Empty article - Title
For å forhindre mobbing og utenforskap må barnehagepersonalet være nærværende og observante i leken ute og inne skriver forfatterne av denne artikkelen fra Spesialpedagogikk.
For å forhindre mobbing og utenforskap må barnehagepersonalet være nærværende og observante i leken ute og inne skriver forfatterne av denne artikkelen fra Spesialpedagogikk.

Barnehagebarn, mobbing og utenforskap – du ser det ikke før du tror det!

Fagartikkel: I denne artikkelen får du kunnskap og konkrete metodiske tips til hvordan du kan hjelpe barn som har vansker med å få delta i leken og samværet med de andre barna i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Forskning viser at utenforskap ofte starter i barnehagen. Nå er dette tatt på alvor, og barnehagen har fått et nytt regelverk. Vi ønsker i denne artikkelen å se på tiltak for å legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø i barnehagen for alle barn.

I januar i år ble barnehageloven revidert, og det ble blant annet lagt til et nytt regelverk som omhandler barnehagemiljøet. De nye bestemmelsene skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. Det nye i loven er at personalet har både plikt til og ansvar for å følge med på hvordan alle barn har det når de er i barnehagen, og at de må å gripe inn, undersøke forholdene og sette inn tiltak hvis de oppdager at et barn ikke har det bra.

Alle som jobber i barnehagen, skal melde fra til styrer, og styrer må påse at det lages en skriftlig plan for hvordan barnet skal få det bedre. Barnehageeier har ansvar for å påse og legge til rette for at reglene følges, og at barnehagen oppfyller kravene i loven. Dette er helt i tråd med det regelverket som skolen har.

Professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder Ingrid Lund har vært en ivrig pådriver for de nye lovbestemmelsene (Utdanningsforbundet, 2020). Hun mener det nå blir lagt større og tydeligere ansvar på styrerne for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø.

Mange barnehager har jobbet godt med et inkluderende læringsmiljø fra før, og for dem vil ikke lovendringen utgjøre en betydelig forandring, men snarere en justering. For de barnehagene som har lent seg tilbake, og som ikke har utviklet en tilbakemeldings- og samarbeidskultur, vil de nye lovbestemmelsene medføre merarbeid. I disse barnehagene må det også jobbes med en bevissthet om voksenrollen siden det i loven er de voksnes ansvar og rolle som er tydeliggjort.

Krever nytenking

De nye endringene gjør at personalet har fått tydeliggjort sitt ansvar for å tilrettelegge for gode rutiner og strukturer. Det er viktig at det skapes en kommunikasjonskultur som bærer preg av åpenhet, raushet og tydelige forventninger. For å være helt spesifikk handler dette mye om å være oppmerksom og nærværende i den frie leken både ute og inne.

Personalet må involvere seg i barna og se spesifikt på hvordan de inkluderer eller ekskluderer hverandre i leken. Det er viktig å se gruppen som helhet og samtidig ha evnen til å se hvert enkelt barn. Personalet hjelper ikke barnet hvis de kun er til stede som «vakt» ute i frileken. Det kreves mer enn å telle barn. Et barn som er utenfor i en lek, trenger at personalet støtter og veileder barnet inn i leken sammen med de andre. En skulle kanskje tro at det å leke sammen i barnehagen er en selvfølge for alle barn, men det er det ikke. Det er derfor viktig at barna blir veiledet i leken med andre barn, slik at de etter hvert greier å komme inn og delta i leken på egen hånd.

Et barn som er utenfor i en lek, trenger at personalet støtter og veileder barnet inn i leken sammen med de andre.

Krenkelser

Begrepet mobbing eller krenkelse har ikke vært mye brukt i barnehagen. Det snakkes om at barn ikke får være med i leken, erting, at barn dytter, og at barn biter hverandre. Det snakkes også om at barn utagerer, og at noen barn er forsiktige. De ordene vi bruker, er styrende for hvordan vi tenker om barn, altså våre holdninger til barn. Dette legger også føringer for hva vi legger merke til, og i neste omgang virker dette også styrende for hvordan vi reagerer og handler overfor de ulike barna i barnegruppen.

Det har i den senere tiden vært mye oppmerksomhet rundt mobbing og krenkelse, særlig i skolen, men nå også i økende grad i barnehagen. Politikere, fagfolk og forskere har begynt å snakke om mobbing eller mobbeatferd også i sammenheng med barnehagen. Mange i barnehagemiljøene har blitt overrasket over dette og har også stilt seg spørrende til om vi i det hele tatt kan snakke om krenking og mobbing i forbindelse med barnehagebarn. Men uansett hva man kaller det, hvordan det viser seg, og hva som kan være bakgrunnen, er det helt nødvendig at barnehagepersonalet setter inn tiltak der de observerer at et barn ofte blir ekskludert fra lek og samhandling med jevnaldrende.

