Opplæring i skole på Vg3 er ingen fullgod erstatning for læreplass. Det var det bred enighet om under stortingshøringen.
Opplæring i skole på Vg3 er ingen fullgod erstatning for læreplass. Det var det bred enighet om under stortingshøringen.

Bred støtte til fullføringsreformen i stortingshøring

En rett til å fullføre videregående opplæring og en rekvalifiseringsrett for voksne fikk bred støtte i høringen. Men forslaget til kutt i fellesfagene fikk kritikk og Vg3 i skole for yrkesfagelever blir sett på som nødløsning.

Publisert

Til sammen 74 personer som representerer 40 ulike organisasjoner deltok på stortingshøringen om videregående opplæring denne uken. Høringen ble ledet av Roy Steffensen (Frp) , leder for Utdannings- og forskningskomiteen.

Organisasjonene fikk tre minutter hver til å gi sine innspill til regjeringens videre arbeid med fullføringsreformen. Stortingsmeldingen ble framlagt fredag før påske. Unio-leder Ragnhild Lied, som ledet Lied-utvalget, gjennomgikk forslagene og kom med sine synspunkter, og hun fikk støtte. Utvalgets forslag ligger til grunn for stortingsmeldingen.

Men forslaget til kutt i fellesfag var noe Lied kritiserte. Og hun mener at regjeringen bør gi fylkeskommunene en lovfestet plikt til å følge opp elever som er i ferd med å droppe ut.

– Noe av det viktigste med reformen, er at den skal favne både unge og voksne, og at videregående opplæring skal åpnes opp for flest mulig. Alle framskrivninger av kompetansebehovet i arbeidslivet viser stort behov for både fagarbeidere og folk med høyere utdanning, sa Lied.

Hun er spesielt glad for at regjeringen foreslår å utvide retten til videregående opplæring, siden unge i dag kun har rett til tre år, uansett om de har bestått eller ikke. Regjeringen støtter Lied-utvalgets anbefaling om at tidsbegrensningen fjernes.

Les også: Kall det en yrkesfagreform, og finn et gølv til gutta

Vil gi fylkeskommunen oppfølgingsplikt

I tillegg foreslår regjeringen en fortsatt åpen vei inn i videregående, uten kvalifikasjonskrav. For elever som ikke har bestått fag i grunnskolen vil hun ha tiltak:

– Vi ser at mange elever kommer inn i videregående opplæring uten bestått i ett eller flere fag etter ti år i grunnskolen. Blant annet har innvandrere, og særlig nyankomne, for svake språkferdigheter til å kunne ha godt nok utbytte av opplæringen.

Da mener Lied at fylkeskommunene må få en plikt til å legge til rette for at disse elevene skal kunne kvalifisere seg underveis.

– Her synes jeg forslagene er for vage. Regjeringen sier de vil vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forbyggende med elever som står i fare for å ikke bestå i fag. Og tilbudet til elever med språklige utfordringer skal vurderes. Stortinget bør gi fylkeskommunene en lovfestet plikt til tettere oppfølging, sa Lied.

Lied-utvalget foreslo at elever med de svakeste kunnskapene i norsk, engelsk og matematikk skal få skal få innføringsfag. En utprøving synes hun vil være fornuftig. Men skal utprøvingen ha noen verdi, bør det være mer forpliktende, fastholdt hun.

Roste forslaget om rekvalifsieringsrett

Et annet viktig grep Lied-utvalget får støtte til, er at videregående opplæring skal spille en større rolle i livslang læring. Da står retten til yrkesfaglig rekvalifisering helt sentralt.

– Vi vet at hva slags fagarbeidere arbeidslivet etterspør endrer seg over tid, og at mange dermed vil ha behov for ett fagbrev til, sa Lied.

Hun er dessuten glad for at regjeringen vil at retten til rekvalifisering skal gjelde ungdom som har fullført studiespesialiserende, men som finner ut at veien inn i arbeidslivet ikke går gjennom en akademisk utdanning. Etter dagens regelverk har de som har gjennomført tre år, brukt opp retten sin til videregående opplæring.

– Det er bra at regjeringen foreslår å gjøre voksenopplæringen mer fleksibel, med så ulike utgangspunkt som voksne har. En modulstrukturering av læreplanene for disse gruppene er et godt forslag. Men da må summen av moduler tilpasses samme sluttkompetanser som ungdom har, understreket Lied.

Vil gi læringer i skole utvidet rett

Unio-lederen la til at på yrkesfag er utfordringen med for få læreplasser etter Vg2 i skole noe av det mest sentrale. Hun mener elever som ikke får læreplass må få rett til et alternativt og utvidet opplæringsløp i videregående skole rettet mot yrkeskompetanse.

– Ett år i skole på Vg3 for disse elevene er ikke godt nok. Arbeidslivet har heller ikke tillit til det ettårige løpet i skolen. Så denne utdanningen må forbedres, slik regjeringen foreslår. Og det må skje i tett samarbeid med arbeidslivet. Selv om lærlingordningen fortsatt skal være hovedveien til fag- og svennebrev, og det fortsatt må prioriteres å skaffe flere læreplasser, så må tilbudet om Vg3 forbedres, sa hun.

Lied sa at alle sluttkompetanser i videregående opplæring må ha høy kvalitet, både de studiespesialiserende og de yrkesfaglige. Det innebærer at institusjonene i høyere utdanning og i arbeidslivet må ha tillit til dem, presiserte hun.

