Fortell meg at du ikke har jobbet som lærer, uten å fortelle meg at du ikke har jobbet som lærer

Nylig kunne vi lese at Erna Solberg mener at Lærerne må tørre å bli sett i kortene. Dette er et svar til denne artikkelen.

Vi som er lærere er vant å bli sett i kortene. Ikke bare har vi visstnok for lang ferie (selv om mye av den tross alt er avspasering, men den diskusjonen gidder jeg ikke å ta nå). Elevene våre har visst også for lite undervisning, og etter Høyre å dømme, danser vi lærere for lite etter deres pipe. 

Hvis det er det Høyre og Erna tror, at vi lærere ikke ønsker mer kartlegging, prøver og en ekstra time hver dag fordi vi ikke vil bli sett i kortene, er de virkelig mer virkelighetsfjerne enn jeg faktisk trodde.

Ikke er vi lærere nødvendigvis i mot kartlegginger, prøver eller lekser heller. Men, som alt annet her i verden: alt med måte. Det handler også om hvordan man gjør det. Hva med vår faglighet? Hva med å kanskje spørre lærerne hva VI ønsker å gjøre, hva vi mener er best for våre elever? Hva med å faktisk stole på at jeg med 14-årig høyere utdanning faktisk vet hva jeg snakker om, og hva jeg driver med? Betyr det at jeg utlært? Selvfølgelig ikke! Jeg lærer noe nytt nesten hver dag. Kanskje det er på tide at Høyre lærer noe av andre, for en gang skyld?

Problemet er at vi lærere blir undergravd av politikere som tydeligvis tror vi ikke evner å gjøre jobben vår, hver eneste dag. Det er jeg skikkelig lei av!

Som kontaktlærer for 27 snart tredjeklassinger lever og ånder jeg for mine elever. Jeg valgte å gå fra det private næringsliv til offentlig sektor fordi jeg virkelig elsker å være lærer. Det er morsomt og gøy, krevende og spennende. Det er fint å kunne være med på deres utvikling. Og det er med en viss ærefrykt man også vet at man spiller en viktig rolle i deres liv og utvikling.

 For, jeg er ikke bare lærer. Som lærer er man gjerne både "mamma", sosionom, vernepleier, helsesykepleier, terapeut OG pedagog. Jeg er med på å utdanne og danne.

Jeg er ikke «bare» lærer

Min hverdag som lærer handler nemlig ikke bare om å undervise, selv om det er en veldig morsom del av å være lærer. Å lage gode opplegg tar en del tid. Det er en del rapportering, alt fra fravær til fagsamtaler. I tillegg kommer elevsamtaler, utviklingssamtaler, årsrapporter og IOP. Rapportskriving har mange lærere blitt gode til. Kartlegging er en del av det. Å bli sett i kortene er noe som hører med jobben.

Det Høyre ser ut til å glemme, er at det å være lærer også handler om menneskelige relasjoner og relasjonsbygging. Å plastre skrubbsår, trøste på fanget, leke frisør med barna på deres premisser og spille UNO i frileken, ake på uteskoledager, eller drive med tilrettelagt undervisning er også en del av min lærerhverdag. Det kan også være å planlegge stasjonsundervisning, hensynta og finne ut nye (og gamle) måter å nå elever på ulike nivå, og spesialundervisning for elever som har ekstra behov.

Lærerrollen rommer mye og mangt. Det handler om å være en god voksenperson for barn som trenger det som mest. Jeg skal være en trygghetsperson, en støtte, en som oppmuntrer, gleder og veileder. Jeg skal gi ganske klare rammer, men samtidig gi rom for utfoldelse - faglig og sosialt

Men, svaret er virkelig ikke mer undervisning for elevene, eller flere prøver. Jeg mener dette er helt feil vei å gå. Min egen erfaring viser heller at det å gi elevene mer rom for lek, skaper trygghet og fremmer læring. Jeg har skjermfri frilek hver eneste dag med mine elever, som gir dem rom for utfoldelse og kreativitet. De bruker gjerne det de har lært i undervisningen inn i frileken. 