Frida

Vi har valgt å benytte et case for å illustrere hvordan Frida på fem år opplever sin barnehagehverdag. Selv om hun kanskje ikke blir utsatt for det vi kan kalle mobbing, blir hun av ulike grunner stengt ute fra leken med jevnaldrende, noe som kjennes vondt og krenkende.

Frida begynte i barnehage da hun var ett år. Hun gikk de to første årene på en småbarnsavdeling og startet i ny barnehage da hun var tre år. Frida og foreldrene hadde da flyttet fra en bydel til en annen. På avdelingen hvor Frida går nå, er det tjue barn i alderen tre til seks år. Det er sju treåringer, seks fireåringer og sju som er fem år. Frida er snart fem år. I de aller fleste situasjoner får barna velge fritt hvem de har lyst til å være sammen med.

Personalet på Fridas avdeling har sett at hun går mye for seg selv. Flere av de voksne både på hennes og andre avdelinger har også rapportert at de har sett at Frida er mye alene i uteleken. De har drøftet dette på avdelingsmøtet. Pedagogisk leder Siri skal derfor ha et kontaktmøte med foreldrene til Frida. Der vil hun ta opp med foreldrene hva de har observert i barnehagen, og at de er bekymret for at Frida kanskje ikke har det helt bra. De har sett at Frida er mye for seg selv, særlig når alle er ute etter lunsj, og gjerne frem til barna blir hentet. Hun oppleves som en streifer som ikke aktivt deltar i leken med de andre barna.

Barn som faller utenfor i lek og samspill

I løpet av den tiden et barn oppholder seg i barnehagen en vanlig dag, skjer det svært mye. Deler av dagen er strukturert med aktiviteter til faste tider og på faste dager. Det er faste måltider og samlingsstunder hver dag, og det er også formingsaktiviteter, førskolegrupper, turer ut av barnehagen og lek ute og inne. Mye skjer, og det er ikke lett for personalet å få med seg alt som foregår. Derfor trengs det at man er bevisst på og legger en plan for hva det er viktig å observere.

I barnehager rundt om i Norge er det flere barn som faller utenfor det sosiale fellesskapet. De får ikke innpass i leken og inkluderes ikke i det sosiale samspillet. Med store barnegrupper og mange aktiviteter kan barn som strever, gå under radaren for de voksnes blikk. Derfor er det viktig å ha verktøy som kan kartlegge barnemiljøet på en mer systematisk måte i en ellers så travel hverdag.

De som bruker systematikk i observasjonene, kan dessverre få noen ubehagelige overraskelser når de blir klar over hvordan barnemiljøet er. Det er ofte den skjulte mobbingen og utestengelsen fra lek, den som ellers skjer bak de voksnes rygg, som trer frem ved systematisk observasjon.

Med store barnegrupper og mange aktiviteter kan barn som strever, gå under radaren for de voksnes blikk.

Kartlegging av lekekamerater

I Fridas barnehage har personalet tatt i bruk observasjonsmaterialet Innblikk (Flack, 2010). Dette er et materiale som opprinnelig er laget for skolen, men det kan også brukes i barnehagen. Materialet er rettet mot de ansattes evne til å se og forstå samspillet som foregår mellom barna.

Når det gjelder skjult mobbing og utestenging, er det her utfordringen ligger, fordi det ikke er så lett å oppdage. Grunnen til dette er at aggresjonsnivået er så lavt; det er ikke fysiske voldshandlinger som er lett observerbare, eller verbal trakassering som kan høres. Dette dreier seg mer om de skjulte stikkene og ignoreringen bak de voksnes rygg.

Skjult mobbing og utestenging

Den skjulte mobbingen og utestengelsen er som nevnt vanskeligere å oppdage fordi den ikke har det dramatiske uttrykket som den åpne og direkte observerbare mobbingen. Ved mistanke om at et barn faller utenfor leken, leter en ofte etter egenskaper ved barnet som kan forklare at andre barn støter ut den ene. Mange barn er feilaktig henvist til BUP og PPT fordi barnehagen ikke har oppdaget at barnets adferd skyldes skjult mobbing og utestenging (Flack, 2010).

Forandringsfabrikken har samlet inn erfaringskunnskap fra barn som nå går på skolen. De skriver at utenforskap i mange tilfeller startet i barnehagen. Barna hadde opplevd at de voksne snakket mest med hverandre og oftest over hodet på dem, noe som ga dem lite trygghet, og som gjorde at de ikke fikk tillit til at de kunne snakke med dem om vanskelige temaer (Forandringsfabrikken, 2020).

Dette viser at det ofte kan ta mange år før barn snakker om krenkelser av ulikt slag. Budskapet fra barna som har delt disse erfaringene, er at den voksne som blir betrodd «hemmeligheter», må tåle å romme dem. Det er tillit til den voksne som har gjort at noen tør å fortelle, og da må den voksne tåle å stå der sammen med barnet både der og da og videre i prosessen (ibid.).

