredningen på Theatercaféen i Oslo, slik den er i dag, har innredet alle restaurantene og suitene på SAS-hotellet på Holbergs plass og har stått for mye av innredningen i Oslo Konserthus. Det siste husker Morten godt.

– Jeg reiste til og fra Malaysia og forhandlet om materialer. Da jeg skulle ta en siste sjekk på forsendelsen, hadde hele tørkelageret brent ned, og jeg kom til en glødende haug av treverk. De klarte heldigvis raskt å skaffe oss det vi trengte, sier Morten Hiorth.

Historiene fra yrkeslivet er mange og oppdragsliten lang. Det har også vært tunge stunder. Bedriftseieren har vært rammet av konkurs, og det største slaget var da faren begikk selvmord.

Har jobbet for faget

Ved siden av jobben har Morten Hiorth hele tiden stått på med frivillig arbeid. Han har vært medlem av Oslo Snekkermesterlaug siden 1970, har hatt plass i styret siden 1973 og er fortsatt nestoldermann.

– Jeg kom inn som en av de yngste, og er nå den eldste.

Ildsjelen har også vært å finne i svenneprøvenemnda, og kolleger kommer med denne beskrivelsen:

– Dette arbeidet ga han mulighet til å følge tett med i utviklingen av fagopplæringen og lærlingenes faglige nivå. Han forsøkte alltid å motivere og oppmuntre lærlingene, og han hadde høye, faglige krav til hvordan arbeidet ble utført.

Andre organisasjoner der Morten Hiorth har vært aktiv, er Møbelprodusentenes landsforbund og Utdanningsrådet for møbler og innredningsbransjen.

Så kom kokurransene

De internasjonale konkurransene i yrkesfag hadde pågått i mange år da Norge kom på banen på slutten av 90-tallet. Bransjene ville finne ut hva slike konkurranser hadde å si for markedsføringen av fagene. Målene var å høyne statusen, øke interessen og sørge for god kvalitet på yrkesutdanningen. Ungdommen skulle ha noe å strekke seg etter, og de skulle ha mulighet til å skinne.

LES OGSÅ: Jørgen er norgesmester i møbelsnekring

I 1998 bestemte Norge seg for å delta i yrkes-OL i Montreal i Canada, som var året etter. Deltagerne måtte plukkes ut, og det første norgesmesterskapet ble arrangert i Ålesund.

– Uten Morten Hiorts utrettelige innsats fra det første norgesmesterskapet og fram til i dag, hadde møbelsnekkerfaget neppe vært representert i konkurransene, mener kollegene i snekkermesterlauget.

Han har kontaktet kandidater og motivert dem til å delta, overtalt skoler til å være med og stille verksteder til disposisjon og skaffet materialer og oppgaver.

En liste viser at 79-åringen har hatt en finger med i spillet i 22 mesterskap i Norge, og at han har var vært med under 12 store internasjonale konkurranser.

Morten Hiorth er opptatt av at det er viktig å ta vare på de små håndverksfagene for fremtiden.

Veteranen Morten Hiorth liker seg i fagmiljøene, og tar gjerne turen rundt til mesterskapene som blir arrangert.

– Bærekraft er viktig, og da trenger vi fagfolk som kan vedlikeholde eller reparere det vi alt har, sier fagmannen. Og her er det snakk om alt fra klær og sko til inventar, hus og hytter.

Nye prototyper trengs, og materialene må også kunne gjenbrukes så vi ikke ødelegger miljøet, sier Morten. Han mener at de unge ikke må være redde for å velge yrkesfag, der mulighetene til etterutdanning også er større enn noen gang.

Blir ikke arbeidsledig

Morten Hiorth har ingen planer om å gi seg som pådriver i møbelsnekkerfaget, og ellers har han nok å drive med. Han har fortsatt seilbåten etter faren.

– Og så har jeg de siste 30 årene holdt på å bygge meg et altfor stort hus.

På familiefronten har han kone, tre barn og fem barnebarn, så det er liv og røre.

– Hvordan reagerte du da du fikk Kongens fortjenestmedalje?

– Det var veldig gledelig, og fullstendig overraskende.

De andre fagfolkene i bransjen er ikke i tvil om at Morten Hiorth har bidratt sterkt til at opplæringen i møbelsnekkerfaget fortsatt eksisterer. For sin innsats er han også utnevnt til Ridder av den Gyldne Høvel, som er Oslo Snekkermesterlaugs høyeste utmerkelse.

Powered by Labrador CMS