Frp vil åpne for intervju for å komme inn på lærerstudier

Under Arendalsuka var det flere debatter om framtidens lærer- og barnehagelærerutdanninger. Det ble stilt spørsmål om hvor vidt lærerutdanningene er blitt for akademiserte. Og om bord i ishavsskuta Bertine var mer fleksible ordninger for å rekruttere og beholde lærere og barnehagelærere tema.

Stortingsrepresentant Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet var en av paneldeltakerne. Til Utdanningsnytt sier Gulati at han ser et behov for å rekruttere bredere.

– Det å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte lærere, rekruttere gode studenter til lærerutdanningene og få talentfulle lærere til å bli i skolen, det er en av de største utfordringene vi har. Derfor vil vi ha mer differensierte lærerutdanninger med ulik lengde og ulike praksismodeller, sier han.

Både intervju og karakterkrav?

I Frps program for neste stortingsperiode står det også: «For å sikre tilgang til gode lærere, må lønn og arbeidsforhold være tilfredsstillende.»

Gulati mener skolene må få ta i bruk mer av den realkompetansen som finnes i arbeidslivet.

– I Frps program for neste storingsperiode står det at dere vil åpne for intervju for å komme inn på lærerutdanningene. Tenker dere da primært på yrkesfaglærerutdanningene?

– Ja, vi tenker primært på yrkesfaglærerutdanningene, men også på andre lærerutdanninger. Vi mener at kompetanse fra arbeidslivet og motivasjon for å begynne på lærerstudiet også bør telle.

– Samtidig står det i partiprogrammet at dere vil beholde karakterkravet til lærerstudiet. Er ikke det inkonsekvent?

– Det er riktig at vi i Frp har vært skeptiske til å senke karakterkravet til lærerutdanningene. Vi ser på det som en kortsiktig løsning på rekrutteringsproblemene, sier Gulati.

– I programmet står det at dere vil åpne for å ta inn folk fra næringslivet til å undervise i skolen. Da blir det vel vanskelig å legge vekt på karakterkravet i for eksempel matematikk?

– Vi mener at det finnes mye kompetanse i arbeidslivet som skolene vil kunne ha nytte av. Derfor vil vi åpne for mer fleksible ordninger for å vurdere kompetansen til dem som skal undervise i skolen. Akkurat hvordan slike modeller for å ta i bruk realkompetanse skal se ut, det har vi ikke gått inn i. Dette er noe vi ønsker å  diskutere nærmere, sier Gulati.

 Flere partier vil ha mer fleksibilitet

Senterpartiet og Rødt har også vedtatt på sine landsmøter at de ønsker mer fleksible lærerutdanninger. Begge partier går inn for at det skal være mulig å ta en bachelorgrad, så jobbe noen år i skolen, med mulighet til å ta en mastergrad senere. Disse partiene går dermed vekk fra det absolutte kravet til mastergrad som blant annet Arbeiderpartiet og Høyre går inn for. Også Utdanningsforbundet og Lærerstudentene vil beholde kravet til mastergrad for lærere.

Samtidig finnes det allerede mer fleksible ordninger for å ta yrkesfaglærerutdanning og barnehagelærerutdanning. Begge disse studieløpene har det vært mulig å kombinere med arbeid. I tillegg er det mulig å ta en  erfaringsbasert mastergrad for lærere som vil undervise på 1.-10.  trinn. Det er også mulig å ta en 3-årig erfaringsbasert mastergrad i fagdidaktikk for dem som har en fireårig lærerutdanning fra før.

Blant lærerstudentene er det ulike meninger. Det fortalte Inger Christin Hystad Barane som er medlem av arbeidsutvalget i Studenttinget på Vestlandet. Hun er selv i gang med integrert mastergradsutdanning for 5. til 10 trinn ved Høgskulen på Vestlandet. Samtidig mener hun at flere unge ville søkt seg til lærerstudier hvis de fikk mulighet til å ta en bachelorgrad først.

– I dag er det sånn på den integrerte mastergradsutdanningen at du egentlig står igjen uten noen reell utdanning etter tre år, bare studiepoeng. Det har blant annet ført til at flere unge velger sykepleie eller barnehagelærerutdanning som er kortere utdanninger, sa hun.

Samtidig er Barane klar over at også disse utdanningene sliter med rekrutteringen.

– Jeg var skolelei etter videregående og det tror jeg at mange andre ungdommer også er. Da er det tøft å skulle begynne på en femårig mastergradsutdanning med en gang, sa Barane.

Rektor ser behov for å ta debatten

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, var ordstyrer. Han sa at han ser et behov for å ta debatten. Han viste til at Gulati representerer et parti som ligger høyt på meningsmålingene og som også har en partileder som har proklamert at hun vil bli kunnskapsminister.

Eileen Fugelsnes (Ap), statssekretær for forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, sa at hun er åpen for å diskutere ulike innretninger på lærerutdanningene. Hun viste blant annet til at det nå, i tillegg til integrert masterutdanning for 1. til 7. trinn og 5. til 10. trinn, også  er åpnet for å ta en mastergrad for lærere som vil undervise på 1. til 10. trinn.

- Norge er et langstrakt land med mange små skoler. Derfor er det ikke sikkert at en og samme modell for lærerutdanning passer over alt i landet, sa Fugelsnes.

Men det å gå vekk fra kravet til mastergrad og åpne for en 3+2, modell slik blant annet Senterpartiet har tatt til orde for, det vil Fugelsnes ikke. Men det kan stortingsrepresentant for Rødt, Hege Bae Nyholt, tenke seg å gjøre. Rødt har vedtatt at de vil vekk fra mastergradskravet.

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H) vil derimot beholde kravet til mastergrad, men hun støtter Frps forslag om ikke å fire på karakterkravene for å komme inn på lærerstudiene.

Jønnes og Fugelsnes er dermed på linje med Utdanningsforbundet og Lærerstudentene som advarer mot å fjerne kravet til mastergrad i lærerutdanningene eller fire på inntakskravene.

– Mer krevende

Under debatten om lærer- og barnehagelærerutdanningene i regi av Unio, ble det stilt spørsmål om lærerutdanningene er blitt for akademiserte. Der viste Fugelsnes til behovet for forskningskompetanse i læreryrket,  som hun mener er blitt stadig mer krevende.

Da fikk hun støtte fra leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Karen-Joanna Melby Myhre, som også var opptatt av å beholde høye krav til kompetanse. Når det kuttes i undervisning og sies opp ansatte ved lærerutdanningene, så øker det sannsynligheten for at flere faller fra. 

Det Myhre vil ha i stedet for å senke kravene, er en finansiering som sikrer kvalitet og krav til kompetanse for framtidige lærere. Men mer og bedre praksis, det vil også Myhre ha.

Fugelsnes kom henne i møte på det. Hun sa at da lærerutdanningene ble utvidet fra fire til fem år, ble praksis bare utvidet med  15 dager. Dette bør vi kunne se nærmere på, lovte Fugelsnes.