Kritiserte kuttet i fellesfag

Regjeringen har foreslått en gjennomgang av fellesfagene. Samtidig er det lagt inn føringer for for hvilke som skal med og hvilke som skal kuttes. Det er Lied kritisk til:

– Videregående opplæring skal ikke bare kvalifisere for studier og arbeidsliv. Opplæringen har i tillegg en allmenndannende rolle. Man skal utdanne til en god forståelse av fellesskapets verdier. Her spiller fellesfagene en sentral rolle. Regjeringen begrunner kutt i fellesfagene med mulighet til økt fordypning. Og elevene har gitt tilbakemelding på at det er for mange fag og for mange vuderingssituasjoner, at det er for stort fagpress og for lite rom for fordypning, særlig første det året.

Men Lied mener det er mange grep som kan gjøres, uten at en trenger å foreta den kraftige reduksjonen i fellesfagene som regjeringen har foreslått.

– En gjennomgang av fag- og timefordelingen kan ikke ha så snevre føringer som regjeringen legger opp til i fullføringsmeldingen. Målet må være høy kvalitet på sluttkompetansene der både bredde og fordypning er ivaretatt, sa hun.

Støtter nasjonalt råd for studieforberedende

I dag er det ulike krav til å være generelt studieforberedt. Lied sa at sluttkompetansen har for lav tillit i universitets- og høgskolesektoren.

– Hva regjeringen har tenkt å gjøre med innholdet på studiespesialiserende er uklart for meg. Hvilken rolle fellesfag og programfag skal spille for å bli studiekompetent må bli viktig i den videre utredningen, sa hun.

Hun støtter regjeringens forslag om et nasjonalt råd for studieforberedende. Det vil hun skal bestå av representanter både fra videregående og fra universitets- og høgskolesektoren. Rådet vil kunne bistå med å vurdere krav til studiekompetanse.

Til slutt la hun til at mange av forslagene vil kreve en økonomisk satsing. Men lykkes man med fullføringsreformen, vil det redusere utgiftene på andre poster i statsbudsjettet, hevdet Lied.

KS mener Vg3 i skole er en nødløsning

KS støtter regjeringens forslag om fullføringsrett, men mener det må et omfattende arbeid til for å innfri den retten.

– Vi håper komiteen vil understreke at det må jobbes videre med dette fra Kunnskapsdepartements side i et nært samarbeid med fylkeskommunene som vil få ansvaret for å oppfylle den utvidete retten til å fullføre videregående opplæring, sa Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

Med tanke på voksne er han opptatt av at ordningen med fagbrev på jobb og bedriftsintern opplæring må styrkes. Når det gjelder muligheten til fagbrev i skole, sa Eide at han er helt enig i at det er en ordning som ikke er noen fullgod erstatning for læretid i bedrift.

Når det gjelder forslaget om en lovfestet plikt for fylkeskommunene til å følge opp elever som står i fare for å stryke i fag, sa Eide at en lov i seg selv ikke vil innebære endret praksis i skolen.

KS frykter at tillitsreform kan bli ord

En lovfestet plikt vil innebære et dokumentasjonskrav som må følges opp av ansatte.

– Mange partier snakker varmt om en tillitsreform for ansatte. Da bør de vurdere hvilke nye juridiske krav de vil innføre. Hvis ikke kan tillitsreformen lett bli bare ord, sa Eide.

Når det gjelder forslaget om en lovfestet plikt for fylkeskommunen til å følge opp elever som står i fare for å stryke i fag, sa han at en lov i seg selv ikke vil innebære en endret praksis i skolen.

– En lovfestet plikt vil innebære et dokumentasjonskrav som må følges opp av ansatte. Mange partier snakker varmt om en tillitsreform for ansatte. Da bør vi også vurdere hvilke nye juridiske krav vi skal innføre. Hvis ikke kan tillitsreformen lett bli bare ord, sa Eide.

KS støtter forslaget om innføringsfag, men mener som Lied at ordningen bør prøves ut.

Vil ha lovfestet rett til læreplass

Elevorganisasjonen er positive til fullføringsreformen. De mener det er et problem for hver elev som ikke fullfører videregående.

– Vi ønsker en gjennomgang av fag- og timefordelingen velkommen og vil bidra med våre innspill. Men løsningene på frafall må være like komplekse og sammensatte som det frafallet er, sa påtroppende leder Edvard Botterli Udnæs.

Han kritiserte regjeringen for å verne om enkeltfag, før utredningen har startet.

Til slutt understreket han viktigheten av å skaffe nok læreplasser.

– Det er bra å gjøre Vg3 til et bedre tilbud enn i dag. Men ingenting kan måle seg med opplæring i bedrift. Derfor ønsker vi lovfestet rett til læreplass. Det betyr ikke at alle som har fullført Vg2 skal få en læreplass eller at bedriftene skal pålegges å ta inn lærlinger. Men skoleeier må få økt ansvar for, og plikt til, å skaffe nok lærebedrifter. Vi frykter at Vg3 i skole kan bli en hvilepute for fylkeskommuner som sliter med å skaffe nok læreplasser, sa Udnæs.

Han avsluttet med å si at Norge vil trenge flere gode fagarbeidere framover.