Foreldreinvolvering

I kapittel 1 i lov om barnehager (2021) står dette under avsnittet om barnehagens formål og innhold:

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»

Siden barna jo er det mest verdifulle foreldre har, er det helt essensielt at foreldrene kan trygges på at barna deres har det bra, trives og følges opp på en god måte i barnehagen. Foreldrene må derfor også involveres når man skal forebygge, avdekke og stoppe mobbing i barnehagen.

Det må poengteres at foreldrene også må melde ifra til barnehagen om de oppdager mobbing blant barna. Det kan være at det gjelder deres eget barn, eller at barnet forteller om andre barn som ikke har det greit i barnehagen. Det er av stor betydning at foreldre og ansatte snakker og jobber sammen for å få slutt på mobbing, enten den er skjult eller åpen. Det er også viktig at det lages en plan for hvordan dette kan forebygges, avdekkes og stoppes.

Foreldre bør også bry seg om andres barn og inkludere dem i egen hverdag. Dette gjøres ved å hilse på de andre barna i barnehagen, snakke med dem og invitere med andres barn hjem. Et godt miljø i barnehagen fremmes ved å snakke positivt om barnehagen. Dette er noe foreldre kan gjøre når de møter de ansatte og de andre barna på avdelingen. Det er også positivt for miljøet å fremsnakke barnehagen når foreldre og barn er sammen med andre barn og deres familier.

Aktivitetsplikten

Endringene i barnehageloven medfører at de ansatte i barnehagene må jobbe systematisk og forebyggende for å skape et trygt og godt miljø slik at barna trives og er sosialt inkludert. Rammeplanen for barnehagene stiller allerede krav om dette, men nå er det som nevnt også lovfestet en aktivitetsplikt for å forsikre at dette følges opp.

De nye lovbestemmelsene er tydelige på at alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ansatte skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Aktivitetsplikten innebærer at barnehagen skal undersøke. De skal sette inn tiltak, og de skal utarbeide en skriftlig plan.

Terskelen for å varsle må være lav, og det er styrernes ansvar å følge opp varslene. Det betyr at man ikke kan vente og se. Ved alvorlige tilfeller skal styreren også melde fra til barnehageeieren. Det er viktig å være oppmerksom på at det også er en skjerpet aktivitetsplikt der voksne krenker barn. Vi kjenner ikke til om det finnes forskning om barnehageansatte i Norge som mobber barn.

Aktivitetsplikten innebærer at barnehagen skal undersøke, sette inn tiltak, og de skal utarbeide en skriftlig plan.

Observasjon

For å kunne avdekke krenkelser i en barnegruppe er det viktig at en arbeider systematisk med observasjoner. Som nevnt tidligere, har pedagogen på Fridas avdeling, Siri, satt seg inn i Innblikk – et program som har som intensjon å fremme et godt psykososialt miljø. Programmet, som opprinnelig er laget med tanke på skolen, kan med fordel brukes i barnehagen med noen tilpasninger.

Observasjon er en spesielt god metode når en skal undersøke sosiale relasjoner mellom barn. Vi trenger å se og forstå hva som skjer i kommunikasjonen, for å forstå hvordan vi kan hjelpe barna. «Gjennom gjentatte observasjoner kan en fange opp mønster i samhandling som en i dagliglivet ikke ser så lett» (Flack, 2010, s. 14).

Siri forteller på avdelingsmøtet at hun har snakket med foreldrene til Frida om hva de har sett i barnehagen. Hun forteller at hun er blitt enig med foreldrene om at avdelingspersonalet skal observere Frida systematisk for å finne ut hvordan hun har det i barnehagen, og at de vil bruke det de ser, til å hjelpe Frida og legge bedre til rette for henne. Siri forteller også at hun har bedt foreldrene være oppmerksomme på om Frida forteller noe hjemme.

På avdelingsmøtet blir personalet enige om å fordele ansvaret for å observere Frida gjennom barnehagedagen. Siri sier at det er viktig at den som observerer Frida, kun har dette som arbeidsoppgave. De velger å observere frileken inne og ute. Hver observasjon skal være på 10 minutter. Dette skal gjøres hver dag gjennom en uke.

Forarbeid før observasjonene

Før observasjoner blir igangsatt, er det viktig å tenke igjennom hva man skal gjøre, og hvorfor. Noen nøkkelspørsmål kan være:

  • Hva ønsker vi å finne ut?
  • Hvem skal observeres?
  • Hva bør vi vie spesiell oppmerksomhet?
  • Skal det konstrueres noen settinger, eller skal det observeres i naturlige situasjoner?
  • Hvor lang tid skal observasjonene vare hver gang, og hvor mange?
  • Hvordan skal de nedtegnes? Brukes det et bestemt loggsystem?
  • Når skal observasjonene analyseres og av hvem?
  • Hvordan skal materialet brukes?

