Annonse
Debatt

Hva skal skje med læreplan-arbeidet nå som det foreslås omfattende endringer av yrkesfagene i Norge? Foto: Fotolia.com

Læreplaner i et reorganisert yrkesfaglig utdanningstilbud

Om de foreslåtte endringene i yrkesfagene og hva det vil ha å si for læreplan-arbeidet.

Del side


Annonse

Følg Yrke på Facebook!

I begynnelsen av mai 2017 kom Utdanningsdirektoratets høring om hvordan det norske yrkesfaglige utdanningstilbudet kan reorganiseres fra høsten 2019. I høringsutkastet kommer det fram at noen av dagens utdanningsprogrammer vil måtte gjennomgå store endringer, mens andre blir mindre berørt. Uansett utfall ligger det i kortene at det vil bli behov for utvikling av svært mange nye læreplaner i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i tiden fram til høsten 2019. Særlig i Vg1 og Vg2.

Til forskjell fra læreplanutvikling i grunnskolen er det forsket lite på utvikling av læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Enten det skyldes kompleksitet, manglende oversikt eller rett og manglende interesse, er utvikling av yrkesfaglige læreplaner uutforsket. Behovet for forskning presser seg nå fram fordi den varslede omveltningen i utdanningsprogrammene tvinger fram svært mange nye læreplaner i yrkesfaglige utdanningsprogram i tiden fram til høsten 2019.

Siden både form og innhold i læreplanene har stor betydning for yrkesfaglæreres undervisning, og dermed også for yrkesfaglærerutdanningen, stilte vi oss et helt grunnleggende spørsmål: Hva er det faglige grunnlaget for valg av innhold i yrkesfaglige læreplaner?

Dette spørsmålene bidro til to forskningsprosjekter der resultatene kan bidra til en mer forskningsbasert diskusjon om innhold og struktur i kommende læreplaner. Selv om prosjektene er knyttet til yrkesutøvelsen og opplæring i restaurant- og matfag, kan metodikken og resultatene også anvendes mer generelt.

Det første prosjektet kartla yrkesutøvelsen til yrkesutøvere i et utvalg av restaurant- og matfagbedrifter. Yrkesutøverne besvarte en spørreundersøkelse om hvor hyppig de utførte ulike arbeidsoppgaver daglig, ukentlig og månedlig på arbeidsplassen. Resultatene ble publisert våren 2016 (Spetalen, Eben & Jahanlu, 2016) og sier noe om hva yrkesutøvere i restaurant- og matfagbedrifter arbeider med.

Det andre prosjektet var en kartlegging av hvordan yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i bedrifter og elever i Vg1 og Vg2 vurderer læreplanmål og kompetansebehov for elever i Vg1 og Vg2 restaurant- og matfag. Sammen gir materialet i disse to prosjektene en relativt god oversikt over hva yrkesutøvere i restaurant- og matfag gjør på arbeidsplassen og også hvordan ulike grupper i yrkesopplæringen vurderer læreplanmålenes relevans og hvilke kompetanser de mener er nødvendig å utvikle i løpet av Vg1 og Vg2. Resultatene ble publisert våren 2017 (Spetalen, 2017).

 

Resultater fra forskningsprosjektene

De læreplanmålene som oppleves som mest relevante, er alle knyttet til arbeidsoppgaver yrkesutøverne utfører hyppigst på arbeidsplassene. Dette indikerer at læreplanmål som kan knyttes til daglig arbeidet «på gulvet», oppleves som mest relevante. Læreplanmål som skal utvikle kompetanse til å håndtere mer sjeldne arbeidsoppgaver som for eksempel produktutvikling og forhold knyttet til ernæring og kosthold, oppleves langt mindre relevante.