Plutselig er det noen elever som leker lærer og underviser andre elever, noen elever spiller brettspill eller kortspill, andre liker å tegne, lese, skrive, leke med My Little Pony, eller kanskje perle. Dette skaper et tettere samhold og bedre klassemiljø. Min opplevelse er at elevene blir tryggere, de blir mer robuste i møte med hverandre, som igjen gjør at de presterer bedre faglig. Elever som tidligere ikke visste hvordan de faktisk skulle leke, har begynt å leke med andre.

Fokus på fag

Jeg elsker å være faglig. Faglighet er en viktig del av meg. Når elevene har fått "lekt fra seg", blir hodet klarere for læring. Kanskje lekte man lærer, og husker den tierovergangen som en klassekamerat pratet om i "undervisningen" som var en del av frileken? Kanskje tør man å rekke opp hånda og være mer aktiv i timen, fordi man har jo lekt så godt sammen timen før? Kanskje forstår man mønstre og sortering bedre, fordi man sorterte kosedyrene etter høyde sammen med en medelev under frileken? Frileken blir en spontan læringsarena.

Ikke bare det: men det gir meg som lærer et helt unikt perspektiv på hva elevene liker å gjøre. Som igjen kan brukes til relasjonsbygging, men også undervisning. En forutsetning for god læring, mener jeg, er at elevene er trygge. Hvis elevene føler at de blir møtt av en lærer som tror på dem, ser dem og ønsker å finne det beste i dem, så tror jeg det kan skape selvtillit i dem selv. Det gjør at de tør mer, og at de presenterer bedre. 

Selv bruker jeg gjerne elevenes interesser, som jeg har lært om gjennom frileken, inn i undervisningen. Plutselig har man en samtale med en elev mens man perler at "jeg elsker å spille Minecraft", eller "det beste jeg vet er å bygge lego". Derfor har vi bygget lego i kunst og håndverk, hatt bamsesykehus i naturfag, norsk og matte, og drevet med fysisk koding og programmering i matte.

Fagene og fagligheten er der. Det er ikke problemet, slik jeg ser det.

Det jeg mener man heller burde fokusert mer på er ressurser, det være seg menneskelige eller fysiske ressurser. Det elevene trenger aller mest, er ikke mer undervisning, men heller gode voksenpersoner som ser dem. Som kan være der hvis konflikter oppstår, men som også kan hjelpe elevene når de står fast i matteboka. Det er ikke alltid mulig for meg å løpe rundt til 27 elever alene. Det handler ikke bare om menneskelige ressurser, men også ressursene vi lærere kan ta i bruk. At det finnes matte-, norsk- og engelskbøker. Og at disse ressursene er utformet slik at man ikke får 27 hender i været fordi det er for mye tekst i matteboka for førsteklassingene. Noe som igjen kan gjøre stasjonsundervisningen vanskelig.

Hvorfor kan ikke Høyre heller fokusere på de tingene som kunne gjort lærerhverdagen enklere, og læringen til elevene muligens bedre? Jeg savner f.eks mattebøker med mindre tekst. En førsteklassing trenger å lære seg grunnleggende ferdigheter, da er det dumt å sette av helsider med tekst i en mattebok for elever som ennå ikke har lært seg å lese. Dette igjen medfører at vi lærere må bruke planleggingstiden til å finne annet materiale som egner seg bedre i stasjonsundervisningen.

Mener jeg at vi ikke skal ha matte eller norsk? Selvfølgelig ikke. Men, elevene går tross alt 2 år mer på skole nå (hvis man ser på timeantall), enn da jeg selv var barn. Det blir for dumt å skulle presse inn nok en time med undervisning per dag, når man heller kan gjøre skolen bedre rustet der den er nå.