I tilfellet med Frida ønsket personalet å finne ut hvorfor Frida ikke fant seg til rette i lek og samspill med de andre barna. I utgangspunktet var det Frida som skulle observeres, men det var naturlig også å inkludere de andre barna i observasjonene for å få et helhetlig bilde av situasjonen til Frida.

Barnehagepersonalet valgte først å observere i naturlige frileksituasjoner, men ved behov kunne de også legge til rette for lekegrupper eller andre aktiviteter med sosialt samspill. I tillegg til lek ute og inne ønsket Siri at det også skulle observeres i overgangssituasjoner som for eksempel påkledning før uteleken. Hun hadde erfaring med at barna allerede der avtalte hva de skulle gjøre, og hvem som skulle leke sammen.

Siri hadde avklart med styreren at det skulle settes inn ekstra personalressurser på avdelingen siden de skulle observere, noe styreren sørget for. I Fridas tilfelle var det tre planlagte observasjoner per dag. Alle observasjonene skulle nedtegnes. Siri ønsket at de skulle forholde seg til forslaget fra Innblikk om å bruke 10 minutter, siden det er mye som skjer innenfor dette tidsrommet. Observasjonene ble gjennomført ved at observatøren først noterte ned det hun eller han så, uten tolkning. I Fridas tilfelle så man spesielt etter følgende:

  • Hvem leker hun med?
  • Hvilken rolle har hun i leken?
  • Hvordan er kommunikasjonen mellom barna?
  • Er det positiv eller negativ kommunikasjon?
  • Hvordan er mimikk og ansiktsuttrykk?
  • Hvordan er kroppsspråket?

Personalet byttet på å foreta observasjonene fordi Siri ønsket at hele avdelingspersonalet skulle involveres. Alle observasjonene ble først tolket av Siri for så å gås igjennom av hele personalet. Personalet på de andre avdelingene i barnehagen ble også gjort kjent med hva som foregikk, og ble bedt om å si ifra hvis de så noe som var viktig for å kunne hjelpe Frida.

Den nødvendige barnesamtalen

Voksne er ofte flinke til å snakke til barn og om barn. Vi er ikke alltid like flinke til å snakke med barn. Noen temaer er lettere å samtale med barn om, mens andre temaer kan være vanskeligere. Barn som har opplevd traumatiske ting i livet sitt, kan syntes det er vanskelig å snakke om dette. De trenger derfor hjelp av voksne som kan snakke med dem på en rolig og barnevennlig måte.

Å øve på å bruke språket aktivt i hverdagen er viktig og nødvendig for å uttrykke sine behov. Det å lære barna turtaking, snakke med dem om hverdagslige og hyggelige ting og lære dem å sette ord på følelser og fortelle om ulike hendelser er også utgangspunkt for å kunne ta opp mer krevende temaer etter hvert. Noen barn vil ikke fortelle om sine opplevelser fra barnehagen og skolen, og vi voksne kan synes dette er utfordrende. Årsakene til at barn velger dette bort, kan være flere. De kan mangle tillit til den voksne, de ønsker ikke å være en belastning, eller de kan synes det er vanskelig å sette ord på tanker og følelser (Heide & Nicolaisen, 2019).

Vi vil presisere at barn har rett til å være delaktig i sin egen sak dersom de voksne i barnehagen har mistanke om at barnet ikke har det bra. Det er artikkel 12 i barnekonvensjonen (FN, 1989) som gir barna rett til å si sin mening i saker som angår dem. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for bruk av barnekonvensjon i saksbehandlingen (Udir, 2017). Den slår fast at det er en saksbehandlingsfeil om barnet ikke er hørt. Barnehageloven gir også barn rett til medvirkning i § 3 (Lov om barnehager, 2021).

I den forbindelse er det noen viktige holdninger Siri må tenke over i samtalen med Frida (og også med andre barn):

  • Frida er selv ekspert på sin egen virkelighet.
  • Små barn, helt ned i tre–fire-årsalder, kan selv gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv.
  • Frida må føle seg trygg for å tørre eller ville fortelle.
  • Den voksnes rolle er viktig når det gjelder å hjelpe og motivere Frida til å fortelle.
  • Den voksne har ansvar for hvordan samtalen forløper.
  • Den voksne må vise at hun lytter oppmerksomt. Det kan gjøre at Frida vil fortelle mer.
  • Frida trenger at den voksne er oppriktig, tydelig og direkte.
  • Frida må få tid til å fortelle.
  • Det er viktig at den voksne stopper i tide om samtalen går i stå.
  • Den voksne må tenke på at barn er observante på de voksnes signaler og reaksjoner, og at hun tuner seg inn etter det.

