Å sette yrkesfag på toppen av den globale agendaen

For dem av oss som ikke hadde vært med på WorldSkills tidligere, var arrangementet imponerende, både i størrelse, kvalitet og innhold. Jeg var der som observatør og deltaker på den faglige konferansen.

Åpningsseremonien var helt på høyden med den i OL, med både innmarsj, flagg, heiagjenger, lysshow, profesjonelle programledere, kulturelle innslag og til slutt offisiell åpning foretatt av selveste president Macron.

Styrker internasjonalt samarbeid om yrkesfag

Så kan man jo selvsagt diskutere om slike konkurranser bidrar til å løfte yrkesfagene, og om de får flere ungdommer til å velge yrkesfag. Og ikke minst om slike konkurranser gjør at flere elever og lærlinger jobber hardere for å bli superflinke i fagene sine. Det er i hvert fall ingen tvil om at de 1400 deltakerne fra de 70 ulike landene har jobbet hardt over lang tid med VM som mål.

Ja, selve konkurransen er viktig. Men kanskje vel så viktig er alt det som foregår rundt konkurransen. For selve mesterskapet fører uten tvil til økt internasjonalt samarbeid om yrkesopplæring. Under hvert mesterskap arrangeres det parallelt en faglig konferanse for utdanningspolitikere, lærere, skoleledere, bedrifter, internasjonale organisasjoner – ja kort sagt alle som jobber med yrkesopplæring på et eller annet nivå rundt omkring i verden.

Temaet for årets konferanse var «Moving TVET to the top of the global agenda»*. Som innledere og deltakere i panelene for de ulike sesjonene var det blant annet flere utdanningsministre fra ulike land, toppledere i multinasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO, i tillegg til tidligere deltakere i WorldSkills-konkurransene. Dette viser tydelig at yrkesutdanning er et tema som står høyt på dagsorden i mange land.

Mangel på yrkesfaglig kompetanse

Det var også tydelig at mange av de utfordringene vi står overfor i Norge, ikke er unike. Det å sørge for at vi som samfunn i framtiden har tilstrekkelig mange arbeidstakere med god yrkesfaglig kompetanse innen ulike felt, er nok hovedutfordringen for de fleste land. I en global undersøkelse som ble lagt fram på konferansen, svarer 50 prosent av bedriftene i privat sektor at de mangler viktig kompetanse.

Noen land sliter med lav status for yrkesfagene, noe som fører til at nesten ingen ungdommer velger yrkesfag. Kjønnsbalanse og likestilling innen yrkesfag er også en utfordring i mange land. Mange yrkesfagelever mangler grunnleggende ferdigheter innen språk, matematikk, kritisk tenkning og problemløsning. Dette må man finne løsninger på, spesielt om man skal lykkes med det flere land jobber med, nemlig å få ungdom og unge voksne som står utenfor skole og arbeidsliv, inn i yrkesfaglig opplæring, for så å få dem ut i arbeidslivet.

Det er heller ikke sånn at yrkesopplæring og krav til kompetansenivå er formelt organisert og standardisert i alle land. Derfor jobber OECD nå med å utvikle en slags PISA-undersøkelse for yrkesfagene, slik at man lettere skal kunne sammenligne fagkompetansen på tvers av landegrensene. Målet med dette er at det skal bli lettere å få godkjent fag- og yrkeskompetansen i andre land, og sånn sett gjøre yrkesutdanning til et mer attraktivt valg. Det vil også gjøre det lettere for arbeidsgivere å sikre seg riktig kompetanse. Imidlertid har jo meningene om den eksisterende PISA-undersøkelsen vært mildt sagt delte, så det blir spennende å se hvordan PISA-VET vil fungere når den settes ut i livet.

Samfunnsendring i fire bølger

Teknologien utvikles nå så raskt at man regner kompetansen man har med seg fra opplæringen, som fersk og aktuell i cirka to år. Samtidig endres arbeidslivets kompetansebehov mye raskere enn før. Det vil si at man i større grad enn i dag må ha en kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren. Det betyr også at evnen til å lære nye ting og tilpasse seg endringer blir enda viktigere i framtiden enn den er i dag.

Ifølge OECD får vi framover fire «bølger» som vil tvinge fram viktige samfunnsendringer: det grønne skiftet, kunstig intelligens, demografiske endringer og endringer i tilknytningen vi har til arbeidslivet. Utford­ringen for oss som jobber med utdanning og opplæring, blir da hvordan vi på best mulig måte kan utdanne ungdommene til å være forberedt på disse endringene.

*TVET: Technical and Vocational Education and Training

Denne kommentaren har også vært på trykk i Yrke nr. 4/2024.