Torstein Tvedt-Solberg støtter reformen, men fikk opposisjonen med seg på flere endringer.
Torstein Tvedt-Solberg støtter reformen, men fikk opposisjonen med seg på flere endringer.

Kalte fullføringreformen et stort mageplask

Tirsdag denne uken ble fullføringsreformen vedtatt i stortinget. Den har fått tverrpolitisk støtte med unntak av noen få forslag som skapte storm. Men fra talerstolen kalte Torstein Tvedt Solberg (Ap) reformen et stort mageplask.

Publisert

Det fikk Venstres Carl-Erik Grimstad til å gå til frontalangrep både på Torstein Tvedt Solbergs karakteristikk av fullføringsreformen og på den forrige store reformen i videregående opplæring, Reform 94.

– Jeg trodde fullføringsreformen skulle bli møtt med et unisont hurrarop her i stortingssalen. Men siden det er et valgår, kalles den i stedet et mageplask. Det er useriøst og uforståelig, særlig siden Arbeiderpartiet for lengst har innsett at Reform 94 ikke var et mageplask, men et stup ned i tomt basseng, sa Grimstad.

Han viste til at en tredjedel av elevene i videregående ikke har fullført på på fem år.

– Fullføringsreformen er grunnlagt på snubletuftene etter Reform 94. Skolereformene på 1990-tallet var et eksperiment som i stor grad mislyktes og som gjorde tusenvis av elever til prøvekaniner, sa Grimstad. Sitatet tilla han doktorgradsavhandlingen til professor Tom Are Trippestad ved Høgskulen på Vestlandet.

Fullføringsreformen har bred oppslutning, men kritiseres for forslagene om kutt i fellesfagene, etablering av et nytt «fremtidsfag» og utvidet rett til å ta fagbrev i skole.

Saksordfører Turid Kristensen (H) åpnet med å si at hun er glad for det gode samarbeidet i Utdannings- og forskningskomiteen og for tverrpolitisk støtte.

Men det beroliget ikke Torstein Tvedt Solberg (Ap). Han ville vite om også Høyre og Fremskrittspartiet tar avstand fra føringene i stortingsmeldingen om kutt i fellesfagene, etablering av et nytt «fremtidsfag». Han ba om svar på det under debatten.

– Et stort mageplask

Tvedt Solberg sa at forventningene til stortingsmeldingen har vært store.

– Solide utredninger er blitt gjennomført i forkant, og Lied-utvalget foreslo mange tiltak for å få ned frafallet. Men jeg vil karakterisere reformen vi skal behandle her i Stortinget i dag som et stort mageplask, sa han fra talerstolen.

Det begrunnet han med måten enkelte forslag er blitt mottatt på i sektoren:

– De største grepene som ble lansert i media, var færre fellesfag, et nytt fremtidsfag og en utvidet ordning med fagbrev i skole. Etter massive protester fra sektoren blir det trolig ikke færre fellesfag, ikke et nytt fremtidsfag og ingen utvidet rett til fagbrev i skole.

Marit Knutsdatter (Sp) og Mona Fagerås (SV) ga også regjeringen beskjed om å lytte.

At Venstres Guri Melby har forsøkt å tone ned forslaget om kutt i fellesfagene, og at hun bestemte seg for å droppe fremtidsfaget, beroliget ikke Tvedt Solberg som sa:

– Jeg kan ikke se at Høyre eller Fremskrittspartiet har gitt noe løfte om å beholde dagens fellesfag. Da er det det som står i meldingen vi i opposisjonen forholder oss til.

Les også: Bred støtte til fullføringsreformen i stortingshøring

Ingen garanti for å beholde fellesfagene

Tvedt Solberg utfordret Melby til å gi en garanti for at dagens fellesfag beholdes. Det fikk han ikke fra statsråden. Melby svarte at fag- og timefordelingen skal gjennomgås og at hun vil lytte til sektoren.

Ifølge kunnskapsministeren skal fullføringsreformen gi elever i videregående opplæring større valgfrihet, et mer variert fagtilbud, større rom for fordypning og utvidet rett til opplæring fram til oppnådd yrkes- eller studiekompetanse.

I tillegg vedtas en rekvalifiseringsrett for voksne. Den går blant annet ut på at en som har fullført studiespesialiserende skal få vende tilbake og ta fagbrev. Fagarbeidere i jobb skal få rett til å ta et fagbrev nummer to. Regjeringen ønsker flere læreplasser, men noen læreplassgaranti, slik Ap og SV vil ha, ble det ikke flertall for.

