Barnas rettigheter stopper ikke ved skoledagens slutt

Barna våre tilbringer store deler av dagen i skole og skolefritidsordning (SFO). For mange er dette trygge og gode arenaer for læring, lek og sosial utvikling. Likevel vet vi at ikke alle barn opplever tilhørighet i fellesskapet. Det er særlig i overgangen fra skole til SFO at systemet svikter.

De to siste årene har vi snakket med SFO-ledere og ansatte i ulike deler av landet som del av et prosjekt for å fremme godt inkluderingsarbeid i SFO. Vi ser tydelig at mange av de samme bekymringene går igjen.

Stadig flere barn har ulike utfordringer, fra generelle lærevansker og ADHD til barn med autismespekterforstyrrelser og omfattende fysiske begrensninger. I skoletiden får barna vedtak om spesialpedagogisk oppfølging og assistentressurser, og de ansatte får støtte og veiledning fra PPT og BUP for å ivareta barnet og dets behov på best mulig måte.

Ressursene forsvinner etter skoletid

På SFO er situasjonen en helt annen. De samme barna har ofte full plass, og gjerne også ut 7. trinn. Dette er naturlig, fordi SFO gir nødvendig avlastning for familiene og et trygt sted for disse barna. Men når skoledagen er over, forsvinner også vedtakene, ressursene og den faglige oppfølgingen.

Til forskjell fra skolen, har PPT og BUP ikke noe formelt ansvar eller noen rolle i forhold til SFO. Det finnes heller ingen krav til formalkompetanse i SFO, ingen sakkyndig vurdering av behov, og ingen systematisk veiledning for de ansatte.

Dette skaper store organisatoriske og bemanningsmessige utfordringer. Personalet står i en krevende skvis, der sikkerhet og oppfølging av enkeltbarn må balanseres mot behovene til resten av barnegruppen. Mange ansatte opplever faglig utrygghet og overbelastning. Resultatet er høyt sykefravær og hyppige vikarer som fører til at barn mister den stabiliteten og tryggheten de trenger. SFO-er vi er i kontakt med forteller om erfaringer med økende utenforskap, angst og negative sosiale mønstre.

Dette er ikke i tråd med rammeplanens intensjoner om inkludering og trivsel.

Lovverk og rammeplan

Opplæringsloven § 13-7 pålegger kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning for barn på 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov på 5.–7. trinn. Rammeplanen for SFO understreker at lek er hovedmandatet, og at fri lek skal ha en sentral plass. Samtidig som vi vet mye om hvor viktig fri lek er både for barns trivsel og utvikling, er fri lek for mange barn en av de mest krevende aktivitetene å få til. Å forstå sosiale regler, samhandle med flere samtidig og utvikle leken, krever støtte fra kompetente voksne. Gjennom veiledning i lek bygges sosial kompetanse, selvtillit og mestring.

Opplæringsloven § 4-5 slår fast at aktivitetene i SFO skal være tilpasset barnas alder, funksjonsevne og interesser. Barn med nedsatt funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår, og SFO skal bidra til inkludering og tilhørighet. Dette er lovfestet. I tillegg forplikter FNS barnekonvensjonen oss å sikre alle barns rett til utvikling, beskyttelse og deltakelse. Når barn med særskilte behov ikke får tilrettelagt tilbud i SFO, bryter vi med både nasjonalt lovverk og internasjonale forpliktelser.

Det er et stort paradoks at SFO, som dekker en så stor del av barnas hverdag, ikke er integrert i det helhetlige støttesystemet rundt barnet. Rammeplanen for SFO understreker at kommunen skal sørge for samarbeid med relevante tjenester, men dette skjer sjelden i praksis. Det er ikke uvanlig at spesialpedagogiske ressurser blir igjen på skolen, mens barnet og behovene forflytter seg til SFO.

Det blir som at et barn som trenger briller, må legge disse igjen i klasserommet når det skal på SFO. Ja, som om de, fra det ene minuttet til det andre, nærmest forventes å være helt andre barn.

Når så mange barn tilbringer mye tid i en viktig og sårbar fase av oppveksten på SFO, er det ikke tilstrekkelig å vise til at tilbudet er frivillig. Det er på tide å anerkjenne SFO som en likeverdig del av barnas oppvekstarena.

Det krever politisk vilje, strukturelle endringer og investeringer i kompetanse og ressurser. Vi må sikre at barn med særskilte behov får et helhetlig tilbud, også etter skoletid. Det dreier seg om barns rettigheter, verdighet og mulighet til å være en del av fellesskapet.

Hva må gjøres?

• Likestill SFO med skolen når det gjelder ressurser for barn med vedtak. Det må følge midler og kompetanseheving til SFO når barn har særskilte behov.
• Etabler systematisk samarbeid med PPT og andre faginstanser. Veiledning og faglig støtte må inkludere SFO.
• Styrk bemanningen og kompetansen. Rammeplanens mål om lek og inkludering krever tilstedeværende og kvalifiserte voksne.

SFO er en viktig del av barns oppvekstmiljø. For å sikre trygghet, inkludering og utvikling må vi anerkjenne SFO som en faglig arena med behov for ressurser og kompetanse.

Dette er et politisk ansvar og en nødvendig investering i barnas fremtid.