Med unntak av muntlig kommunikasjon er bruk av grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing regning og bruk av digitale verktøy (basic skills) lite prioriterte arbeidsoppgaver i bedriftene. Det er imidlertid interessant at ledere i restaurant- og matfag arbeider langt hyppigere med for eksempel skriving og bruk av digitale verktøy enn det ikke-ledere gjør. Det kan indikere at grunnleggende ferdigheter, slik de presenteres i læreplanene, kan være mer relevante på sikt enn umiddelbart relevante for daglige arbeidsoppgaver.

Yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i bedrifter og elever i Vg1 og Vg2 er relativt samstemte med hensyn til hvilke læreplanmål som er relevante for yrkeslivet og hvilke som ikke er det. Det kommer likevel fram i senere undersøkelser at selv om det er læreplanmål bedriftene ikke prioriterer særlig høyt, mener de likevel at elevene skal kunne dem når de går ut av Vg2. Dette gjelder for eksempel kunnskap om allergener og spesialkost som er svært viktig kompetanse selv om behovet ikke er der hver dag. Dette indikerer at man skal være litt forsiktig med å legge for stor vekt på bedrifters noe ensidige tilbakemeldinger på hvilke læreplanmål som er relevante siden dette kan ha en tendens til å favorisere arbeidsoppgavene som forekommer hyppigst. Ikke dem som viser seg relevante på sikt.

I tillegg til den generelle og yrkesspesifikke kompetanse som uttrykkes gjennom læreplanmålene, mener alle gruppene som har deltatt i undersøkelsene at også andre kompetanseformer enn de rent yrkesfaglige, er viktige. Dette er mer generelle egenskaper og ferdigheter (soft skills) som samarbeidsevne, arbeidsmoral og det å kjenne til arbeidslivets normer og regler før de begynner læretiden. Faglige ledere i bedrifter legger særlig stor vekt på elevenes soft skills når de er ferdig med Vg2. «Lærevillighet» nevnes blant annet som en viktig lærlingeegenskap av faglig ledere i bedrifter.  

Yrkesfaglærere med forskjellig fag-/yrkesbakgrunn vurderer læreplanmålenes relevans i både Vg1 og Vg2 ulikt. Dette kan kanskje bidra til å forklare ulik vektlegging av hvilke læreplanmål yrkesfaglærerne prioriterer sterkest i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag.

Om disse resultatene er representative for andre utdanningsprogrammer er ikke undersøkt, men andre undersøkelser, blant annet i masterutdanningen i yrkespedagogikk ved HiOA, gir indikasjoner på at disse resultatene kan gjelde flere utdanningsprogrammer

 

Betydning for utvikling av nye læreplaner

Relevansspørsmålet – Det er uten tvil viktig at læreplanmålene i en yrkesfaglig læreplan er relevante i forhold til de arbeidsoppgaver som gjennomføres i bedriftene. Det er likevel viktig at også læreplanmål som ikke gjennomføres daglig har sin plass i læreplanen. Det kan dreie seg om generell faglig kunnskap som bygger grunnlag for en mer yrkesspesifikk- eller utviklingsorientert kompetanse som blir viktigere når man blir leder. For eksempel er bedriftenes orientering mot mer ernæringsriktig kost eller utvikling av trend- eller tradisjonsmat eksempler på arbeidsoppgaver som yrkesutøveren på «gulvet» sjeldent utøver, men som er et lederansvar. Både i den enkelte bedrift og restaurant- og matfagbransjene som helhet. Dette indikerer at læreplanmålene ikke trenger å være umiddelbart relevante, men blir relevante på sikt.   

Grunnleggende ferdigheter – Det har lenge vært et offisielt ønske om å utvikle elevenes evne til livslang læring gjennom fokus på grunnleggende ferdigheter (basic skills) i alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Ingen av gruppene i undersøkelsen nevner grunnleggende ferdigheter som viktig kompetanse og det arbeides også svært lite på arbeidsplassene med de grunnleggende ferdighetene som er listet opp i læreplanene. Dette gjelder særlig yrkesutøvere på «gulvet». Bildet snur seg når de blir ledere. Ledere i restaurant- og matfagbedrifter bruker grunnleggende ferdigheter tre ganger oftere enn det ikke-ledere gjør. Grunnleggende ferdigheter kan dermed oppleves lite relevant på skolen og tidlig i karrièren, men behovet kommer etter hvert. Bare forskjøvet i tid.  

