Syriske Labiba må ta frisør-utdanningen på nytt

Hun er likevel takknemlig for sjansen hun har fått. Alternativet tør hun ikke tenke på.

Labiba var høygravid med barn nummer to da bombene begynte å falle rundt familien i 2011. De bodde i Syria og holdt ut i fire måneder etter at krigen brøt ut. Labiba glemmer aldri hvordan de løp i smågatene for å unngå bomber. Det var sommer og fryktelig varmt, de hadde verken vann eller strøm. Ansiktet blir lukket når Labiba snakker om de ekstremt vanskelige forholdene. All glede er borte.

– Det var som om vi befant oss midt i en grusom scene i en film, sier Labiba stille.

Familien flyktet til Russland, der Labiba har familie og selv har bodd tidligere. Det var her hun tok frisørutdanningen, hun var ferdig i 2003. I Russland fikk verken Labiba eller hennes syriske ektemann, som er advokat, arbeidstillatelse, og barna fikk ikke gå i barnehage.

– Vi fikk høre at vi hadde bedre sjanse i Norge, og flyktet hit i 2015. Det har vi aldri angret på, sier Labiba.

VIKTIG Å LÆRE NORSK Etter å ha bodd i asylmottak i nord ett år fikk familien på fire bolig i Sandefjord. Mannen tok kurs i muring og jobber i dag fulltid som murer. Sønnene, som nå er elleve og ni år, er fullstendig integrert i det norske skolemiljøet.

– Jeg trodde jeg kunne få jobb som frisør, men så enkelt var det ikke. I Norge er dokumenter viktigere enn erfaring, og det må jeg bare godta, sier Labiba.

– Det var rart å begynne helt på nytt på frisørutdannelsen. Jeg begynte på vg2 på frisørlinja i Sandefjord, sammen med jenter og gutter som var mye yngre og i en helt annen livsfase enn jeg. Men det gikk veldig bra, og jeg lærte i hvert fall norsk.

LES: Rådebank-Hege reddet unge fra selvmord

Labiba snakker varmt om Norge og nordmenn. Hun forteller at familien ble veldig godt mottatt da de kom, og at hun opplever nordmenn som snille og hjelpsomme. Nå ser de frem til å bli norske statsborgere om et snaut år.

Aida Gjølberg, som var Labibas lærer på frisørlinja i Sandefjord, forteller at frisør ikke er en beskyttet tittel i Norge. Hvem som helst kan kalle seg frisør og jobbe som frisør. Ønsker man derimot å jobbe i norsk frisørsalong er bransjen ofte opptatt av at frisøren har norsk svennebrev.

– Dette er fordi vi i Norge har fire års utdanning, en av de lengste frisørutdanningene i Europa. Det er stor forskjell mellom kravene i den norske og flere av de utenlandske utdanningene, forklarer Aida Gjølberg.

HIJAB TIL HINDER Da Labiba skulle finne lærlingplass, gikk det ikke på skinner. Det var flere som virket svært fornøyde med kompetansen hennes, men som ikke ønsket en lærling som bruker hijab. Labiba forteller indignert om hvor respektløst hun synes det er når noen ber henne ta av seg hijaben.

– Det er overhodet ikke aktuelt. Jeg er muslimsk og bærer hijab, går ikke i bikini, spiser ikke svin og drikker ikke alkohol. Alt dette er viktig for min identitet. Jeg respekterer at nordmenn har en annen religion, og forventer respekt tilbake, sier hun med ettertrykk.

Aida Gjølberg forteller at Labiba var en super og dyktig elev faglig og kaller henne en hårkunstner. Hun kvalifiserte seg til frisør-yrkes-NM og tok sølv i langt hår oppsetting.

– Det var allikevel smart av Labiba å velge å ta en utdanning. En del av faget og opplæringen omhandler kunde, kommunikasjon og arbeidsliv. Det er viktig at kunde og frisør er helt sikre på at de forstår hverandre, sier Aida Gjølberg.

Nå er brudepynting noe av det beste Labiba gjør. I tillegg er hun glad i å lage striper. Labiba deler ofte bilder av frisyrene hun har skapt, på instagramkontoen @labiba_hair_stylist.

LES: Elevene på Nesbru vgs. er garantert læreplass

– Som lærling ønsket jeg ikke å jobbe i en arabisk salong, men i en norsk. Jeg bor i Norge og vil lære mest mulig om landet og menneskene som bor her, sier Labiba.

