Dosent på yrkesopplæringen:
– Skeptisk til at elevene skal kunne fullføre for enhver pris
Han står sentralt i norsk yrkesopplæring. Og han ser en uheldig konsekvens ved å gi elevene en lovfestet rett til å gjennomføre vg3.
Publisert
Sist oppdatert
a– I utgangspunktet synes jeg den nye meldingen inneholder mange gode elementer, særlig dette med mulighet til å fullføre videregående som voksen. Samtidig er jeg likevel litt engstelig for at det underliggende premisset om at eleven skal fullføre videregående for enhver pris, vil gå ut over kvaliteten i yrkesopplæringen, sier Halvor Spetalen til Yrke.
Han er dosent på Institutt for yrkesopplæring ved OsloMet og utdanner til daglig kommende yrkesfaglærere. Spetalen sier forslaget i fullføringsreformen vil være «en så åpenbar forringelse av yrkesopplæringen at det er vanskelig å tro at regjeringen helt har oversikt over forskjellen mellom gjennomføring av vg3 i bedrift og vg3 i skole».
Han ramser opp flere uheldige konsekvenser ved en lovfestet rett til gjennomføring:
Mange er ikke modne nok til at de bør gjennomføre en utdanning. Da er det ikke riktig at de skal ta en utdanning de ikke er modne for. Derfor mener han at det at stortingsmeldingen åpner opp for at voksne lettere kan komme tilbake til utdanning, kan treffe manges behov godt.
Forslaget åpner for et B-fagbrev/B- svennebrev.
Bjørnetjeneste
– Når disse elevene kommer ut i arbeidslivet etter gjennomført fagprøve, i skolen, kan man ha gjort dem en bjørnetjeneste. Nå er det allerede slik at for eksempel elektrikere med skolefagbrev ikke får lønn som svenn før de har jobbet 1,5 år, sier han.
Elever som får tilbud om vg3 i skole, blir ferdig fra ett til halvannet år før elevene som gjennomfører ordinær læretid.
Les: Kalte fullføringreformen et stort mageplask
– Dette kan få ukjente konsekvenser. Det sies for eksempel at flere elever velger vg3 i skole fordi de likevel har tenkt seg inn på høyskole/universitet. Da har de spart inn mellom ett og halvannet års læretid, sier han.
Det kan oppstå en form for «allianse» mellom lærerorganisasjoner, fylker og staten i ønsket om at flest mulig gjennomfører vg3 i skole.
Tveegget sverd
– Flere lærere må ansettes, og fylkene vil kunne slippe mye arbeid med å lete etter læreplasser, oppfølging av opplæringskontor og arbeid med partene i arbeidslivet. Hvis man skal være riktig pessimistisk, kan det over tid bli et ønske fra fylkene om at så mange som mulig skal gjennomføre vg3 i skole fordi det er billigere og lettere å administrere, sier Spetalen.
LES OGSÅ: Bransjeorganisasjonene er skeptiske til mer skole i stedet for læretid i bedrift
Derfor oppfatter han intensjonen med sterk vektlegging av fullføring i den skolebaserte yrkesopplæringen som et tveegget sverd.
– Yrkesopplæringens intensjon om kvalifisering kan bli sterkt nedtonet til fordel for inkludering, men i denne bestrebelsen kan kvaliteten i yrkesopplæringen bli skadelidende. Dette mener jeg må være en oppgave for partene i arbeidslivet å ta tak i.
– Skal ikke skape et B-lag
Thom Bjørnar Jambak i Utdanningsforbundet sier han er grunnleggende enig med Halvor Spetalen i at det ikke er riktig å la elever fullføre for enhver pris.
– Vi har vært klare i høringen i forsk-nings- og utdanningskomiteen om at vi vil ikke støtte en reduksjon i faglige standarder eller legge lista lavere for «å få elever gjennom», sier Jambak.
Men han gir ikke Spetalen rett i at forslaget åpner for B-fagbrev eller -svennebrev.
– De skal gjennom den samme prøvenemnda som alle andre. Men det fordrer selvsagt at man ruster både skolene og lærerne til å møte disse elevene, sier Jambak.
Han mener dette stiller krav til faglærere, utstyrssituasjonen og lokaler.
– Dessuten må de kunne ha praksis med oppfølging, sier Jambak.
Utfordrende
Jambak er enig i at det kan oppstå utfordringer i at lærerorganisasjoner, fylker og staten har et ønske om at flest mulig gjennomfører vg3 i skole.
– Men fagbrev i skole skal gå over to år, altså vg3 og vg4. Og det er vel ikke tenkt som et søkbart tilbud, men som et tilbud til de som ikke får læreplass. Samfunnet må tilby disse elevene noe bedre enn vi klarer i dag.
Advarselen om at det kan bli et øns-ke om at flere skal gjennomføre vg3 i skolen fordi det er billigere og lettere å administrere, mener Jambak er en god innvending. Han sier Utdanningsforbundet vil jobbe for at tilbudet skal bli et godt alternativ, men at det må investeres.
Utdanning viktigst
– Det jeg er mest redd for, er at intensjonene til regjeringen vil legge et press på skolene til å uteksaminere så mange elever som mulig, uten at det følger med ressurser til fylkene og reelle muligheter til å følge opp faglig. Da blir det til slutt læreren som står igjen med det siste ansvaret. Hva er viktigst for samfunnet? Fullføring eller en god utdannelse? Stortingsmeldingen går i retning av det første, og det mener jeg er problematisk, sier Jambak.
Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, deltar i Stortingets høring om fullføringsreformen. Foto: Skjermdump.