Soft skills – Selv om altså både yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i bedrifter og elever i Vg1 og Vg2 mener ulike former for soft skills er viktig og ettertraktet kompetanse, er disse ikke eksplisitt formulert i læreplanene. I forbindelse med reorganiseringen av yrkesopplæringen er det kanskje på tide å legge inn læreplanmål for utvikling av soft skills selv om dette tradisjonelt har vært politisk kilent å vurdere elevenes ikke-faglige ferdigheter. Ved å legge inn mål for utvikling av soft skills vil opplæringen ledes mot ferdigheter som er ettertraktet og minst like relevante som rent faglige mål både på kort og lang sikt.

 

Organisering av nye læreplaner

Læreplangruppene som vil bli satt ned for å utvikle nye læreplaner bør diskutere begrepet «relevans» bredt og nyanseres slik at det ikke først og fremst blir det daglige arbeidet på «gulvet» som blir styrende for begrepets innhold. Skolens ansvar for utvikling av hele mennesker strekker seg lenger enn en relativt snever forståelse av hva relevant opplæring innebærer. Det vil si at mål som ved første øyekast ikke virker særlig relevante for det daglige arbeidet, kan vise seg å være grunnlag for andre og mer yrkesspesifikke mål eller bli høyst aktuelle etter en tid i yrket.

Det vil etter min mening være nyttig om strukturen i læreplanene synliggjør at læreplanmål kan ha ulik funksjon og ha ulikt tidsspenn for når målene er aktuelle for profesjonell yrkesutøvelse. Noen mål vil ha direkte overføringsverdi mellom skole og praksis i bedrift, mens for andre mål vil ikke sammenhengen mellom det elevene lærer på skolen og arbeidsoppgavene i bedrift være så åpenbare. Det kan være nødvendig å synliggjøre dette poenget for både elever og bedrifter slik at elevene ikke opplever å høre at det de lærer på skolen ikke er nyttig. Motspørsmålet må da bli: «Nyttig for hvem og hvilket tidsspenn snakker du om?»

Selv om det selvfølgelig er en sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter, soft skills, generell faglig kunnskap og yrkesspesifikk kompetanse, vil en synliggjøring av læreplanmålenes ulike funksjoner kunne styrke forståelsen for at både skole og bedrift har fordeler og ulemper som læringsarena. Skolen som læringsarena egner seg godt til kunnskapsutvikling, øvelse og refleksjon, mens opplæring i bedrift øver tempo, yrkesutøvelse og yrkesidentitet i en realistisk setting.

En større bevissthet om at læreplanmål kan ha ulike funksjoner og at opplæring i skole og bedrift kan ha både fordeler og ulemper vil kunne bygge tillit mellom skoler og bedrifter som likeverdige, men ulike opplæringsarenaer.

 

Rapporter

Spetalen, H., Eben B. & Jahanlu D. (2016). Yrkesutøvelse i restaurant- og matfagene. Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller. HiOA-rapport 2016 nr. 3. Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus

Spetalen, H. (2017). Læreplanmål og kompetansebehov i restaurant- og matfag – to sider av samme sak? Yrkesfaglærere, yrkesfaglærerstudenter, faglige ledere i bedrift og elever i Vg1 og Vg2 vurderer læreplanmål og kompetansebehov i restaurant- og matfag. HiOA-rapport 2017 nr. 4. Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne fagartikkelen er også publisert i Yrke nr. 2/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne fagartikkelen er også publisert i Yrke nr. 2/2017