Empty article - Title
Faglærer Frode Løken i midten, omkranset av elevene Jakob Tollefsen, Benjamin Falla, Sivert Trønnes Haugen og Berthine Pedersen.
Faglærer Frode Løken i midten, omkranset av elevene Jakob Tollefsen, Benjamin Falla, Sivert Trønnes Haugen og Berthine Pedersen.

Disse elevene fikk læreplass, lenge før skoleåret var omme

Industrimekaniker-elevene fra Elverum, er svært ettertraktet. Bedriftene har stått nærmest i kø for å gi dem lærlingplass.

Publisert Sist oppdatert

– Alle elevene våre får lærlingplass lang tid før skoleåret er over. Slik er det år etter år. Noen bedrifter kontakter oss allerede før skolestart for å sikre seg lærlinger. Det er smart. For om de ringer i april, kan det være for sent, sier faglærer Frode Løken i vg2 industriteknologi ved Elverum videregående skole i Innlandet.

Klassen har 15 elever, og tilbudet blir fylt opp med elever år etter år. Før skoleåret startet høsten 2021, var det som vanlig mange flere søkere enn plasser på denne linjen.

– Hvorfor er industriteknologi så populært blant elevene?

– De som tar denne utdanningen, kan få gode jobber. Det er stort behov for fagfolk i alle fagene som denne linjen fører fram til, sier faglærer Løken.

LES OGSÅ: Ernest er stolt av å gjøre bilpleie til sitt yrke

Han har arbeidet målrettet med næringslivet siden 2012. Derfor har han opparbeidet seg et bredt kontaktnett blant industribedriftene i Elverum, nabokommunene og enkelte andre steder i landet.

Luksusproblem

– Når jeg kjenner mange personer som driver med opplæring i de forskjellige bedriftene, er det enklere å vite hvem jeg skal ta kontakt med. Samtidig kjenner de meg og ringer for å skaffe lærlinger til sin bedrift, sier Frode Løken.

– Vi har et luksusproblem. Det vil si at vi elevene har flere læreplasser å velge blant. Mange elever må si nei til bedrifter som ønsker å gi dem lærlingplass, fastslår han:

– Hvilke bedrifter markedsfører seg best? Hvem kan gi elevene best betingelser med tanke på økonomi, arbeidstid, bosted og fritidstilbud? Mye er med andre ord med på å bestemme hvilke bedrifter som lykkes best med å skaffe seg lærlingene.

Topp, moderne skole

Elverum videregående skole ble pusset opp og modernisert for to–tre år siden.

– Vi har et romslig verksted med topp moderne maskiner og utstyr som matcher det de har i bedriftene. Dette er svært viktig for opplæringen. Det er motiverende både for oss lærere og elevene, understreker faglærer Frode Løken.

Yrke møter fire elever som gleder seg til å komme ut i arbeidslivet som lærlinger høsten 2022. Alle ble glade da de fikk lærlingplass, den første allerede før jul.

– Jeg fikk læreplass i bedriften Østlandske Lettmetall i november. Det var beroligende å få plass så tidlig i skoleåret, sier elev Sivert Trønnes Haugen (17).

Berthine Pedersen.
Berthine Pedersen.

Han kjente bedriften fra før, fordi han var der som utplassert elev i yrkesfaglig fordypning YFF. Han trivdes så godt at han søkte om lærlingplass. Han blir lærling i produksjonsteknikk-faget.

Elev Berthine Pedersen (17) fikk læreplass i mars hos Orkla Foods på Elverum.

– Jeg er fra Elverum, og synes det er veldig bra at jeg fikk læreplass her. Pappa kjenner noen som jobber der, og de har sagt at det et veldig bra sted å arbeide. Jeg så på noen videoer om bedriften før jeg søkte, sier Berthine. I Orkla Foods skal hun bli industrimekanikerlærling.

Hun er eneste jente på vg2 industriteknologi.

– Jeg trives veldig godt på skolen, selv om jeg er eneste jente, sier hun.

Elev Jakob Tollefsen (17) fikk lærlingplass i Equinors forskningssenter på Rotvoll i Trondheim.

– Jeg siktet høyt og ønsket meg offshore, men nådde ikke helt opp. Men jeg ble veldig glad for å få lærlingplass i Equinor. Jeg skal være på et forskningssenter hvor de lager ting og tester dem ut for å bruke dem på plattformer, sier Jakob. Han skal bli industrimekanikerlærling.

