Digitalisering i skolen: Brett og bok – ja takk!

Kunnskapsministeren la nylig frem en ny digitaliseringsstrategi for skolen. Gode læremidler skal måles på pedagogisk kvalitet, ikke formatet - brett eller bok. Det er IKT-Norge svært glade for og ønsker et tett samarbeid om strategien i årene som kommer.

Digitale læremidler og læringsressurser av høy kvalitet er avgjørende for elevenes læring, motivasjon og mestring. I strategien står det: «Forskning viser samlet sett at bruk av digitale enheter og læremidler har en moderat positiv effekt på elevenes læring, og at denne effekten øker med alderen».

Gode signaler fra kunnskapsministeren

Vi gleder oss over at regjeringen skriver: «Når læring er det overordnede målet, må det være like greit å bruke nettbrett eller datamaskin, som mer konvensjonelle metoder». Og videre: «Regjeringen har ambisjoner om å gi lærere tilgang til et godt utvalg læremidler og læringsressurser, trykte og digitale, som gir dem valgmuligheter i sin pedagogiske praksis.»

Det er altså pedagogiske vurderinger som skal ligge til grunn for lærernes valg av læremidler, ikke din eller min svogerforskning.

Kunnskapsminister Tonje Brenna viser vei i skjermdebatten. «Begrensninger av skjermbruk bør ikke gå ut over det pedagogiske arbeidet med digitale løsninger i skoletiden. Det er ikke skolens ansvar å regulere elevenes bruk av skjerm på fritiden, men skolen må ha gode pedagogiske begrunnelser for skjermbruk i skoletiden, og god dialog med foreldrene om hvilke valg skolen tar».

Men vi er ikke uten bekymringer for Skole-Norge. Hvordan skal vi sikre et mangfold av ulike læremidler som lærerne kan velge fra?

Må minske de digitale forskjellene

“Det er en tendens til at de store leverandørene øker sin dominans i markedet og det er mer utfordrende for små leverandører å etablere seg. Utfordringer knyttet til markedsdynamikken er i politikernes bevissthet. Regjeringen melder at de vil legge til rette for at også markedsutfordrere skal lykkes. Men, dagens regjering har kuttet Udirs støtteordning “Teknologiske skolesekken”, en populær ordning blant de 258 kommunene som brukte den i 2021. Pengesekken ser dermed foreløpig ut til å være snørt igjen. En strategi med gode intensjoner, uten noen egentlige løsningsforslag er krevende. Det er uvisst for oss hvordan myndighetene tenker vi skal få sikret et godt og velfungerende marked. Kommune-Norge som har fått nye læreplaner og trenger en måte å få et mangfold av digitale læremidler, som passer akkurat deres elever. Dette er grunnen til at Norge trenger et velfungerende marked med tillit til at de beste digitale læremidlene når våre elever.

Også på utstyrssiden har vi en vei å gå. Utdanningsdirektoratets GSI-data viser at ca. 10 prosent av norske 10-åringer mangler brett eller bærbar PC til undervisningen.

I strategien står det: ... skoleeiere melder at (den digitale) infrastrukturen ikke er god nok til at lærerne kan bruke et bredt spekter av digitale løsninger og virkemidler. Og at «Ustabilt nett og nettverk med lav kapasitet er blant de utfordringer som nevnes» Videre står det at ... «det er behov for bedre kunnskap om kostnader knyttet til anskaffelser, drift, oppgraderinger og kompetanseutvikling.»

Et kunnskapsgrunnlag er viktig å få på plass. Men vi vet mer enn nok til å kunne tette digitale hull i skolenes veibaner og styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Vi vet at kommuneøkonomien er hardt presset og at innhold på nettbrett og læreres kompetansepåfyll ikke alltid vinner i kampen når de må måles opp mot andre helse- og omsorgsoppgaver.

Tilgang til digital teknologi kan forsterke forskjeller mellom ressurssterke og mindre godt stilte elever. I Norge, hvor fellesskolen står sterkt, vil elevens digitale kompetanse likevel være noe avhengig av hvor man bor i landet. Alle unger skal forberedes til et framtidig arbeidsliv med teknologi vi i dag ikke kjenner. Vi må huske på ikke å trekke opp stigen for noen.

Kunstig intelligens må kultiveres

Vi er glade for at man har viet mye oppmerksomhet til kunstig intelligens (KI) i skolen. Den transformerende kraften som KI har må både tøyles og kultiveres. Heldigvis har vi mange lærere som er utforskende og allerede integrerer ChatGPT og annen generativ KI inn i sine undervisningsopplegg. Individuell tilrettelagt undervisning vil kunne bli en sannhet om vi bruker kunstig intelligens riktig.

Kunstig intelligens, personvern og universell utforming er alle pilarer som må løses til det beste for de fleste og med eleven i sentrum. Vi i IKT-Norge stiller oss bak mange av problematiseringene som gjøres i strategien.

Les også: Det er så mye digitalt uvett i skolen

Vi har nå fått en helhetlig og overordnet strategi som synliggjør det viktige samarbeidet mellom stat og kommune. Men strategien som ble lansert er fylt med om lag 40 tiltak som skal «utrede», «arbeide for» eller «vurdere». Vi skulle ønsket oss mer konkrete oppgaver, som ble fulgt opp av ressurser nasjonalt og lokalt. Vi tar derfor til orde for et tett samarbeid med myndigheter og kommuner. At leverandørnæringen kobles på når erfaringsutveksling og utvikling skal skje.

Norge har en unik næringsklynge innen læringsteknologi (EdTech) med lokomotiver som er ute i verden som feks Inspera, Its Learning, Ludenso og Kahoot. IKT-Norge har selskaper som lager innhold til brett og til bok, software og hardware. Et velfungerende marked og tett samarbeid med skolen hjemme gir økte muligheter for elever verden over. Vi har derfor en bønn til myndighetene: - Bruk oss!