Lektor Åge Hvitstein sier han frykter konsekvensene av fullføringsreformen.
Lektor Åge Hvitstein sier han frykter konsekvensene av fullføringsreformen.

Langer ut mot planene om å kutte i fellesfagene

Lektor Åge Hvitstein mener fullføringsreformen vil føre til mer overflatelæring og større forskjeller. – Feil. Nå får elevene gå i dybden, svarer kunnskapsminister Guri Melby.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er redd at denne reformen ender i overflatelæring; det motsatte av målet med hele fagfornyelsen. Nå har vi lagt ned to års arbeid med nye læreplaner. Jeg er lei av å jobbe med ting som ikke blir gitt en sjanse, sier Åge Hvitstein.

Han er klubbleder i Utdanningsforbundet og lektor ved Sandefjord videregående skole. Fredagen før påskeuka, 26. mars klokken 12.00, la kunnskapsminister Guri Melby frem «Fullføringsreformen», regjeringens reform for videregående skole.

Kl. 16.36 samme dag tvitret Hvitstein: «For første gang i min lærerkarriere tenker jeg at det er greit å finne på noe annet».

– Ja, det ble skrevet i affekt. Men det er faktisk noe jeg vurderer, sier han nå.

Les også: UDF: - Reformen møter ikke utfordringene vi har i videregående skole

Les også: Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

– Rokker ved samfunnsoppdraget

Det Hvitstein og mange lærere med ham reagerer på, er regjeringens planer om å kutte i fellesfagene; de obligatoriske fagene i videregående. Ifølge Melby vil regjeringen verne om norsk, engelsk og matematikk, men så skal elevene få velge blant fag å fordype seg i. I tillegg vil regjeringen opprette et nytt obligatorisk fag som skal gi elevene grunnleggende historisk og kulturell innsikt.

Det er Hvitstein mer enn skeptisk til.

– Denne meldingen rokker ved hele samfunnsoppdraget til skolen. Det er bekymringsverdig. Jeg frykter at vi vil ende opp med større forskjeller, rene A og B-lag i allmennkunnskap, sier han.

– Høres det ikke litt forlokkende ut med elever i historietimen som virkelig ønsker å fordype seg i faget?

– Alle bør ha den dybdelæringen. Jeg er villig til å diskutere organiseringen av fagene. Kanskje noen av bør flyttes til videregående trinn 2, slik at elevene også får velge fag første året, og videregående ikke oppleves så likt ungdomsskolen. Men jeg er sterk motstander av å fjerne helt sentrale fag, selve grunnmuren, og tro at man kan erstatte det med et hybridfag med store vyer.

Hvitstein er redd man vil få motefag og at noen elever vil velge minste motstands vei.

– Det er snakk om 15-åringer. De velger ikke alltid det de burde. Jeg frykter feilvalgene og konsekvensene det vil få, sier han.

Sandefjord-lektoren har mange spørsmål han gjerne vil ha svar på. Utdanningsnytt tok med dem og et knippe andre til kunnskapsminister Guri Melby.

Mindre tid på fellesfag

– Vi har flere utfordringer i videregående skole som vi må løse. Det handler om frafall og om at vi får mange tilbakemeldinger, både fra studenter og universiteter og høyskoler, om at elevene ikke er studieforberedt selv etter at de har fullført studieforberedende. De er ikke godt nok trent i kritisk tekning eller i å skrive eller lese lengre akademiske tekster, sier Guri Melby.

– Dessuten etterlyser mange elever et større skifte mellom ungdomsskolen og videregående. Dette ønsker vi å løse med å se på fag- og timefordelingen i videregående. Vi mener også at elevene blir mer motivert om de får velge mer selv.

– Hvorfor ikke nøye seg med å se på organiseringen av fagene, slik Hvitstein også skisserer?

– Vi er tydelige på at vi ønsker at elevene på studieforberedende skal bruke mindre tid på fellesfagene enn de gjør i dag, nettopp for at de skal kunne gå i dybden og bli studieforberedt. I dag bruker de om lag 67 prosent av tiden sin på fellesfag på studieforberedende program. På yrkesfagene er tallet cirka 30 prosent. I den prosessen vi nå legger opp til må vi spørre oss hva som er nødvendig for å ivareta skolens allmenndannende oppdrag, og hva som er nødvendig for å gjøre elevene klare for videre studier.

