Skal bare noen barn få hjelp ved en atomulykke?

Norske myndigheter har kjøpt inn jodtabletter som skal deles ut til barn og unge dersom vi opplever en stor atomulykke. Hensikten med tablettene er å forebygge at barna våre får kreft i skjoldbruskkjertelen etter eksponering for radioaktiv stråling. Fristen for å ta slike tabletter kan være så kort som fire timer, derfor har kommunene planer for å dele ut tabletter til barn og elever i skoler og barnehager.

Dessverre har de fleste kommuner lagt opp til et system som betyr at bare noen av barna vil få denne nødvendige beskyttelsen. Det er svært uheldig.

De fleste kommunene baserer seg på at foreldre eller foresatte aktivt må samtykke ved skolestart hvert år. Det skjer på forskjellige måter, som å signere på en liste eller logge seg på en nettside. Det høres kanskje greit ut, men erfaringen er at så mange som mellom fem og ti elever i en klasse har foresatte som ikke har svart på dette. Skolene purrer og følger opp, men mange når de likevel ikke frem til. Da melder spørsmålet seg: Hva skal lærere gjøre den dagen ulykken har skjedd og medisinene må inntas i en fart? Vi kan ikke ha en situasjon der læreren må velge å utsette noen barn for fare.

Det er lett å gjette hvilke barn som ikke vil få medisinene. Det gjelder der foresatte enten ikke mottar informasjonen, ikke leser den, ikke forstår den, ikke lykkes med elektronisk godkjenning eller putter en signert bekreftelse i skolesekken som ikke når frem til riktig person på skolen. Vi mener at hvis en slik situasjon skulle oppstå, vil lærerens fremste forpliktelse være å beskytte elevene.

Les også: Helsedirektoratet ber kommunene gjennomgå jod-beredskapen

Dagens regler bidrar altså til sosial ulikhet i helse, men de kan heldigvis enkelt forbedres! Kommunene kan ganske enkelt gå over fra samtykke til reservasjonsrett – altså gi tabletter til alle barn hvis foresatte ikke har aktivt reservert seg. En endring vil til og med spare både arbeid og kostnader i skoler og barnehager. Helsedirektoratet bekreftet i mars 2022 at reservasjonsrett er i orden, også juridisk og ikke bare moralsk.

Vi oppfordrer derfor alle kommuner til å legge om fra aktivt samtykke til reservasjonsrett. Dette enkle tiltaket kan kanskje redde mange barn fra kreft. En omlegging vil også gjøre det lettere å identifisere de få foresatte som takker nei fordi de ikke har tillit til informasjonen og anbefalingene som gis. Disse foreldrene bør heller følges opp med informasjonstiltak fra helsemyndighetene. Under pandemien så vi hvordan målrettet informasjon kan skape tillit og øke kunnskapen om viktige tiltak.

• Dette innlegget har også vært publisert hos Kommunal Rapport 3. januar 2003.