Hun stortrives nå som andre års lærling på Head Frisør på Fritzøe Brygge i Larvik, der hun begynte i juni i år.

KOMMUNIKASJON Marthe Kristine Holst (38) har jobbet i Head Frisør siden 2009 og er Labibas leder. Hun sier at Labiba er så dyktig på alle områder at hun ikke hadde trengt å være lærling. Hun kunne fått stilling som frisør med en langt høyere lønn.

– Jeg vil bestå svenneprøven, slik at jeg får det norske fagbrevet, sier Labiba bestemt.

– Det kjennes riktig og er en trygghet for fremtiden. Jeg føler meg mer sikker på å få jobb med det norske fagbrevet i hånden. Jeg skal opp til svenneprøven til våren og håper å bli ansatt i denne salongen etterpå.

Marthe bekrefter at de gjerne vil ansette seniorlærlingen. Hun lot seg ikke skremme av hijaben da Labiba søkte lærlingplass. Det første hun undersøkte, var norskkunnskapene.

– Vi har mange eldre kunder, og har erfart at de ikke ønsker å snakke noe annet enn norsk med frisøren sin. Mange føler det litt privat å få stelt håret, og det er absolutt nødvendig at kundene føler seg trygge. Før jeg i det hele tatt kunne vurdere Labiba, måtte jeg være hundre prosent sikker på at hun kunne kommunisere på norsk. Det kan hun. Det er bare noen få ganger jeg blander meg, for å unngå misforståelser.

Da Labiba tok med iPaden og viste Marthe noe av arbeidet sitt, var lederen solgt. Marthe hadde aldri sett så proffe oppsetninger og forsto raskt at Labiba kan trylle med hår.

– I tillegg er hun ekstremt bevisst og målrettet. Hun vet hva hun vil oppnå, og gir seg ikke før hun har kommet i mål. En moderne, kul, ung kvinne, som ikke krever noen form for særbehandling. Labiba smiler også med øynene. Det var viktig at hun ikke så streng ut under hijaben da vi alle måtte bruke munnbind. For meg og våre kolleger har hijaben aldri vært noe problem. Fra kundene har jeg bare hørt skryt om Labiba, aldri et vondt ord, sier Marthe og smiler til seniorlærlingen.

– Jeg tror vi står oppi noe spennende når det gjelder endring av holdninger til at frisører bruker hijab. Frisøren trenger nødvendigvis ikke vise sitt eget hår for å være dyktig til å behandle andres hår, sier læreren på frisørlinja i Sandefjord.

– Jeg opplever at holdninger rundt dette har endret seg en del på de siste to årene. Kanskje har Labiba vært med å bidra til en holdningsendring rundt dette?

UTENLANDSK NOKUT har det operative ansvaret for godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Målet er at godkjenningsordningen skal komme arbeidstakere, arbeidsgivere og resten av samfunnet til gode. Ordningen ble etablert i 2016, og den omfatter i dag til sammen 19 ulike kvalifikasjoner fra Polen, Tyskland, Estland, Latvia og Litauen. NOKUT og Kunnskapsdepartementets plan er å gradvis utvide godkjenningsordningen til å omfatte flere land og kvalifikasjoner.

Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring innebærer en faglig godkjenning. Det betyr at NOKUT utreder opplæringen og sammenligner den i nivå, omfang og faglig innhold med den norske videregående opplæringen i det aktuelle faget. En godkjenning innebærer at kvalifikasjonen vurderes som sidestilt med et norsk fag- eller svennebrev.

Søkere fra land utenfor landene som er omfattet av ordningen vil, ved ønske om å oppnå norske fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse med vitnemål, måtte kvalifisere gjennom ordninger som finnes i det videregående opplæringssystemet i Norge. Dette forvaltes av utdanningsavdelingene i de respektive fylkeskommunene.

Labiba Magharbi er muslim og bærer hijab. Frisører som skjuler sitt eget hår når de er utenfor hjemmet, kan selvsagt være dyktige med andres hår, mener hun. Labiba forventer ikke særbehandling, bare respekt.

Marthe Kristine Holst sier at Labiba Magharbi kan trylle med hår. Hun er helt rå på oppsetninger og elsker å pynte bruder.

På Kalnes videregående går fembarnsmoren Marifats drøm i oppfyllelse