Jakob Tollefsen.
Jakob Tollefsen.

Benjamin Falla (17) har fått lærlingplass i bedriften Nammo Raufoss.

– Nammo er store innen CNC. Jeg synes det er gøy å produsere ting ved hjelp av maskiner, sier han. Han tegner en del i et dataprogram. Tegningen laster han over til CNC-maskinen. Maskinen lager delen. Benjamin skal bli CNC-operatørlærling.

Elevene begynner som lærlinger i hver sin bedrift i august 2022, til glede for bedriftene som har behov for flere fagfolk. Og når høsten kommer, med nytt skoleår, blir det sannsynligvis fullt i klassen vg2 industrimekaniker på

Elverum videregående skole nok en gang.

Nammo

Bedriften Nammo Raufoss er svært godt fornøyd med elevene fra Elverum videregående skole.

-– De har fått god undervisning, som igjen fører til god progresjon i læreprosessen her hos oss. Det er noe vi setter meget høyt når vi velger ut våre kandidater for læreplass, sier Knut Sandvold, som er opplæringsleder for mekaniske fag i Nammo Raufoss.

Han legger også vekt på at det er god kommunikasjon og godt samarbeid med lærerne.

Lærlingene som Sandvold har ansvaret for hos Nammo Raufoss, tar fagbrev i produksjonsteknikk og CNC-maskineringsfaget.

– Vi tar inn lærlinger for å rekruttere fagfolk. Alle lærlingene får jobb hos oss etter at de tar fagbrev.

Opplæringslederen mener lærlingordningen er den beste måten å rekruttere fagfolk på. Ordningen med to år på videregående skole og deretter to år i læretid, fagbrev og fast jobb, det er ideelt, mener han.

Nammo er et stort konsern med 2700 ansatte i forskjellige land, derav 750 på Raufoss i Norge. Bedriften jobber innenfor området forsvarsindustri, men har også aktivitet rettet mot romfart. Innen fagene CNC-maskinering og produksjonsteknikk lager de forskjellige komponenter.

Nammo Raufoss får lærlinger formelt via Opplæringskontoret for Industrifag Innlandet, og samarbeider med dem om opplæringen.

Nettverk

– Elverum videregående skole er veldig «på». De lager nettverk av bedrifter. Det sier daglig leder Tone Skulstad i OKIO – Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet.

OKIO er et opplæringskontor for en lang rekke fag, og mange lærefag som leder ut fra vg2 industriteknologi.

– Vi samarbeider veldig godt med Elverum videregående skole. Våre bedrifter er veldig glad for dette samarbeidet, sier hun.

Medlemsbedriftene i Opplæringskontoret er mange i et svært stort geografisk område, det vil si Viken, Oslo og Innlandet fylker.

Samarbeid

Slik fungerer fordelingen av lærlinger:

– Bedriftene forteller oss hvor mange lærlinger de skal ha. Vi besøker de skolene som har våre fag, og informerer om ledige læreplasser, sier hun.

Benjamin Falla ved fresemaskinen.
Benjamin Falla ved fresemaskinen.

Opplæringen som fører fram til fagbrev, er med andre ord et samarbeid mellom skolene, bedriftene og opplæringskontoret.

Opplæringskontoret står ansvarlig for lærekontrakten og passer på at det formelle, som godkjenninger og nødvendige kontakter, er på plass. Opplæringskontoret passer også på at lærlingene får opplæring i samsvar med læreplanene og interne planer. Bedriftene gir den faglige opplæringen.

Faget yrkesfaglig fordypning – i vg1 og vg2 – er nøkkelen til suksess, ifølge Skulstad.

Praksis

I YFF får elevene se hvordan det er å arbeide i en bedrift, og bedriften blir kjent med elevene. Etter å ha vært i en bedrift i praksis, kan det bli mye lettere å søke om å få læreplass der.

– Vi kunne hatt flere klasser i vg2 industriteknologi på de videregående skolene i vårt område. Vi sitter hvert år igjen med ledige læreplasser, understreker hun.

Tidene forandrer seg. Det er ikke mange år siden det var omvendt, det vil si at det var for få læreplasser.

– I de senere årene har det vært flere målrettede kampanjer for å rekruttere flere lærebedrifter, og dette har gitt resultater.

Samtidig har det blitt mindre kull og naturligvis færre elever.

– Vi ønsker oss flere klasser og at enda flere velger yrkesfag, sier daglig leder Tone Skulstad i Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet.

Powered by Labrador CMS