Annonse

Waheed Ahmed Sheikh vant Aftenpostens skrivekonkurranse om yrkesfag, og fikk møte kunnskapsministeren. Foto: Privat / Werner Juvik

Førte logg som viser at halve skoledagen kastes bort – fikk møte Sanner

Aftenposten har denne vinteren gjennomført en skrivekonkurranse for elever på yrkesfag. Vinneren imponerte kunnskapsministeren så mye at han ble kalt inn til møte for å fortelle om dødtiden på skolen.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Aftenposten har gjennom sine Si ;D-sider hver dag tekster skrevet av ungdommer. I vinter har avisen rettet søkelyset mot yrkesfag, og utfordret yrkesfagelever til å bli med på en skrivekonkurranse. De tre vinnerkronikkene er trykket i avisen, i tillegg til fire andre innlegg.

– Vi ser at elever på yrkesfag er en vanskelig gruppe for oss å nå på Si ;D. Veldig mange av dem som skriver til oss, går studiespesialiserende linjer. Det er en utfordring, ettersom vi ønsker at alle elevgrupper skal delta i det offentlige ordskiftet, sier Amalie Lereng, ansvarlig for Si ;D-sidene i Aftenposten.

– Den andre grunnen handler om innsikt. Som vi skriver i konkurranseteksten: Mange voksne mener mye om frafallet på yrkesfag, men det er sjelden vi hører fra elevene selv i mediene. Det ville vi gjøre noe med. De sitter på en unik innsikt, sier Lereng.

Vinneren ble Waheed Ahmed Sheikh (17) som går elektrofag på Strømmen videregående. Hans tekst imponerte så mye at den ferske kunnskapsministeren Jan Tore Sanner har invitert ham til sitt kontor for å få en gjennomgang av det Ahmed omtaler som dødtid i undervisningen, altså tid som går med til ting som ikke er viktig for faget.

Amalie Lereng er ansvarlig for Si ;D-sidene og satte i gang yrkesfagprosjektet.
FOTO: Aftenposten

 

Førte logg

– Jeg satte opp en daglig logg og analyserte hva vi brukte tiden på, og jeg ble sjokkert over det jeg fant. Jeg fant ut at i utplassering så lærer vi noe 87 prosent av tiden, mens på skolen er det bare 35 prosent. Til sammen var det 50 prosent av tiden som var bortkastet i løpet av et skoleår, sier 17-åringen til Yrke.

Kunnskapsministeren tok uoppfordret opp temaet i samtale med Yrke og understreket at nettopp denne dødtiden var noe han også ville til livs.

Waheed Ahmed Sheikh mener lærerne må ta grep for å gjøre skolegangen mer nyttig. Det vil også få færre til å droppe ut, eller søke seg over til andre linjer, mener han. Fellesfag med lite yrkesretning og lærere som lar elevene gjøre litt som de vil, gjør at det flyter ut, sier elektroeleven.

– Vi skal gå på skolen for å lære, og det føler jeg ikke at vi gjør. Jeg mener at fellesfagene må bli mer yrkesrettet, at i engelsken bør fokuset være på å lære begreper og verktøy på engelsk. Vi har hatt fagspråk i norsken, og det var kjempekult. Og lærerne må få kontroll over timene sine. Når de gjør det, følger elevene med, sier 17-åringen.

Han er også frustrert over at verktøyene de bruker på skolen, ikke er de samme som han møter ute i arbeidslivet.

– Det kan føles som om verden går framover, men hvis du begynner på yrkesfag, føles det som om verden går bakover, sier han.

Den engasjerte eleven understreker at elevene må respektere lærerne og gjøre jobben selv også. Men at det blir lettere for alle dersom undervisningen er god, alle får praksis- og læreplass og utstyret er moderne.

– En ting jeg skrev i den analysen jeg sendte til Jan Tore (Sanner), er at fra andre semester i åttende klasse burde elevene sammen med foresatte ha møter med skolen om hvilken vei man skal gå. Det må begynne tidligere enn i dag. Jeg er fra 2000, og mange rundt meg har allerede byttet linje fordi de valgte feil, sier han.

At Aftenposten ville rette oppmerksomheten mot yrkesfagene, er han veldig fornøyd med.

– Da jeg så det tenkte jeg bare wow så kult, det der vil jeg være med på og vinne.

 

Mange deltok

Aftenposten er godt fornøyd med responsen de har fått på skrivekonkurransen.

– Responsen har vært god. Mange har tatt kontakt og takket for at vi setter et så viktig tema på dagsordenen. Ekstra gledelig er det også at flere yrkesfagelever, som ikke deltok i konkurransen, har hektet seg på i ettertid og sendt inn innlegg til oss, sier Lereng.

– Jeg opplever at de som har skrevet, er like engasjert som i alle andre konkurranser vi har. Nå er denne konkurransen smalere – i og med at den retter seg mot bare én elevgruppe, men antall innsendte bidrag er på nivå med forrige konkurranse vi hadde (om ungdom og valg), sier Lereng.

Hun trekker fram følgende problemstillinger som går igjen i flere av tekstene de fikk inn:

  • Skammen over å ha valgt yrkesfag. Nesten alle som skrev til oss, skrev om fordommene de møter. Både fra venner, familie, ukjente og rådgivere. «Er du ikke for smart til å gå yrkesfag» er en gjenganger ungdommene forteller om. Dette var det soleklart flest skrev om.
  • Et ønske om bedre informasjon om yrkesfag i grunnskolen.
  • Flere praktiske fag allerede fra barneskolen av – for å unngå at praktisk sterke elever blir skoletapere og får et dårlig forhold til skole.
  • Når de først har startet på yrkesfag, ønsker mange seg en bedre kombinasjon av teori og praksis. Noen ønsker mindre fellesfag og forstår ikke hvorfor de skal lære om Ibsen når de utdanner seg til tømrer. De vil heller bruke tiden på å lære om yrkesfaget sitt. Andre ønsker at den yrkesfaglige teorien i større grad skal integreres i den praktiske undervisningen.
  • Flere som går på SSSI-linjene, skrev til oss fordi de ønsket å fortelle andre om hvor god denne ordningen er – de ønsker at flere skoler skal få dette tilbudet.
  • Bedre lærere som ser hver enkelt elev og tar i bruk nye og spennende læringsmetoder.

 

Engasjert ungdom

Selv om det var et særegent fokus på yrkesfag i avisens spalter nå i vinter, er innlegg om utdanning generelt det Aftenposten får inn mest av.

– Ja, alt som har med skole å gjøre engasjerer mange av dem som skriver til oss. Det er nok det temaet flest av våre skribenter er opptatt av. Men når det kommer til utdanningsvalg, handler det for det meste om høyere utdanning. Flere er blant annet engasjert i opptak til lærerutdanningen og kravene som stilles der. Men det skoletemaet vi får inn soleklart flest innlegg om, er lekser. Skolesaken som har engasjert mest så lenge jeg har jobbet på Si ;D, er fraværsgrensen. Ellers får vi inn skoleinnlegg om alt ifra heldagsskole, karakter i gym, sen skolestart, skolehelsetjenesten, skolemat. Listen er veldig lang, sier Lereng.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 1/18

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 1/18