Forskerteam skal se på effektene av seksårsreformen.
Forskerteam skal se på effektene av seksårsreformen.

Forskningsteam skal se på effektene av seksårsreformen

23 år etter at de første seksåringene startet på et tiårig grunnskoleløp, skal Reform 97 for første gang undersøkes i stor skala.

Publisert

– Vårt oppdrag er å si noe om hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met til Vårt Land.

Da tiårig grunnskole ble innført i 1997, ble en ny læreplan innført. I den het det at det beste fra barnehage og skole skulle prege skolehverdagen til elevene i 1. til 4. trinn.

– Dette ble ikke virkeliggjort, sier forsker Ingeborg Tveter Thoresen ved Universitetet i Sør-Norge, som sammen med Sigurd Aukland har skrevet en ny bok om reformen som heter «Eldst i barnehagen og yngst i skolen».

Forskere fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og by- og regionforskningsinstituttet NIBR deltar i prosjektet, som skal pågå fram til 2023.

– Vi skal spesielt undersøke hvilken plass leken har, og hvilket læringsmiljø elevene gis, sier Bjørnestad.

Les også: Seksårsreforma 20 år, men lite forsking på verknadene

En evaluering av seksårsreformen har vært etterlyst flere ganger.

I 2018 sa et samlet Storting ja til Krf sitt forslag om en evaluering.

– På tross av at dette er en av de største reformene i nyere historie, har dette ikke blitt evaluert, og vi vet lite om hvilke konsekvenser dette har for barnas læring, utvikling og trivsel, sa Krfs skolepolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan til Utdanningsnytt den gangen.

Les også: – Lek kan hindre frafall i videregående

Krf vil ha førskoleklasse

I juli ble det klart at partiets programkomité nå ønsker å endre dagens førsteklasse til førskoleklasse.

Leder for programkomiteen, Erik Lunde understreker viktigheten av leken i klasserommet.

– Lek er grunnlaget for barns sosialisering og relasjonsbygging. Leken legger derfor grunnlaget for et godt klassemiljø og barn som opplever sosial tilhørighet i klasserommet – som er to helt avgjørende forutsetninger for læring, sier han.

Han sier at et klart premiss for seksårsreformen i skolen i 1997 var at det første skoleåret skulle være preget av lek, men mener dette ikke har skjedd blant annet på grunn av stadig nye krav fra politisk hold.

Høyres stortingsrepresentant i utdanningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde, mener at allerede eksisterende forskjeller blant barna vil øke med KrFs forslag.

– Vi må ikke glemme at Kunnskapsløftet kom fordi så mange barn ikke lærte seg grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Elevenes sosiale bakgrunn har for mye å si i skolen i dag, og det må vi utjevne, sier hun. (©NTB)

(©NTB)