Mamma Guri var skeptisk da Lukas valgte TIP på videregående. Men etter å ha sett hvordan han har vokst som menneske har hun snudd helt.
Mamma Guri var skeptisk da Lukas valgte TIP på videregående. Men etter å ha sett hvordan han har vokst som menneske har hun snudd helt.

– Mødre stoler ikke på yrkesfag

Da skoleflinke Lukas (21) ønsket yrkesrettet utdanning, prøvde mamma Guri å overtale ham til å velge studiespesialiserende. Nå er hun takknemlig for at sønnen fulgte drømmen sin.

Publisert Sist oppdatert

Da Yrke besøker bedriften Dynatec i Askim, er Lukas Kleven i full gang med sitt andre fagbrev. Han fikk fagbrev som industrimekaniker i november 2018 og regner med å få fagbrev som platearbeider i januar 2020. Lukas er én av sju lærlinger i bedriften, som kan ta inn opptil ti. Det er 20 prosent av arbeidsstokken. Bedriften samarbeider også med Nav, og tar også inn noen derfra.

– Det er viktig å bidra samfunnsmessig, sier markedsfører i bedriften, Rune Holter.

Han får støtte av daglig leder Henning Finstad, som jobber på gulvet sammen med lærlingene.

Moren til Lukas, Guri Maria Fimland, forteller at hun er imponert over hvor voksen sønnen har blitt på kort tid. Hun jobber innen psykiatri, og innrømmer at hun hadde fordommer og prøvde å holde igjen da Lukas valgte TIP (teknikk og industriell produksjon) på videregående.

Da kan ikke Henning Finstad dy seg:

– Det er mødrene som er problemet. Det henger igjen enn fordom om at teknikk og industriell produksjon er «åndsmekken». Det stemmer dårlig, her jobber de flinkeste folkene. Og mekken er ikke lenger et møkkete sted fullt av rust, fett og røyk. Her er det tvert imot mye hi-tec.

Ble gira

Lukas har alltid vært kreativ, og selv om han var god i alle fag på ungdomsskolen, var sløyd og kunst og håndverk favorittfagene.

Lukas sørger for at avsuget er i orden før han går i gang med sveisingen.
Lukas sørger for at avsuget er i orden før han går i gang med sveisingen.

– Jeg visste bare at jeg hadde lyst til å skape noe. Og da jeg skjønte at jeg kunne lære å lage noe brukbart av et stykke stål, ble jeg gira, sier Lukas.

– Dette var mitt valg, og selv om jeg hørte hva andre sa, brydde jeg meg ikke så mye om det.

Guri forteller at hun mente TIP var for elever som ikke kom inn andre steder. Lukas’ pappa er journalist, og Lukas har bestandig vært opptatt av å lese og finne ut av ting. Han har evner og ressurser, ikke minst innen samfunnsfag, og Guri var redd han ville kaste bort disse evnene.

– TIP er for sånne gutter som vokser opp på et verksted sammen med pappaen sin, sa Guri til Lukas.

– Og du vet jo ikke hvilken vei en skrue går!

Lukas er nummer tre i en søskenflokk på seks. Det har vært viktig for Guri å oppdra barna til selvstendige mennesker som kan tenke selv. Og når hun ikke er enig med dem, gir hun dem motstand.

– Da jeg skjønte at mine innvendinger prellet av, ville jeg selvfølgelig støtte Lukas i det valget han hadde tatt, selv om jeg personlig ikke var så happy med det, sier Guri.

– Men en mer helhetlig utdanning enn han har fått her, tror jeg ikke det er mulig å få. Jeg ser at Lukas trives, og at arbeidsoppgavene er mye mer varierte enn jeg trodde. Her får han brukt både hode og kropp. Jeg undervurderte nok både TIP og Lukas fordi jeg så på en akademisk utdannelse som det eneste fornuftige.

Fleksibilitet

For to år siden hadde Dynatec problemer med å få tak i lærlinger. Så arrangerte bedriftene i Østfold en yrkesmesse, som ble svært godt besøkt. Mest av elever, men også av foreldre. Henning Finstad har også reist rundt på skoler, snakket med rådgivere og spredt kunnskap om bedriften. Det har gitt resultater, og nå har de flere søkere enn de kan tilby lærlingplasser.

Etter endt læretid blir 80–90 prosent av lærlingene ansatt i bedriften, som har en arbeidsstokk med personer i alderen 20–67 år. Det er sjelden de får søknader fra jenter, men de håper det vil endre seg med mer kunnskap og informasjon om hva teknikk og industriell produksjon går ut på.

– Vi kjører et spesielt opplegg for de nye, sier Henning Finstad.

– Jeg leser personen godt og sørger for at han havner der han hører hjemme. Vi har mange yrkesgrupper her, og vi lar også lærlingene prøve seg frem til de finner akkurat det som er riktig for dem. Fleksibilitet er viktig, for det skal være gøy å gå på jobb.

Finstad er allikevel litt skuffet over at ikke flere foreldre engasjerer seg i barnas valg av studieretning på videregående. Han hadde ønsket at langt flere ville skaffe seg kunnskap om hvilke muligheter som finnes, for eksempel ved å gå på yrkesmessen.

– Det handler om lidenskap for det man driver med, sier Rune Holter.

– Vi ser med en gang hvem som har lidenskap, og de blir veldig ofte værende her. Jeg tror alle vi har hatt inne som lærlinger i automasjon har gått videre og blitt ingeniører. Det viser samtidig at den yrkesfaglige bakgrunnen er veldig god å ha i bunnen før man begynner med studier.

Nyter

Hva Lukas vil gjøre med sine to fagbrev, har han ikke bestemt seg for enda. Foreløpig nyter han å være lærling i Dynatec, der det er kort vei fra sjefene til gutta på gulvet.

– Nå kan jeg «nerde» lenge med et stykke arbeid, uten det helt store produksjonspresset på meg, smiler han.

– Det er kult å jobbe her hvor det er så mye kunnskap og så mange yrkesgrupper.

Holter forteller at programmering nå utgjør en stor del av arbeidet. Dynatec leverer produkter som skal brukes fra havbunnen til luftrommet, og det skjer en rivende utvikling på markedet. Det er viktig for bedriften å ta inn lærlinger og gi folk en sjanse. Ledelsen er glade for den positive utviklingen, og forteller at det nå kommer lærlinger også fra andre fylker enn Østfold.

– Og jeg er takknemlig for at Lukas har fått denne sjansen, sier Guri og smiler til Lukas.

– Som mor har jeg også lært noe av dette. Jeg merket at Lukas ble sett fra første stund, og at han har lært mye mer enn det fagbrevene er et bevis på.