Den dialogiske samtalemetoden

Det er utviklet en metodisk fremgangsmåte for målrettede samtaler med barn som kalles Den dialogiske samtalemetoden (Gamst, 2017). Ved å benytte seg av empatiske og anerkjennende væremåter er målet å bringe frem barnets subjektive beskrivelser av opplevelser og følelser. Ønsket er å fremskaffe uttømmende informasjon fra barnet, og her skal den voksne i liten grad fortolke.

Samtalens mål

Den dialogiske samtalemetodens overordnete mål er å skaffe til veie informasjon ut fra barnet barnets perspektiv. Barnet skal gis mulighet til komme med frie fortellinger om sine egne erfaringer og følelser uten at det skal påvirkes i noen retning. I samtaler hvor hensikten i hovedsak er å gi barnet informasjon, er det vesentlig å oppfatte hvordan barnet opplever og forstår den voksnes budskap. Barnet må alltid føle seg forstått og ivaretatt i samtalen.

Fasetilnærming

Samtalen foregår altså som en dialogisk prosess der samtalens mål styrer innholdet eller temaet i samtalen. Fasene er et rammeverk slik at en kan forholde seg til dette for å sikre at barnet forstår samtalens hensikt, og at forløpet er forutsigbart.

Gjennom å følge rammeverket vil det oppstå en gjensidig interaksjon, noe som gjør at barnet blir gitt anledning til å uttrykke seg fritt og får støtte fra den voksne til å fortelle. Det vektlegges også at de formelle sidene ved samtalesituasjonen ivaretas ved at mest mulig nødvendig informasjon kommer frem, og at barnet blir gitt den informasjonen det har krav på. Hver fase inneholder bestemte kriterier, og rekkefølgen i faseoppbyggingen er ikke tilfeldig (Gamst, 2017).

Tematisk utvikling og organisering

Det er vesentlig å være oppmerksom på hvordan temaer som barnet deler i samtalen, organiseres og følges opp av den voksne. Oppgaven er både å følge opp de temaene barnet selv bringer inn i samtalen, og å fremskaffe spesifikk informasjon om temaer som angår det bestemte saksforholdet. Et vesentlig anliggende er å utdype de enkelte temaområdene slik at mest mulig informasjon kommer frem (ibid.).

De fysiske rammene for samtalen

De fysiske omstendighetene har mye å si for samtalens utfall. I planleggingen må en tenke igjennom når og hvor det kan være passende å gjennomføre samtalen. Siri må derfor finne et passende tidspunkt og et sted hvor hun vet Frida kan føle seg trygg. Det er også viktig at Siri selv føler seg trygg og bekvem med å ha samtalen her, og at de kan sitte i fred – uten å bli forstyrret av andre. Hvor Siri plasserer seg i forhold til Frida er også av betydning, og at de sitter behagelig begge to. Elementer som mobiltelefoner, blader og godteri i skål (hvis en bruker personalrom) må ryddes vekk. Det er bra å ha skrive- og tegnesaker tilgjengelig, både til Frida og til Siri. Det kan være en hjelp for Frida å ha noe i hendene. Dette kan være plastilin eller et kosedyr hun bryr seg om.

Hvis det i samtalen kommer frem informasjon som er av betydning, bør dette skrives ned. Siri kan si til Frida: «Det du forteller meg nå, er så viktig at jeg vil skrive det ned.» Siri kan godt lese opp det hun har skrevet i slutten av samtalen.

Samtalen med Frida

I barnehagelovens kapittel 2 § 3 om barns og foreldres medvirkning står det at barnet har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Frida har rett på å få si hvordan hun har det i barnehagen. Siri vil ta en barnesamtale med Frida for å fortelle henne hva personalet har sett, og så vil hun høre med Frida hvordan hun har det. Frida er fem år, og det er viktig at Siri tar hensyn til dette når hun gjennomfører samtalen. Siri velger å ha med noen åpne spørsmål når hun skal møte Frida.

Her er samtalen mellom pedagog Siri og Frida:

«Så fint at vi kunne ha en samtale du og jeg, Frida. Det jeg ønsker å høre med deg om, er hvordan du synes du har det i barnehagen om dagen – hvordan du trives, og hvem du leker med». Frida ser på Siri og slår blikket ned. Siri sier at hun skal ha samtale med flere av barna, og at det er noe hun har fra tid til annen. «Jeg er nysgjerrig på hvordan det er for deg i barnehagen», sier hun og smiler.

Frida løfter hodet og ser på Siri. «Vel, Frida, fortell meg om hvem du leker med inne.» Frida forteller at hun synes det er morsomt å leke familie. Siri spør hvem hun leker sammen med, og Frida forteller at hun leker mest med dem som er et år yngre enn henne. Siri lurer på om dette er noe Frida velger selv, og hun spør: «Fortell meg hva det er som gjør at du leker mest med dem som ikke er på samme femårsgruppe som deg.» Frida slår blikket ned og blir stille. Siri ser på henne og bekrefter det hun ser. «Nå ser jeg at dette ble vanskelig for deg, og jeg vil spørre deg om det er sånn at du ikke får være med i leken.» Frida ser opp igjen og sier: «På en måte.» «Hva mener du, Frida? Får du nei når du spør om å være med?» Frida svarer at hun sjelden spør om å få være med, og de andre spør henne heller ikke om å være med.

