Streikemarkering med de streikende i PBL-barnehagene foran Stortinget og PBL sine lokaler i oktober i fjor.
Streikemarkering med de streikende i PBL-barnehagene foran Stortinget og PBL sine lokaler i oktober i fjor.

Utdanningsforbundet har brukt 400 millioner kroner på streik på to år

Men fortsatt har forbundet 1,2 milliarder kroner i streikefondet. 

Publisert Sist oppdatert

Tallene ble lagt frem under Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm i starten av november.  Sentralstyremedlem Bente Haug, som innledet til saken, viste til at det i løpet av den siste landsmøteperioden, som strekker seg tilbake til 2019, har det vært tre streiker. 

Alle tre, to streiker for lærere i skolen og en for lærere i barnehagen, gikk av stabelen i 2021 og 2022.  Til sammen tappet de konfliktfondet i Utdanningsforbundet for 400 millioner kroner. 

Men med unntak av 2022, da det var store streikeutbetalinger og et relativt svakt år i finansmarkedet, har likevel ikke fondet krympet i løpet av fireårsperioden.

«For perioden samla går fondet om lag i balanse. Rekneskapsverdien var om lag 1 130 mill. kroner ved årsskiftet.», heter det i saksframlegget til landsmøtet. 

Større overføringer

I årsregnskapene til forbundet framgår det at konfliktfondet hadde et overskudd i 2019 på 126 mill. kroner, 107 mill. kroner i 2020, 48 mill. kroner i 2021, og et underskudd på 292 mill. kroner i 2022.

Avkastningen fra fondet har vært god i alle årene unntatt 2022. All avkastning har gått med til streikeutbetalinger, slik at konfliktfondets samlede resultat over disse fire årene er om lag 0.

– Selv om det har vært store utbetalinger i forbindelse med streikene har ikke fondet gått ned i verdi. Renteinntektene og aksjefondene våre har gått opp, vi har brukt mindre penger i perioden på grunn av pandemien og det gjør også at vi har mer penger. Det har gitt grunnlag for større kontingentoverføringer til fondet. Vi har et fondsstyret som sikrer at pengene blir riktig forvaltet, sier sentralstyremedlem Bente Haug.

Full lønn

Ved utgangen av 2022 har Utdanningsforbundet 1,2 milliarder kroner plassert i ulike fond. 

Og selv om sentralstyret anbefalte å opprettholde overføringene til konfliktfondet på 4 prosent av inntektene også fremover, bestemte landsmøtet å redusere overføringene til tre prosent. 

– Jeg personlig synes det var en dristig avgjørelse av landsmøtet. Tidene vi er inne i er usikre og det er en trygghet å ha et solid fond, sier Haug.

Når lærere i Utdanningsforbundet streiker får de 100 prosent lønn fra forbundet. Bente Haug sier at det ikke har vært en diskusjon om den ordningen. 

–  Alle som er organisert i Utdanningsforbundet har den tryggheten at de får 100 prosent lønn ved en eventuell konflikt. Det er en av godene ved å være hos oss, sier Haug.

 

Powered by Labrador CMS