De praktisk-estetiske fagene i grunnskolen benyttes som benevnelse på skolefagene kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk.
Arkivfoto: Gunnbjørg Hage
Færre vil bli kunst- og håndverkslærer etter master-krav
Færre søker seg til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det skjer samtidig med at utdanningen øker fra tre til fem år.
20 prosent færre vil ta faglærerutdanningen etter innføring av femårig mastergradsutdanning, skriver Khrono.
Samtlige utdanningstilbud, med unntak av ett ved Universitetet i Sørøst-Norge og ett ved Universitetet i Agder, har gått fra å være et treårig bachelorprogram til femårig masterutdanning. Høsten 2022 er siste år det er mulig å tilby den treårige utdanningen.
Det var Solberg-regjeringen som innførte endringen i 2020. Et sentralt poeng var at man ikke ønsket et skille i skolen der faglærere i praktiske estetiske fag er mindre utdannet enn de andre lærerne, og dermed få status som en slags «B-lærer».
LES: Lærerspesialistene i praktiske og estetiske fag har styrket fagene
Samarbeidsforumet for estetiske fag har støttet omleggingen. Styreleder Kristian Ulyses Andaur mener søkertallene gjenspeiler manglende styrking i skolen.
– Utfordringen i dag er at faglærere i praktisk og estetiske fag, har problemer med å få jobb og i tillegg fulle stillinger. Undervisningsstillinger blir også mindre attraktive for nyutdannede lærere da fagene blir nedprioritert i skolene, og da rammevilkårene for fagene i utgangspunktet er for dårlige, sier Andaur til Khrono.
(©NTB)