Siri forteller Frida at hun og de andre voksne har sett at det ikke er alt som er greit i den gruppen Frida er i, og at de vil prøve å finne ut av det. Hun sier at det er de voksnes jobb å passe på at alle barna har det bra i barnehagen, og at de trives. Så takker Siri Frida for at hun ville snakke med henne.

Refleksjon i personalgruppen

Personalet i barnehagen til Siri hadde nettopp gått igjennom det som var nytt i barnehageloven, og hadde stadig drøftinger om situasjoner de så i barnegruppen. De var særlig opptatt av å legge til rette for aktiviteter som kunne styrke fellesskapet i barnegruppen. Frida som det så klart og tydelig kom frem at ikke hadde det greit i barnehagen, ga dem en tankevekker og også en innfallsvinkel til å starte systematisk jobbing med observasjoner.

Hele personalet var enige om at det var bra at alle fikk anledning til å gjennomføre observasjonene slik at de kunne lære sammen. Det ga dem også en anledning til å jobbe mer konkret med de nye tilføyelsene i barnehageloven. De drøftet spørsmål som: Hvordan kan vi sørge for at alle barna inkluderes, hvordan kan vi jobbe med temaer om å bygge vennskap, og når trenger barna veiledning og støtte fra personalet? De mente også at det var viktig å involvere foreldrene i dette arbeidet.

Resultatet av observasjonene

Personalet vekslet på å observere Frida i lek og samspill med de andre barna. Funnene som ble gjort, bekreftet at Frida som oftest ble stående utenfor i leken. Dette gjaldt særlig i uteleken. Personalet så at hun holdt seg i bakgrunnen og var stille når de kledde på seg for å gå ut. Når Frida kom ut, var leken allerede i full gang. I samtalen med Frida kom det frem at Frida ikke turte å ta initiativ selv for å få bli med i leken med de jevnaldrende. Det var derfor hun trakk seg unna og holdt seg mest for seg selv.

Samtale med de andre barna

Etter observasjonene og samtalen med Frida, valgte Siri å snakke med de andre barna. I femårsgruppen til Frida var det seks barn i tillegg til Frida. Siri valgte å ha barnesamtale med hver av dem, der hun satte søkelys på lek og samspill. Samtalene avdekket at ingen av barna snakket om Frida som lekekamerat.

Barnas løsning

Siri tok i samtalene med de andre barna i femårsgruppen opp temaet å leke med Frida. Hun ble der gledelig overrasket over at barna hadde mange kreative og gode løsninger på samspill og samspillsregler. Siri noterte ned dette på en flippover-tavle med stor skrift. Hun oppmuntret dem til å bruke dette i leken. Et av disse innspillene var hvordan en kan hjelpe de som faller utenfor i lek, og komme med forslag til leker de kan leke sammen. I den samme uken som samtalene ble gjennomført, gjorde Siri en observasjon:

Frida og to av jentene, Silje og Nora, leker ute i sandkassen. Frida har en rød bøtte, og Silje har en gul bøtte. Nora sitter litt bortenfor dem og holder på med vann og søle. Nå trenger Nora en bøtte, og hun vil gjerne ha den røde, for den hadde hun tidligere i dag. Siri observerer dem litt på avstand. Hun ser at Nora går bort og tar den røde bøtten fra Frida. Frida blir rådvill, og det ser ut til at hun ikke vet hva hun skal gjøre. Silje får med seg det som skjer, og hun ser reaksjonen til Frida. «Frida hadde den», sier Silje. «Jeg hadde den først», sier Nora. Silje kaster et blikk rundt i området. Ved lekehuset ligger en rød bøtte. Silje går bort dit og henter den. «Her, Nora, denne kan du få.» Nora tar imot og gir Silje den røde bøtten slik at Frida får den. «Vil du være med å leke med oss, Nora, så har vi flere bøtter å fylle!» Nora nikker, og Siri observerer fin samlek.

Pedagog Siri ble tankefull og stolt over jentene som løste dette på en fin måte. Hun tenker at denne situasjonen vil hun rose dem for, alle tre: Frida for at hun ga signaler om at dette ikke var greit, Nora for at hun uten protester byttet bøtte, og Silje for at hun kom på løsningen. Det å sette ord på hva som skjer, og hvordan situasjoner kan løses, sammen med barna, gjør at de lærer nyttige verktøy som de også kan bruke senere i andre situasjoner. Siri tenker på hvor kloke barn er når de bare får medvirke. Denne lekesituasjonen vil hun også skrive ned og dele med de andre på neste personalmøte.