Mathilde Tybring-Gjedde (H), pekte på at det er flertall for de fleste av de 88 forslagene som ligger i fullføringsreformen, en reform som delvis bygger på Liedutvalgets to utredninger. Turid Kristensen forsikret Tvedt Solberg om at regjeringen kommer til å invitere sektoren til en bred drøfting av fag- og timefordelingen.

– Det viktigste med reformen er at den gir elevene rett til å fullføre, ikke bare til å begynne i videregående opplæring. Elevene må fortsatt gjøre en innsats for å bestå, men nå får de rett til opplæring frem til de gjør det. Med reformen erkjenner vi at elever er forskjellige og at de lærer i ulikt tempo. Derfor skal vi gi rom for bedre tilrettelagt opplæring og mer fleksible løp, både for de som trenger bedre oppfølging og for de som trenger flere utfordringer, sa Kristensen.

– Ber oss skrinlegge planer vi ikke har

Hun la vekt på at elever skal få møte noe nytt når de går fra ungdomstrinn til videregående. Elevene skal få mer rom for fordypning og mer valgfrihet. Videregående skole skal være noe mer enn en fortsettelse av ungdomsskolen, spesielt gjelder det for elever på studiespesialiserende, sa hun.

Kristensen forsikret opposisjonen om at regjeringen og Fremskrittspartiet har lyttet til innspillene fra utdanningssektoren etter at stortingsmeldingen ble lagt fram.

– Jeg vil være tydelig på at det ikke skal gjennomføres omfattende kutt i fellesfagene. De har en egenverdi og viktig funksjon. I tillegg er skolene nå i gang med fagfornyelsen samtidig som de har stått i en svært krevende situasjon under pandemien. Vi mener derfor at det er å ta en gjennomgang av fag– og timefordelingen når skolene er tilbake i mer normal drift. Det skal selvfølgelig gjøres i tett samarbeid med sektoren, sa hun.

Høyre er skuffet over opposisjonen

Kristensen var samtidig skuffet over opposisjonspartiene:

– Selv om regjeringspartiene har vært tydelige på hva vi mener, er det partier her på stortinget som ber regjeringen skrinlegge planer vi ikke har, for eksempel et massivt kutt i fellesfagene. Disse partiene skaper en usikkerhet det ikke er noe grunnlag for.

Tvedt Solberg mener regjeringspartiene selv er skyld i usikkerheten som er skapt.

Kristensen, på siden, mener opposisjonspartiene burde vært mer fornøyde.

– Dette er en reform som vil bety veldig mye for elever på alle programmer, også elever med nedsatt funksjonsevne som vi skal lage en egen strategi for. Voksne med studiekompetanse får rett til å rekvalifisere seg ved å ta et fagbrev og de som har et fagbrev får rett til å ta et fagbrev nummer to.

Et annet forslag Kristensen brenner for, er å utvide praksisbrevordningen og lærekandidatordningen. Hun mener for få elever har benyttet seg av disse ordningene.

Les også: Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

Uenige om læreplassgaranti

Og Tvedt Solberg er fornøyd med mye: – Heldigvis er det bred politisk enighet om mange av de andre forslagene. Fullføringsrett er et viktig grep for at flere voksne skal få videregående opplæring. Vi støtter også en mer inkluderende videregående skole der elever med nedsatt funksjonsevne får et bedre tilbud enn i dag. Her må vi dessverre vente på regjeringens strategi, men forventningene er store, sa han.

Les også: Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

Ap-representanten kritiserte samtidig regjeringen for at for mange av forslagene fra Lied-utvalget er noe regjeringen skal vurdere, utrede og vente med.

– Jeg synes vi har ventet lenge nok og opposisjonen er utålmodige. Derfor er jeg glad for at vi får gjennomslag for et obligatorisk innføringskurs for elever med svake faglige eller språklige forutsetninger, en utvidelse av praksisbrevordningen og flere tilbud om veksling mellom opplæring i skole og bedrift fra Vg1 for yrkesfagelever. Jeg er også fornøyd med at opposisjonen samlet seg om å si nei til å utvide ordningen med fagbrev som elev. Ordningen skal fortsatt få eksistere, men som en nødløsning, sa Solberg.

Så la han til: – Arbeiderpartiet vil heller ha en læreplassgaranti.

Det samme vil SV ha. Men regjeringspartiene og Frp ser på det som helt urealistisk.

Frp fant tonen med opposisjonen

Hanne Dyveke Søttar (Frp) sa at Frp støtter opp om fullføringsreformen. Men for å få til endringer har Frp har gått til Ap, SV og Sp for å få flertall for noen av dem.

