Alle sier diskusjon er viktig – men hva om ingen vil mene noe?

Vi er alle enige om at det er mye læring i diskusjoner og at det bør vi drive med i skolen. Forskningen er så godt som entydig om saken: Diskuterende klasserom viser sammenheng med økt toleranse for ulikhet, evne til å argumentere, lavere konfliktskyhet, høyere politisk engasjement og økt kunnskap innen politikk og demokrati.

Samtidig kommer det stadig nye rapporter, nyhetsartikler og forskningsfunn om at ungdom ikke vil si noe, og at de foretrekker å holde tilbake meningene sine. Det gjør det vanskelig å drive demokratiopplæring, for hvordan skal man drive med diskusjoner hvis ingen vil si noe?

Hemmes av vurderingssituasjonen

Noen av årsakene til dette kan trolig kobles til vurderinger.

Klasserommet er en vurderingsarena for elevene, og noen ganger kan bekymringer for å bli vurdert føre til en høy terskel for å si noe. Opplevelsen av vurdering kan fort føre til et fokus på å ikke framstå som faglig svak. Elevene kan bli mer opptatt av å ikke si noe «feil» eller «politisk ukorrekt» framfor å si hva man faktisk mener. 

Dermed kan diskusjoner som egentlig skulle være åpne, utforskende og livlige, med et mangfold av perspektiver, heller bli enten forsiktige og «korrekte» eller korte og ensidige, eller i verste fall helt stille.

Negative reaksjoner fra medelever

På den andre siden vurderes også elevene av hverandre, og det er mye som tyder på at denne vurderingen er vel så viktig, om ikke viktigere, for elevenes diskusjonsdeltakelse. I ulike rapporter og studier er nettopp negative reaksjoner fra andre pekt ut som den viktigste årsaken til at unge lar være å si meningene sine, og dette gjelder også i klasserommet. 

Når man sier en mening høyt i klasserommet, risikerer man ikke bare å si noe feil faglig, men man kan også bli møtt med blikk, kommentarer eller andre reaksjoner fra medelever. Mellom elevene virker det å være tydelige regler for hva som er innafor å si og ikke. Det å teste ulike meninger og utfordre kan være utenfor normene. 

Frykt for å bli oppfattet som rar, lite informert eller for engasjert veier tilsynelatende tungt, og dette gjør at flere lar være å si meningene sine. Dermed kan klassemiljøet, som helst skal være en trygg arena for å utforske meninger og uenighet, heller bli en arena hvor elevene regulerer hverandre til stillhet.

En øvingsarena med rom for feil

En forutsetning for at diskusjoner skal være en god læringssituasjon, innebærer at de tillater å teste ut ulike meninger, at man kan ombestemme seg, bli overbevist av andre og tåle at andre er uenige på en saklig måte. Diskusjonene bør være en øvingsarena med rom for å trene, feile og bli bedre. Det er vanskelig å la diskusjonene være det hvis de reguleres tungt av vurderinger, særlig mellom elevene.

Har det først satt seg en diskusjonskultur med tilbakeholdenhet og stillhet, så er den tung å snu. Derfor er det viktig med mer oppmerksomhet, fra både forskning og skolen, på å skape trygge, snakkesalige elever.

For tør man ikke si noe i klasserommet, så kan veien til å si noe og delta som voksen være lang.

Kjersti Eggen Dahl

Kjersti har lektorutdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati- utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.

Demokratikunnskap i tilbakegang

Fagartikkel: Den internasjonale demokrati- og medborgerskapsundersøkelsen (ICCS) viser at norske elevers demokratikunnskap faller. Resultatene har lite med foreldreutdanning, innvandrerbakgrunn og kjønn å gjøre, og henger mer sammen med elevenes stadig lavere ambisjonsnivå når det gjelder videre utdanning.