Tiltak

For å legge forholdene bedre til rette for lek på avdelingen, snakker personalet med barna om hva de ønsker å ha av utstyr og rekvisitter. Barna blir enige om at de ønsker seg en kafé og et legekontor. En av de ansatte finner mat som de kan servere på kafeen. De får rosiner, cornflakes, makaroni og vann på en flaske. Leken varer i mange dager, og barna starter leken med det samme de kommer i barnehagen.

Til legekontoret hentet personalet frem plasthansker, stetoskop, temperaturmåler og annet utstyr de trengte. De laget legekontoret så likt et vanlig legekontor som mulig og brukte barnebøker innenfor temaet for å gi barna enda mer inspirasjon.

Lekegrupper inne

Personalet observerte at barna nå stadig ble flinkere til å organisere leken slik at alle fikk være med, og de vekslet på rollene. I begynnelsen trengte barna veiledning og deltagelse fra de voksne, men etter hvert som dagene gikk, trengtes denne hjelpen mindre og mindre. Barna ble også tryggere på hverandre og i rollene etter hvert som de fikk lekt sammen.

Lekegrupper ute

Utelekeplassen er stor, og derfor valgte personalet å hjelpe barna med å finne ut av hvem som skulle leke med hvem, før de gikk ut. I uteleken fikk en av de ansatte ansvaret for å observere og støtte barna i leken.

Brettspill med små grupper

Å spille brettspill kan være både morsomt og krevende. Noen barn liker ikke å tape, og noen synes det er utfordrende å vente på tur. Det kan være lurt at barna øver på å håndtere slike følelser ved at en fra personalet spiller sammen med barna og veileder der det er nødvendig.

Dramatisering av samspillstemaer

Personalet valgte sammen med barna på Fridas avdeling å dramatisere temaet utestengelse i lek, siden dette er noe de fleste av barna vil oppleve fra tid til annen. De valgte å lage en historie om en gutt som ikke fikk leke med de andre barna. Siri skrev historien sammen med barna, og de øvde sammen. Siri var opptatt av at de måtte veksle på rollene. Underveis hadde de samtaler om følelsen av både det å ekskludere andre barn og det å selv bli ekskludert. På denne måten fikk alle kjenne på ubehaget av å ikke få være med i leken.

Det positive barnehagemiljøet – det gode eksemplet

Frida kommer løpende inn døren til barnehagen med moren sin på slep. Frida puster og kan nesten ikke snakke. «Er Lisa kommet?» spør Frida. Siri smiler og sier at det er hun. «Hva er det som gjør at du har det så travelt, Frida?» Frida har fått igjen pusten. «Jeg var på besøk hos Lisa i går ettermiddag.» «Oi, så flott at du var det. Kan jeg spørre hva dere gjorde?» spør Siri. «Vi lekte med lekene til Lisa», forteller Frida. «Det høres veldig koselig ut. Gå nå inn og finn Lisa og de andre barna.» Siri veksler et smilende blikk med moren til Frida. Moren tar Siri til side og sier: «Jeg er så glad, for nå ser det ut som mange av de tiltakene dere har satt inn, virker.»

Tenk hvilken følelse Frida hadde – fra nesten ikke å ville gå i barnehagen til å komme dansende inn. Og som denne historien viser, så hadde de tiltakene som ble satt i verk, en positiv ringvirkning for flere enn Frida.

Slike prosesser og tiltak kan gjennomføres på ulike måter overfor ulike barn og barnegrupper. Det er viktig å forhindre at barn som Frida bare fortsetter å være ensomme i barnehagen uten at noen griper inn. Og ofte, slik som vi har sett her, så skal det ikke så mye til for å endre en situasjon fra ekskludering til inkludering.

Siste møte mellom Siri og Frida og foreldrene hennes

Det er nå gått en tid siden de satte inn tiltakene, og Siri ønsker å ha en samtale med foreldrene og Frida.

Siri åpner med å spørre hvordan Frida synes det har vært å være i barnehagen den siste tiden. Den ellers så stille Frida forteller at hun gleder seg til å gå i barnehagen og leke med barna. Foreldrene til Frida sier at Frida nå har besøk av både gutter og jenter fra barnehagen hjemme hos seg på ettermiddagen og i helger. Frida er også på besøk hos dem. De har observert at det er en fin tone mellom barna, og at de er flinke til å komme å spørre om hjelp hvis de trenger det.

Siri er så tilfreds med det hun hører, og hun forteller at hun har sett det samme i barnehagen. Hun sier at hun nå ser en sammensveiset gruppe som virkelig bryr seg om hverandre. «Så fint det må være for dere alle at det ble bra for deg, Frida.» Foreldrene nikker, og far sier at de også er en del sammen med de andre foreldrene når de er på turer sammen med barna.

Pedagog Siri fortsetter sitt gode arbeid i barnehagen og ser at det å lage små oversiktlige lekegrupper er positivt for en avdeling. Det går også fint an å organisere dette uten at det er et tiltak rettet mot bestemte barn.

