Innsats for andre, for alle

Flere politiske partier ønsker en ungdomsskolereform for en mer praktisk og variert skolehverdag. Gjennom å gi valgfaget Innsats for andre en større plass i skolen kan flere av læreplanverkets intensjoner oppfylles, og enda flere elever vil kunne oppleve en meningsfull skolehverdag.

Etter at 10-årig grunnskole ble innført og skolen har over tid fått økt timetall, er det vanskelig å påvise at dette har påvirket elevenes læringsutbytte (Djupedal, 2022). Det er altså ingen automatikk i at elever lærer mer av å få flere timer i et fag, i hvert fall i form av målbare faglige resultater. 

Disse ekstra timene har i hovedsak blitt gitt til norsk og matematikk, noe som har gjort andre fag forholdsmessig mindre og kan ha gjort skolehverdagen mindre variert. Når effekten av å øke timetallet er ukjent, kan det kanskje være mulig å omfordele noen av disse timene til andre fag uten at elevenes totale læringsutbytte vil gå ned. Eksempelvis kunne alle elever fått faget Innsats for andre på timeplanen for å bedre ivareta noen av målsetningene for opplæringen i grunnskolen.

Forskningsprosjektet EVA2020 følger innføringen av læreplanverket LK20, og de første evalueringene fra innføringen er publisert (Karseth, Kvamme & Ottesen, 2022). Den fjerde forskningsrapporten peker på at intensjonene om medmenneskelighet, solidaritet og nestekjærlighet som finnes i Overordnet del, ikke gjenspeiles i målene for de enkelte fagene. 

Vi finner altså ikke igjen disse fagovergripende kvalitetene i fagenes kompetansemål. Det er dermed sannsynlig at disse verdiene kan få en mindre plass i elevenes opplæring enn det som har vært intensjonene. At kompetansemålene skal være grunnlag for vurdering i fagene, vil trolig føre til at de overordnede intensjonene kan bli mindre vektlagt i en hektisk hverdag. Faget Innsats for andre har kompetansemål som kan ivareta disse intensjonene på en god måte:

• utforske og reflektere over hva frivillig arbeid og sosialt entreprenørskap innebærer, og hva dette betyr i praksis
• planlegge og utvikle sosiale tiltak som bidrar til et inkluderende samfunn
• gjennomføre praktiske sosiale tiltak for andre i samarbeid med andre
• følge etiske retningslinjer og tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper

 Vi kjenner til at elevenes motivasjon synker i løpet av ungdomsskoletiden, gradvis frem til 10. trinn (Udir, 2023). Kanskje faget Innsats for andre, som har en åpen læreplan med store muligheter for medvirkning og meningsskaping, kan bidra til å øke elevenes motivasjon? 

Velkjente motivasjonsteorier, eksempelvis Ryan og Deci’s selvbestemmelsesteori (2000) peker på medvirkning, tilhørighet og autonomi som sentrale drivere for motivasjon. Fagets få og åpne kompetansemål kan legge til rette for medvirkning og rom for elevenes egne interesser og valg. Dette kan stimulere elevenes indre motivasjon gjennom opplevd relevans i skolearbeidet.

Noen eksempler på aktiviteter det har blitt lagt til rette for i faget, er innsamling av julegaver, besøk og underholdning på eldrehjem, innsamlinger til veldedige formål, dugnad for nærmiljøet, strandrydding, arbeid med TV-aksjonen og strikking for flyktninger. Disse aktivitetene viser hvordan det er mulig å ta tak i elevenes interesser og engasjement som utgangspunkt for arbeid i faget. Aktivitetene gir også rom for tverrfaglig arbeid og utvikling av grunnleggende ferdigheter i helhetlige og naturlige sammenhenger.

Slik kan faget få en sterkere plass i skolen

Som Djupedals forskning har vist, har ikke økt timetall gitt påviselig effekt i på elevenes læring. Det kan derfor være en mulighet å omprioritere noen av disse timene og gjøre Innsats for andre til et obligatorisk fag for alle. Her vil det også være lokalt handlingsrom til å organisere dette best mulig. For eksempel er det mulig å legge faget på ett årstrinn, eller å «ploge» slik at faget får dobbelt timeantall og fullføres på et halvt år. Det kan også være mulig å legge faget som et totimersfag i barneskolen og tilsvarende totimersfag på ungdomsskolen.

Et år med Innsats for andre som totimersfag vil utløse 83 timer. Totalt har faget norsk totalt 1770 timer og av disse er 398 lagt til ungdomstrinnet. For matematikk er tallene 1201 totalt og 313 timer til ungdomstrinnet. Av det totale timetallet utgjør omfordeling til et nytt totimersfag ca. 5 % og 7 % av timetallet, noe som kan sies å være en beskjeden andel. Omfordelingen vil bli mindre omfattende i barneskolen enn i ungdomsskolen, der en omfordeling vil utgjøre 20 % av norskfagets og 27 % av matematikkfagets timer. Det kan være mulig å legge faget til enten barneskolen eller ungdomsskolen, eller til begge.

Å omfordele timene vil kunne legge til rette for mer praktisk og tverrfaglig læring, og for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom arbeid med faget. Det vil altså ikke nødvendigvis bety at elevene vil gå glipp av annen læring ved å gi faget Innsats for andre større plass. Tvert imot kan dette faget i større grad bidra til at elever opplever meningsfullhet, økt motivasjon og en mer praktisk skolehverdag. Samtidig vil elevene kunne utvikle viktige kompetanser for dagens og fremtidens samfunn.

Kilder

• Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste: grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt Norsk Tidsskrift, 39 (1), 29-40.
• Dæhlen, M. & Eriksen, I. M. (2015). Det tenner en gnist. Evaluering av valgfagene på ungdomstrinnet. NOVA-rapport 2/15.
  
• Karset, B., Kvamme, O. K. & Ottesen, E. (2022). Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020). Rapport nr. 4. Universitetet i Oslo.
  
• Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementet.
  
• Regjeringen (2022). Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert. Pressemelding, hentet fra Regjeringen.no 02.05.2022.
• Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist 55:68-78.
• Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i Innsats for andre. (IFA01-02).
• Utdanningsdirektoratet (2023). Høy trivsel og godt læringsmiljø, men flere forteller om mobbing og lav motivasjon. Hentet fra Udir.no/tall-og-forskning/statistikk.

Ungdom vil på nett med de voksne

DEBATT  Trange skolegårder i Oslo

Osloskolen trenger et uteområdeløft