– Selv om vi i Fremskrittspartiet støtter fullføringsreformen, så er jeg glad for at vi er blitt enige med Ap, SV, og Sp om veldig mange tiltak som vil gjøre reformen bedre. Blant annet å gi elever med svakt faglig eller språklig grunnlag rett til innføringsfag. Flertallet går nå inn for obligatoriske overgangskurs for disse elevene. Det vil gi et bedre fundament for å starte på videregående, sa Søttar.

Et annet punkt Ap, SV, Sp og Frp fant sammen om, er at opplæringskontorene lovfestes. De anses som viktige bindeledd mellom skole og lærebedrift. Regjeringen har skapt en unødvendig usikkerhet om opplæringskontorenes framtid, hevdet Tvedt Solberg.

Turid Kristensen forsikret Tvedt Solberg om at også Høyre er opptatt av opplæringskontorene. Men lovfesting vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidering av opplæringsloven.

I likhet med Tvedt Solberg, var Søttar opptatt av flere yrkesfagelever må få læreplass, slik at færrest mulig ender på Vg3 i skole. Så er hun glad for støtte til den såkalte Steigen-modellen der elever kan bli lærlinger fra de begynner i videregående opplæring.

Søttar argumenterte også for karakterkrav på ungdomstrinnet for å komme inn i videregående. Det kravet er Frp foreløpig alene om å fremme.

- En hammer i hånda første dag

Da Marit Knutsdatter Strand (Sp) fikk ordet, var hun opptatt av at flere av Lied– utvalgets forslag henger i løse lufta. Blant annet mener hun mye gjenstår for få til en variert og praktisk skole.

– Sammen med nye læreplaner og en varslet gjennomgang av opplæringsloven, må jeg si at regjeringen er flinkere til å sette ned utvalg enn til å følge dem opp. Senterpartiet har lenge etterlyst en mer praktisk og variert skole. Elever lærer forskjellig, utvikler seg forskjellig og har vidt forskjellige planer for framtiden. Det må det være rom for. Elever i videregående opplæring må få innsikt i studiemuligheter i høyere utdanning tømrereleven må få en hammer i hånda fra første dag. Lærerne må få en arbeidsdag der det er rom for å legge vekt på læring og et godt læringsmiljø, sa hun.

Sp, Ap, SV og Frp står har gått sammen om forslag for å styrke; vekslingsmodellen, praksisbrevordningen, opplæringskontorene og lærlingeordningen. De fire partiene brenner også for å gjøre noe med utstyrssituasjonen på yrkesfag og de vil gi yrkesfagelever en utvidet rett til stipend. Dette mener de må med når innholdet i reformen skal konkretiseres. Noe støtte får de også fra regjeringen.

– I Senterpartiet er vi også opptatt av at fylkeskommunene selv må få velge inntaksordning til videregående skole, slik et overveldende flertall av høringsinstansene vil. Og når nasjonalt kvalitetsvurderingssystem skal revideres, så må selvsagt partene involveres, la hun til. Strand var også opptatt av fylkeskommunens rolle som skoleeier.

Mener Melby er lite lyttende

Mona Fagerås sa at fullføringsreformen er en god nyhet for ungdom og for samfunnet. Hun mener reformen må bidra til å forhindre at unge havner utenfor arbeidslivet.

– Flere må få mulighet til å kvalifisere seg for videre studier, fagbrev og jobb. Da kan flere leve verdige liv samtidig som samfunnet får den arbeidskraften det er behov for. Elevene må få valgfrihet som gir motivasjon og økt lærelyst. Selv om det koster at ungdom gjør omvalg, er det dyrere om de havner utenfor studier og arbeidsliv sa hun.

I likhet med resten av opposisjonen går SV imot å utvide retten til å ta fagbrev i skole. Fagerås mener det kan gi gode utslag i statistikken, men at det uthuler lærlingordningen og bedriftenes tillit til den. Også Fagerås kritiserte forslaget til kutt i fellesfagene. Fremtidsfaget støttes ikke. Men i likhet med Ap vil SV ha læreplassgaranti.

Fagerås kritiserte statsråd Guri Melby for å være for lite lyttende til utdanningssektoren.

– I sak etter sak durer ministeren frem. Det gjelder blant inntaksordningen til videregående skole, digital eksamen i matematikk og til slutt avlysningen av muntlig eksamen i tolvte time. Ministeren må bli mer lyttende, mener Fagerås.