Fullføringsreformen

Regjeringen vil at:

  • At alle som begynner i videregående opplæring (vgo) skal ha rett til opplæring frem til studie - eller yrkeskompetanse
  • gi en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag
  • at alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i vgo
  • ha en plikt til å samarbeide om overgangen mellom grunnskole og vgo
  • ha en plikt til å følge opp elever med fravær gi skolene økt kompetanse i å forebygge psykiske vansker
  • gi oppfølgingstjenesten i oppgave å jobbe forebyggende mot frafall og utvide målgruppen til og med 24 år
  • lage en strategi for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få et bedre tilbud
  • sette i gang en større prosess for å komme frem til en ny fag - og timefordeling at elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
  • at alle elever skal ha norsk, matematikk, engelsk – og et helt nytt fag
  • åpne for mer variasjon mellom utdanningsprogrammene
  • videreutvikle og forbedre vurderingsordningene
  • ha tiltak for at flere skal få læreplass
  • ha en rekvalifiseringsrett/mulighet til å ta flere fagbrev
  • ha en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
  • styrke kvaliteten på tilbudet om å ta fagbrev i skole, slik at det blir et likeverdig tilbud
  • foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til vgo for å fullføre og bestå
  • legge til rette for at opplæring for voksne blir bedre tilpasset voksnes behov og livssituasjon
  • gjøre modulstrukturert opplæring til hovedmodell for opplæring for voksne

Dybdelæring

Melby sier hun tror regjeringens forslag er blitt oppfattet som mer konkluderende enn det er.

– Vi har sagt at vi skal ha minst fire fellesfag: norsk, engelsk og matematikk i tillegg til et nytt fag der alle elever får en introduksjon til historie, samfunnsfag, kultur og religion. Men vi har ikke konkludert på hvor mange fag vi skal ha, hvilke fag som skal være valgfrie eller hvordan de skal organiseres. Det er dette vi inviterer lærere og fagfolk til å være med å utrede, sier hun og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at elevene lærer mye nyttig i historie- og religionstimene, men vi må spørre oss om hvilken rolle videregående opplæring skal ha og hva elevene trenger for videre utdanningsløp. Gjør vi noen av dagens fellesfag om til programfag, tror jeg dessuten det kan løfte fagene og gjøre dem enda viktigere.

– Ingen grunn til å frykte overflatelæring, mener du?

– Nei, reformen legger til rette for det motsatte: mer dybdelæring og at flere fag ses i sammenheng.

Økt motivasjon

Et uttalt mål for regjeringen er at flere, så mange som ni av ti, skal fullføre videregående skole. I dag blir 78 prosent av elevene uteksaminert. Ved studieforberedende fullfører så mange som 85 prosent av elevene på fem år. På noen yrkesfag er tallet derimot nede i 50 og 60 prosent.

– Så hvorfor en reform som handler så mye om studieforberedende?

– Mange av tiltakene er egentlig rettet mot yrkesfag, men debatten har dreid seg mest om studieforberedende. Det håper jeg endrer seg, sier Melby og ramser opp hva regjeringen ønsker:

– Vi vil at fellesfagene skal bli mer yrkesretta. Vi vil ha mer skreddersydde opplegg og gi elevene rett til læreplass eller tilsvarende toårig tilbud på skole. Det vil gi yrkesfagene et betydelig løft.

– Hvordan vet dere at mer valgfrihet vil gjøre at flere fullfører?

– Det er ikke løsningen alene, men det kan være nyttig. For en del elever vil det å kunne velge fag, øke motivasjonen. For de som ikke ønsker å velge kan ferdige pakker være en løsning. .

– Hva om elevene velger feil?

– Målet vårt er at det ikke skal være snakk om feilvalg som gjør at noen ikke kommer inn på høyere utdanning. Nettopp derfor må vi involvere representanter fra den sektoren når vi skal se på fag- og timefordelingen. Vi kan ikke risikere at elever ikke regnes som forberedt for noen studier om de ikke har hatt fordypning i utvalgte fag.

Les også: Det må innføres normtall for gruppestørrelser i videregående opplæring

– Ingen lærere skal bli overflødige

Hva valgfriheten vil ha å si for skolene og lærernes arbeid, har ikke kunnskapsministeren alle svarene på ennå.

– Men det er fullt mulig for oss å definere en base av fag som alle skoler må tilby. I dag har alle fylkeskommuner for eksempel plikt til å tilby alle fellesfag. Jeg er veldig opptatt av at ingen av fellesfagene skal forsvinne ut av skolen, sier Melby.

– Hva om ingen velger historie eller fransk et år? Hva skal de lærerne gjøre da?

– I stortingsmeldingen er vi tydelige på at ingen lærere skal bli overflødige så dette er spørsmål vi må søke svar på i utredningen. Men helt ærlig tror jeg ikke det blir noe problem. Både språk- og samfunnsfag er populære blant elevene, svarer Melby.