Enighet i KS-oppgjøret: Endte på 4,4 prosent

– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i en tid med stram kommuneøkonomi, sier forhandlingsleder for Unio, Geir Røsvoll i en pressemelding. 

Torsdag kveld, noen timer før fristen, kom Unio, Akademikerne og KS til enighet i årets lønnsoppgjør. Resultatet ble en ramme på 4,4 prosent. Det er det samme resultatet som i frontfaget. 

For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 15 200 og 21 200 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

For ledere er det avtalt et generelt, prosentvist tillegg på 2,8 prosent per 1. mai.

Det er ikke satt av noen pott til lokale forhandlinger i årets mellomoppgjør, alle tillegg i kapittel 4 gis sentralt.

Her kan du lese protokollen med vedlegg

Fikk ikke mer enn frontfaget

Unio krevde opprinnelig å ende over frontfaget, men endte altså på samme nivå. 

– Det viste seg dessverre ikke å være mulig, og noe KS tidlig signaliserte. Kommuneøkonomien er så trang at det ikke var håp om å hente noe ekstra til tross for at vi forsøkte oss på en rekke ulike grep under forhandlingene. Forhandlingene var meget krevende, sier Røsvoll.

Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025, ligger det imidlertid an til at Unios medlemmer får reallønnsvekst. Det var også et tydelig krav fra arbeidstakersiden. 

– Etter flere år med reallønnsnedgang, ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er bra, og svært viktig, sier Røsvoll. 

Han understreker at dette oppgjøret imidlertid ikke vil løse utfordringene i kommunene med å beholde og rekruttere folk til helse og utdanning. 

Store forskjeller

Ifølge Unio tjener kommunalt ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien. Lærere i skoleverket med mer enn fire års utdanning har i snitt over 300 000 mindre i lønn enn de med samme utdanningsnivå i industrien.

– Dette er svært store forskjeller, som selvsagt gjør noe med hvor folk med høyere utdanning velger å jobbe, sier Røsvoll. 

– Situasjonen er kritisk, og da er det behov for helt andre tiltak enn de som tidligere er prøvd. Politikerne må bevilge midler til kommunene slik at de er i stand til å ansette og beholde de folkene de trenger, slik at innbyggerne får de tjenestene de forventer og har krav på. Dagens løsning fungerer ikke, da må det tenkes nytt – og det er et politisk ansvar, sier Røsvoll.

Kan bli storstreik

YS og LO valgte å bryte forhandlingene, og tar oppgjøret til mekling i slutten av mai. Unio har sikret seg en reforhandlingsklausul som betyr nye forhandlinger om de andre partene skulle få noe ekstra i meklingen.

Hvis LO, YS og KS ikke blir enige i meklingeno ligger det an til streik blant LO Kommunes 190.000 medlemmer og YS-medlemmene.

– Vi håper å komme fram til et resultat under meklingen som øker medlemmenes kjøpekraft. Dersom vi ikke kommer i mål, vil vi ta i bruk det kraftigste virkemiddelet vi har. Da blir det streik, sier Mette Nord, som er leder av Fagforbundet og LO kommune. Nord.

Vil endre lønnssystemet

I fjorårets tariffoppgjør krevde Unio at det skulle utredes et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. Partene ble derfor enige om å videreføre det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser som skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kapittel 4, herunder undervisningspersonalet.

– Arbeidet i dette partssammensatte utvalget frem mot hovedoppgjøret i 2026 vil være svært viktig for Unio, sier Røsvoll. 

– Vi må få på plass et langt bedre system, hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig.