Historisk lærerstreik i Estland

Forliket innebærer at staten bevilger til sammen 5,7 millioner euro til økte lærerlønninger.

Estland har rundt 25 000 lærere. Dette var den første større lærerstreiken i landet, skriver nettmagasinet Estonian World.

Lav lønn og overtid var hovedårsakene til at mer enn 10.000 lærere gikk ut i streik, før den ble avsluttet, skriver nettmagasinet. Mange lærere i Estland tjener mindre enn 2000 euro i måneden før skatt. 

Halvparten av fagforeningens krav 

Historielæreren Alla Vinitsenko fikk med streiken lønnsøkning på 34 euro i måneden.

- Med inflasjon dekker € 34 ikke engang en tur til supermarkedet, sa Vinitsenko til Estonian World. 

– Arbeidstid og forventninger skal være i tråd med lærerlønna. For øyeblikket er den ikke høy nok for det som forventes av oss. Det er en illusjon at vi jobber 35 timer i uken, sier hun. 

De 5,7 millioner euroene er omtrent halvparten av hva fagforeningen opprinnelig hadde krevd. 

Talsmann for fagforeningen Janno Isat sa at han forsto at noen lærere var skuffet over at deres lønninger bare ville øke med 17 euro i måneden. 

19. februar vil fagforeningene og utdanningsdepartementet begynne kollektive forhandlinger for gradvis å heve lærernes gjennomsnittlige brutto månedslønn til 120 prosent av landsgjennomsnittet innen 2027. 

Én av fire lærere i fagforening 

I løpet av syv arbeidsdager lot rundt 70 prosent av alle lærere være å møte opp på jobben. Det førte til at titusenvis av barn og unge fra barnehage til 12. trinn, og mange av foreldrene deres, måtte holde seg hjemme. 

Ifølge Isat er omtrent én av fire lærere i Estland medlem av en fagforening. De streikende lærerne får  økonomisk støtte fra streikefondet fra og med sjette dag, halvparten av lønnen med tilbakevirkende kraft, sier han. 

I 1992 var over 90 prosent av alle arbeidstakere fagforeningsmedlemmer. Nå er tallet for Estland bare seks prosent, ett av de laveste for fagforeningsmedlemskap i alle OECD-land.

Utdanningsforbundet har brukt 400 millioner kroner på streik på to år

Tyske lærarar krev 10,5 prosent lønnsauke