Hilde Eskild.
Foto: Sondre Transeth
Da elevene mine fikk beskjed om at skolen skulle stenges under covid, satte de på Abbas «Dancing Queen»
Petit: Men da de skulle gå hjem, var det flere som gikk langsomt ut av klasserommet. Når kommer vi tilbake?
I romanen «Det gyldne evangelium» av Gabriel Scott tar St. Peter og Vårherre seg en tur ned på jorda. St. Peter er ikke fornøyd med tingenes tilstand.
Ett
av problemene er at jorda er for liten, mener han. Menneskene snubler i
hverandre, irriterer hverandre og begynner å krangle og slåss. Han foreslår at
Vårherre skal tørke ut et par hav.
Mens
St. Peter legger ut om dette, sitter Vårherre og ser seg rundt. Det er ikke et
eneste menneske i sikte, men så kommer en flokk slåttefolk gående. De prater og
ler. De synger. Så arbeider de sammen. Noen slår kornet mens andre binder det i
nek.
«Menneskene
liker hverandres selskap», smiler Vårherre. Han påpeker også at de aller fleste
lærer seg å leve med hverandre. «Verden ville ikke bli bedre om den var så stor
at menneskene aldri møttes. Menneskene klumper seg sammen uansett, for
mennesker trenger mennesker.»
For
fem år siden stengte Norge ned. 12. mars 2020 ble det strengt forbudt å klumpe
seg sammen. Da elevene mine fikk beskjed om at skolen skulle stenges, satte de
på Abbas «Dancing Queen» og slo seg helt løs. Min kollega og jeg satt bak i
klasserommet og så på at de danset og lo foran tavla.
Men
da de skulle gå hjem, var det flere som gikk langsomt ut av klasserommet. Når
kommer vi tilbake? Tenk om jeg glemmer alt jeg har lært! Hvordan skal jeg
forstå oppgavene når du ikke kan si dem til meg? Er skolen stengt hele dagen?
Kommer du til å være her?
12.
mars 2020 var starten på en periode der vi ble minnet om hvor mye det å møtes
betyr for oss. Vi trenger å klumpe oss sammen. Vi liker å gi dem vi ikke har
sett på lenge en klem. Vi liker å rekke hånda ut mot våre medmennesker, og at
den blir tatt imot og klemt av en annen hånd. Vi liker stappfulle dansegolv,
idrettsarrangementer og kulturarenaer.
Vi
liker hverandre. Ikke hele tiden, men stort sett. De aller fleste av oss innser
at vi i det store og hele har en god hverdag der vi drar lasset sammen med
mange andre. For det er når vi er sammen at vi får det til. Når vi spiller på
lag, blir summen av det som skjer større enn antall samarbeidspartnere.
Dette
må vi holde fast ved i en tid der krig og polarisering har fokuset i alle
nyhetssendinger. Dette må vi holde fast ved når vi mister motet og blir redde
og synes verden blir mørk.
Verden
er best når mennesker møtes.
Mennesker
trenger mennesker.