Ansatte vurderer å bytte jobb på grunn av støy i barnehagen

Litt over 75 prosent av ansatte i en studie gjennomført i et utvalg norske barnehager synes lydnivået er høyt, og 53 prosent sier det påvirker trivselen. Det viser en studie av ansattes opplevelse av støy i barnehagen fra Universitetet i Oslo.

– Jo flere barn, jo mer støy er det i barnehagen, sier Lene Skaget. 

Hun står bak studien, men jobber nå i Statped med blant annet å støtte barnehager som har barn med nedsatt hørsel.

Barn er støykilden

Studien viser at 21 prosent av de barnehageansatte vurderte å bytte jobb.

– Det er ikke overraskende, sier Skaget. 

Hun påpeker at studien er for liten til å generalisere resultatene til hele landet. Siden hovedkilden for støy er barnas stemmer, skrik og lekaktiviteter, er det vanskelig å dempe kilden til støy.

– Det er ikke bare å ta på øreklokker eller be barna gråte mindre, sier Skaget. 

Mellom 20 og 30 prosent av de ansatte rapporterte nedsatt hørsel, lydsensitivitet og tinnitus (øresus).

– Lydsensitivitet er et stort problem i barnehager, ikke bare nedsatt hørsel og øresus, sier Skaget. Kvinner opplever høyere grad av lydsensitivitet enn menn når de blir utsatt for stress, viser den svenske populasjonsstudien SLOSH (2013).

 Helseskadelig

Støy kan føre til stress, tretthet, konsentrasjonsvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, høyere blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, ifølge Skaget.

– Mange norske barnehager har helseskadelig støy, sier Skaget. 

Hun sier barnehageeierne ikke er pålagt å kartlegge og måle støy. Kun 40 prosent av barnehagene i studien hennes hadde gjennomført støytiltak. Bare tre prosent av de ansatte sa de hadde jevnlig hørselskontroll gjennom arbeidsgiver.

– Det overlates til den enkelte barnehageansattes skjønnsmessige vurdering om støynivået er for høyt, påpeker Skaget.

 Må melde fra selv

Skaget sier ansatte som ønsker å minske støyplager, kan melde fra til pedagogisk leder, styrer eller bedriftshelsetjenesten.

– Skriv avvik når du blir utsatt for skadelig impulsstøy, som skrik rett i øret, sier Skaget. 

Ha med deg ørepropper som du kan bruke når et barn gråter, så reduserer du belastningen over tid. Har du øresus, kan du få henvisning til en audiopedagog via fastlegen. Da kan du få hjelp til å lære å leve med øresus. Du kan bli kvitt lydsensitivitet gjennom lytte- og avslapningsteknikker og å redusere frykten for støy. Skaget mener støy og hørselsplager i barnehagen får altfor lite offentlig oppmerksomhet, og at lydsensitivitet også bør med i målingene til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

– Barnehagene burde vært pålagt å kartlegge støy. Det er de ikke i dag, sier hun.

Små grep kan hjelpe barn med hørsels- utfordringer i barnehagen.

 Mest plaget i landet

Barnehagelærere topper statistikken over yrker med flest tilfeller av arbeidsrelatert nedsatt hørsel og øresus, viser tall fra STAMI for 2024. I 2018 lå yrkesgruppen på 10. plass når det gjaldt nedsatt hørsel, og på 4. plass for øresus. Tallene er selvrapporterte data og ikke basert på støymålinger eller forskning, ifølge overlege og avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby ved STAMI. 

Han sier økningen kan skyldes økt oppmerksomhet rundt støy i barnehagen og at flere barnehagelærere har fått sjekket hørselen. En annen forklaring kan være at det er gjort tiltak i andre yrkesgrupper som er utsatt for støy, som i industrien. 17 prosent av barnehageansatte oppgir at de har nedsatt hørsel som er relatert til arbeidet, mens kun 0,2 prosent er behandlet for støyskader og øresus, ifølge Norsk pasientregister. Overlegen sier antallet barnehageansatte med hørselsskader trolig ligger et sted midt imellom, fordi ikke alle blir henvist til spesialist.

Eva har gjort de ansatte mer bevisste på hva støy i barnehagen er.

 Skade av skrik i øret

– Forskningen viser at den vanlige støyen i barnehagen, som kommer fra lek og stemmebruk, ikke ser ut til å gi barnehageansatte hørselsskader, sier Nordby. 

Han viser til Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) – en observasjonsstudie av hørsel over tid.

– Forskning tyder på at det ikke er grunn til å frykte hørselsskader som følge av støy i barnehager rett rundt eller under grenseverdien på 85 dB (A), sier overlegen. 

Han påpeker likevel at barnehageansatte kan være utsatt for støyskader på hørsel eller tinnitus ved direkte og kortvarig påvirkning mot øret. Et høyt barneskrik inn i øret eller slag mot øret kan gi hørselstap på linje med 20 års arbeid i høy industristøy. Overlegen sier STAMI ikke har med lydsensitivitet, fordi det er vanskelig å undersøke.

– Lydsensitivitet kan skyldes høyt trykk i det indre øret eller opplevelser, som at du er blitt skremt av en lyd. Noen reagerer på bakgrunnsstøy, andre ikke, forklarer overlegen.

 Grenser for skadelig støy

Grensen for helseskadelig støy på arbeidsplassen er 80 desibel (dB) i løpet av en åtte timers arbeidsdag, ifølge Arbeidstilsynet. Støyskader deles i to: Impulsstøy er plutselig og svært sterk og kortvarig støy over 130 dB som kan gi umiddelbar og varig hørselsskade. Den andre typen er skade som følge av langvarig støy over 80 dB.

Gjennomsnittlig daglig støy i barnehagen er på 80,7 dB, viser studier fra blant annet Sverige (2012). 79 prosent av barnehagene hadde støytopper i løpet av dagen på over 130 dB. Halvparten av barnehagene i Oslo hadde avvik knyttet til støy og lydforhold i en undersøkelse fra Helseetaten i Oslo kommune (2025).

– Vi vet det er støy i barnehager, men den gjennomsnittlige støyen er som regel ikke over 80 dB en hel arbeidsdag. Hørselsskader oppstår når lydtrykket er over 85 dB over 8 timer. Det vet vi er farlig. Opplever du en støytopp på 130 dB, kan det føre til en akutt hørselsskade, sier Steffen Roth, spesialist i arbeids- og miljømedisin i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste. 

De overvåker støynivået i private barnehager og setter inn tiltak hvis de finner avvik. Det kan være å dempe etterklangen og å jobbe med akustikk i rom. Da vil støynivået senkes og oppfattes lavere.

– Den subjektive oppfatningen av støy er noe annet enn det som er fysisk skadelig, sier bedriftsoverlegen.