Rødt vil sende fem-seksåringene tilbake til barnehagen.
Rødt vil sende fem-seksåringene tilbake til barnehagen.

Rødt vil avvikle skolestart for seksåringene

Rødt vil ha fem- og seksåringene tilbake i barnehagen.

Publisert

Det skriver Dagbladet.

– Vi må forstå hvor små disse barna er, spesielt gutter født sent på året. Det blir fort til at lese-, skrive- og regneopplæring for disse barna blir til et overgrep på barndommen, sier Rødts Mimir Kristjánsson il avisa.

Han er listetopp for partiet i Rogaland og har sittet i programkomiteen.

Som første parti går Rødt inn for å avvikle skolestart for seksåringene og gå tilbake til slik det var før Reform 97.

Lekens plass

Da tiårig grunnskole ble innført i 1997, ble en ny læreplan innført. I den het det at det beste fra barnehage og skole skulle prege skolehverdagen til elevene i 1. til 4. trinn. Det første året skulle inneholde mye lek, men det mener kritikerne aldri har skjedd.

Kristjánsson sier barna har mistet en del av barndommen.

– Det er en del av livet å være barn. Det å klatre i trær, leke ubekymret og ikke gjøre «noe nyttig for samfunnet». Samtidig mister vi en del av gutta tidlig, en del av dem blir tidlig utsatt for nederlag ved at de henger etter.

Rødts Mimir Kristjánsson.
Rødts Mimir Kristjánsson.

Les også: – Lek kan hindre frafall i videregående

Kunnskapsminister Guri Melby mener derimot Rødt og Kristjánsson "bygger opp en myte om at førsteklassinger sitter bak en pult og blir tvunget til å lese, skrive og regne".

– Det er ingenting i læreplanene som tilsier at det ikke skal være sånn, sier Melby til Dagbladet.

Hun jobber på sin side for fleksibel skolestart, slik at de barna som ikke er modne for å starte på skolen kan utsette skolestart ett år.

Etter planen skulle Trondheim gått i gang med et større prosjekt med nettopp dette. Det er imidlertid utsatt på grunn av korona-pandemien.

Les også: KrFs programkomité vil endre dagens førsteklasse til førskoleklasse

Evaluerer reformen

Det som derimot er på trappene er en større evaluering av Reform 97. For første gang siden reformen ble innført for 23 år siden, skal den undersøkes i stor skala.

En av de tingene forskere nå spesielt skal undersøke er hvilken plass leken har i første klasse og hvilket læringsmiljø elevene gis.

Da Utdanningsnytt snakket med Elisabeth Bjørnestad, professor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, som skal lede evalueringsarbeidet sa hun at de også må vite mer om hva intensjonen med reformen egentlig var.

– Reformen ble intenst diskutert. Likevel er det vanskelig å se hva som var målet. En del av arbeidet blir å gå inn i gamle politiske dokumenter for å finne ut mer om det, sa Bjørnestad.

Prosjektet skal pågå fram til 2023.