•Noe som går igjen i innspillene er en klar oppfatning at verbene som brukes i læreplanmålene er mer tilpasset fagfornyelsen i barneskolen, ungdomsskolen og fellesfag i videregående skole enn programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, skriver Halvor Spetalen. Foto: Pixabay
•Noe som går igjen i innspillene er en klar oppfatning at verbene som brukes i læreplanmålene er mer tilpasset fagfornyelsen i barneskolen, ungdomsskolen og fellesfag i videregående skole enn programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, skriver Halvor Spetalen. Foto: Pixabay

Er nye læreplaner tilpasset yrkesopplæringen?

Listen over verb som skal brukes i kompetansemålene må utvides for yrkesfag, skriver Halvor Spetalen.

De nye Vg1-læreplanene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer begynner å ta form. Etter to innspillsrunder skal læreplangruppenes utkast være klare til høring innen 1. juni.

I sluttspurten av læreplangruppenes arbeid med Vg1 læreplanene har jeg gjort noen personlige refleksjoner og ønsker knyttet til den kommende høringsrunden. 

  • Etter min mening har det vært positivt med Udirs innspillsrunder der alle som ønsker det har fått anledning til å delta på like vilkår. Det er kommet inn svært mange innspill, men verdien av innspillene varierer noe. Innspill der innspilleren bare skriver «Ja», «Nei» eller «Vet ikke», har relativt begrenset verdi for læreplangruppene. Utdypende innspill etter innspillsrunden nummer én i februar har imidlertid bidratt til en bedre konkretisering av kapittelet «Om faget» og «Kjerneelementer i faget» i læreplanverkene.
  • De mange føringene i «Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S» gjør det ikke lett å tilpasse kompetansemålene i yrkesfag til både sluttkompetansebeskrivelser fra faglige råd, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og overordnet del. I flere læreplangrupper har de mange kravene og rammene for arbeidet ført til diskusjoner og en form for lojalitetsskvis mellom arbeidslivets krav til kompetanse og UDIRS formale krav.
  • Dybdeperspektivet opplever jeg i liten grad er spesielt framtredende i verken antall kompetansemål eller i de konkrete målformuleringene i utkastene som nå er presentert. 
  • Mange av innspillene i innspillsrunde nummer to gjelder språket i kompetansemålene, særlig at språket er for lite tilpasset elevene. Etter min mening er dette en kritikk litt på siden fordi læreplanene skal være et verktøy for lærernes undervisningsplanlegging og systematiske underveis- og sluttvurdering. Siden læreplaner er formelle forskrifter er det nødvendig at språket er både konkret og presist, ikke minst med tanke på vurdering. At lærere i noen grad må «oversette» læreplanmålene for elevene opplever jeg som en naturlig del av lærerarbeidet.
  • Noe som går igjen i innspillene er en klar oppfatning at verbene som brukes i læreplanmålene er mer tilpasset fagfornyelsen i barneskolen, ungdomsskolen og fellesfag i videregående skole enn programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Noe av årsaken til at verbene i læreplanmålene ikke treffer yrkesfagene så godt er etter min mening at alle læreplangruppene har fått utdelt en verbliste fra UDIR. Begrunnelsen er at elevene skal kunne kjenne igjen verbene i kompetansemålene gjennom hele skoleløpet.  

 

Er så dette med hvilke verb som brukes i læreplanmålene så viktig? Ja, jeg mener at det er helt sentralt for både vurdering og dermed også for organisering av undervisningen i yrkesopplæringen. Brukes verbene «kjennskap til» eller «gjøre rede for», innebærer dette noe helt annet enn å «praktisere», «vise» eller «utføre». I den kommende høringsrunden blir det viktig at alle som ønsker å påvirke yrkesopplæringen de neste 10–15 årene setter seg inn i betydningen av målformuleringene i læreplanene og ikke bare svarer «Ja» på spørsmål om kompetansemålene er egnet for yrkesopplæring.

Skoler, opplæringskontor, organisasjoner og institusjoner må derfor legge et langt større press på KD og Udir for at listen over verb som skal brukes i kompetansemålene utvides for yrkesfag. Vær kritisk til «skolske» målformuleringer og foreslå verb som er tilpasset arbeidslivets krav til praktisk kompetanse uten at det betyr at elevene ikke skal kunne den underliggende teorien som er avgjørende profesjonell yrkesutøvelse.