Som barnehagelærere og studenter må vi ha rett til å ytre oss kritisk, uten frykt for represalier. Vi må tørre å ta plass i debatten for en bedre barnehage, mener barnehagelærerstudent og leder for pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Frank Bræin. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Som barnehagelærere og studenter må vi ha rett til å ytre oss kritisk, uten frykt for represalier. Vi må tørre å ta plass i debatten for en bedre barnehage, mener barnehagelærerstudent og leder for pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Frank Bræin. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

– Barnehagelærerne må tørre å ta plass i debatten

Som barnehagelærere og studenter må vi ha rett til å ytre oss kritisk, uten frykt for represalier. Vi må tørre å ta plass i debatten for en bedre barnehage.

Publisert

Det stormer. Det stormer rundt læreren i barnehage og skole. I debattene om lærerprofesjonen, om læreres rett til ytringsfrihet, om å bryte en taushetskultur i skole og barnehage, om å gi lærere tillit. I midten av denne stormen står barna. De som gjør det hele verdt det. Barna som gir lærere mot til å stå i uværet, bråket og stormen. Barna som lever livene sine i barnehagen og som ikke kan velge å gå når det stormer som verst.

Denne artikkelen kan du også lese i Første steg nummer 3 2018

 

Barnas beste

Er det ikke barns beste som driver oss? Jeg tror det. Og ansvaret vi påtar oss idet vi trer inn i lærerprofesjonen og dens fellesskap. Der vi kan løfte blikket for å se helheten, hverandre, mangfoldet og fellesskapet. Og så må vi tørre å bruke hverandre og stå sammen i kampen for en bedre barnehage, for barna og for hverandre. Lærere og ledere i barnehage og skole forplikter seg til en profesjonsetisk plattform, et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. I denne plattformen finner vi blant annet at profesjonen skal vise mot og være tydelige målbærere av samfunnsmandatet vårt, der vi skal bruke ytringsfriheten og si fra når vi opplever faglige og etiske uforsvarlige tilstander.

 

Mulighet til å ytre seg kritisk

Dersom barnehagen skal være et sted for demokratisk deltakelse, slik rammeplanen sier (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 8) må profesjonsutøverne selv ha muligheten til å ytre seg kritisk, uten frykt for represalier eller utestengelse. Som student er det godt å se et fellesskap som støtter hverandre og som står opp for barna. Det gir meg håp om at det er mulig å endre strukturer, og at det nytter å bruke stemmen. Vi må tørre å ta plass i debatten, enten vi er barnehagelærere, eller studenter. Vi må tørre å stå for noe, og vi må være stolte av jobben vi skal ut å gjøre. Som student har jeg erfart at det nytter å si ifra, og det nytter å ta litt plass for det man tror på. Og det aller viktigste er kanskje at man alltid står sterkere sammen. Derfor tror jeg på profesjonsfellesskapet, og kraften som ligger i muligheten til å organisere seg, enten det er i en studentorganisasjon eller en fagforening for arbeidstakere.

 

Lett å miste motet

Det kan være lett å resignere og miste motet når verdiene våre utfordres, og det stormer som verst. Da må vi huske på fellesskapet, og at vi ikke står alene. Når jeg tenker på mot, liker jeg å tenke på hvordan Per Fugelli snakket om mot. Håpefullt og lekent, kritisk og drømmende gir han motet kraft.

«Mot er den dyd som kan stimulere de milliarder udrømte drømmer, utenkte tanker, ikke-følte følelser, ikke-skapt kunnskap og ugjorte handlinger som bor inne i hvert eneste menneske. Bare ved å leke og herje med sannheten, bare ved å tenke fantastisk kan vi åpne for radikal ny erkjennelse.»

 

LITTERATUR

  • Rammeplan for barnehagen (2017)
  • Per Fugelli, Aftenposten, Norge er blitt et feigt land, 05.02.14: aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4dXjG/Norge-er-blitt-et-feigt-land
  • Lærerprofesjonens etiske plattform: utdanningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/profesjonsetikk/larerprof_etiske_plattform_a4.pdf).

 

* Frank Bræin er barnehagelærer og leder for pedagogstudentene i Utdanningsforbundet