Arbeidet med miljøet i barnehagen

I personalgruppen skjedde det også noe positivt. De voksne begynte å se seg selv og sin rolle i leken, og de begynte å kommentere hverandres engasjement og væremåte både ute og inne. Dette skapte mye humor og fellesskap blant de voksne, og de bestemte seg for å samle sammen gode eksempler fra egen praksis på hvordan de fikk barn inn i leken, og hvordan de kunne tilrettelegge for et mer inkluderende læringsmiljø.

I Fridas barnehage har arbeidet med et trygt og godt miljø for barna resultert i at personalet også har fått øynene opp for forskning og utviklingsarbeid om dette temaet. De ser at forskningen kan danne en bro til praksis, og de ønsker å være kunnskapsmeglere (Kavli, 2021), altså en bedrift som jobber kunnskapsbasert i hele sin praksis. Personalet bestemmer seg derfor for å konsentrere seg om miljøet i barnegruppen hele barnehageåret ved at de jobber med relevante artikler som de knytter til egne praktiske eksempler.

De deler på ansvaret for å ha fremlegg, og det blir gode diskusjoner i etterkant. Temaområdene blir omtalt i årsplanen slik at også foreldrene blir orientert om barnehagens satsingsområder. Personalet bestemmer seg også for å følge Utdanningsdirektoratet sine nettressurser (Udir, 2021), og de får med det tilgang til forelesninger, artikler og refleksjonsoppgaver. Ved å drøfte fagstoffet, begrepene som blir brukt, og lovverket i lys av egen praksis opplever de selv at de har oppnådd å bli en kompetent, stolt og sammensveiset personalgruppe.

Avslutning

Vi har i denne artikkelen prøvd å peke på hvordan systematisk observasjon, barnesamtaler og bruk av kartleggingsverktøy kan avdekke både skjult mobbing og ekskludering av barn i en barnegruppe. Ved å involvere hele personalgruppen i arbeidet og å sette inn adekvate tiltak ville vi vise at det er mulig å snu en negativ utvikling til en situasjon der det psykososiale miljøet for barna bedres. Vi vil også peke på hvor viktig samarbeidet med foreldrene er.

Tilføyelsen i den nye barnehageloven angående barnehagemiljøet gjør det ekstra viktig for personalet å søke ny kunnskap, jobbe med sine egne holdninger og tilegne seg nye arbeidsredskaper for å kunne avdekke krenkelser og skjult mobbing.

Som en ekstra bonus kan det å jobbe systematisk for å få denne kunnskapen også sveise personalet sammen i en felles forståelse av hva de nye endringene i loven betyr for dem. I Fridas barnehage resulterte dette også i at de søkte om utviklingsmidler fra Statsforvalteren for å jobbe mer systematisk med et inkluderende barnemiljø.

Beate Heide er utdannet spesialpedagog og klinisk pedagog. Hun har skrevet flere artikler i Spesialpedagogikk og andre tidsskrifter og har også skrevet to barnebøker.

Rina Nicolaisen er utdannet spesialpedagog. Hun arbeider nå som veileder for Hjerte i Relasjonen AS.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i papirutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 6, 2021. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her

På denne nettsiden får du blant annet også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver og forfatterveiledningen vår hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Flack, T. (2010). URL: Hefte: Innblikk - et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing | Universitetet i Stavanger (uis.no)

Forandringsfabrikken (2020). PLAGE. Råd til politikere og skole. 53 barn 6–12 år med erfaring fra å plage andre. Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. URL: Plage_FF_2020.pdf (forandringsfabrikken.no)

Forente Nasjoner (1989). Barnekonvensjonen. URL: 178931-fns_barnekonvensjon.pdf (regjeringen.no)

Gamst, K. (2017). Profesjonelle barnesamtaler. Universitetsforlaget.

Heide, B. & Nicolaisen, R. (2019). Å snakke med barn om vanskelige tema. Fosterhjemskontakt, nr. 4, s. 57–59.

Kavli, H. (2021). URL: Kunnskapsmegling i forvaltningen - Nr 01 - 2021 - Stat & Styring - Idunn

Lov om barnehagen (2021) URL: Lov om barnehager (barnehageloven) - Lovdata

Utdanningsforbundet (2020). Intervju med Ingrid Lund. URL: https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2020/ny-barnehagelov-styrere-far-stort-ansvar/

Utdanningsdirektoratet (2017). Veileder til bruk av Barne- konvensjon i saksbehandlingen. URL: Microsoft Word - siste Til trykk - Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen (udir.no)

Utdanningsdirektoratet (2021). Utdanningsdirektoratets læringsportal. Læringsressurs: Trygt og godt barnehagemiljø. URL: https://bibsys.instructure.com/search/all_courses?design=udir#537

Powered by Labrador CMS