Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) før presentasjonen av stortingsmeldingen om videregående opplæring.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) før presentasjonen av stortingsmeldingen om videregående opplæring.

Melby legger seg flat – beklager uttalelse om kutt i fellesfagene

Færre fellesfag er en del av oppskriften i regjeringens fullføringsreform. Men nå trekker Høyre i bremsen, og kunnskapsministeren legger seg flat i sosiale medier.

Publisert Sist oppdatert

– Debatten om hvilke fag elevene skal ha i videregående er kjempeviktig, og måten jeg startet den på i VG før helga med å beskrive viktige fag som "mindre" kom helt feil ut. Jeg legger meg så langflat man greier her i påsken! skriver kunnskapsminister Guri Melby på sin egen facebookside, til et bilde av henne liggende på gulvet med barna krabbene over seg.

Før helgen var det derimot en del faglærere i videregående som følte seg tråkket på.

I regjeringens "fullføringsreform" for videregående skole heter det at de ønsker å redusere antall fellesfag.

På spørsmål fra VG om hva hun tenkte om fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi svarte Melby at "dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg."

Legger seg flat: Guri Melby.
Legger seg flat: Guri Melby.

Det satte sinnene i kok i sosiale medier. Og nå ligger altså kunnskapsministeren på tregulvet så lang hun er.

Les også: Slik vil regjeringen endre videregående skole: Større valgfrihet, rett til å fullføre og færre fellesfag

Skal utredes

– Jeg vil gjerne understreke følgende: Videregående opplæring skal fortsatt ha en allmenndannende funksjon, og fag som historie og samfunnsfag er åpenbart viktige dannelsesfag. De er avgjørende i formålet med å styrke den kritiske tekningen og dybdeforståelsen, forstå tiden vi lever i og være forberedt på fremtiden, skriver Melby på Facebook.

Hun presiserer at det de tar til orde for er utrede fremtidens fag- og timefordeling, med mål om mer fordypning, mer relevans og mer valgfrihet.

"Ingen fag fjernes. Utredninga skal gjøres i samråde med berørte aktører", skriver Melby.

Stortingsrepresentant for Høyre Turid Kristensen er glad for at Melby er tydelig på at regjeringen ikke har konkludert.

Ikke konkludert

– Jeg vil være tydelig på vegne av Høyre: Vi støtter ikke store kutt i fellesfagene. Men vi mener det er klokt å finne rom til at elevene skal ha noe større valgfrihet, skriver Kristensen i en e-post til Utdanningsnytt og utdyper:

– Høyre er enig i at man bør rydde plass på timeplanen for at elever i videregående skal få større valgfrihet og bedre muligheter til å fordype seg. Videregående er i dag for lik ungdomsskolen. De ter en utfordring at elever etter ti år i grunnskolen har obligatoriske fag 67 prosent av tiden. Det er derfor gode grunner til å gjennomgå fag- og timefordelingen, og vurdere endringer i fellesfagene.

Kristensen sier de ikke har konkludert på hvilke endringer som skal gjøres, men at de er mot altfor store kutt i fellesfagene slik det er blitt fremstilt i mediene.

– Flere av fellesfagene har lang tradisjon som skolefag, og er også en del av skolens dannelsesoppdrag.

– Du nevnte heller ikke noe om dette da vi snakket med deg fredag. Er dette etterpåklokskap?

– Fellesfagene var egentlig ikke tema da jeg snakket med dere på fredag. Dette er noe jeg mener at det er viktig at vi ser på, i tråd med Liedutvalgets anbefalinger. Men jeg mener at dette nok har kommet litt skjevt ut og hadde behov for å klargjøre vårt standpunkt etter de diskusjonene som har oppstått etter blant annet VG-oppslaget. Jeg så ikke helt for meg at det var her diskusjonen skulle stå. Det er viktig å legge til rette for mer valgfrihet og fordypning, men spørsmålet om fag- og timefordeling er noe som må utredes nærmere. Det har vi hele tiden ment at vi skulle gjøre, sier hun.

– Det kan se ut som regjeringen trekker i bremsen etter at man så hvilke reaksjoner som kom. Gjør dere det?

– Jeg opplever kanskje heller ikke at det egentlig trekkes i bremsen, og Guri har jo også lagt seg flat fordi dette kom skjevt ut. Men ja, vi mener at vi må senke farten. Dette er ikke noe vi skal avgjøre nå. Dette er viktige faglige avveininger som må utredes skikkelig. Denne reformen inneholder så mange gode tiltak og vurderinger, så ønsker å få mulighet til også å diskutere de mange andre gode tiltakene som foreslås.

Les også: Lektorlaget: To klare mangler i reformen av videregående skole

– Lite gjennomtenkt

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås, sa til Utdanningsnytt fredag at han er positiv til en gjennomgang av fagene i videregående. Men Korpås mener timingen en dårlig.

– Jeg tenker det vil være hensiktsmessig å avvente store endringer i fagtilbudet til vi har høstet erfaringer fra fagfornyelsen. Det er jo mulig at oppryddingen i fag, identifiseringen av kjerneelementer og tilrettelegging for dybdelæring faktisk virker etter hensikten. Dessuten virker det lite gjennomtenkt å foreslå et helt nytt fag. Hva er motivasjonen? Å bøte på skaden som oppstår ved en eventuell fjerning av andre fag? sa Korpås og fikk full støtte hos UDF-kollega Thom Jambak.

De forventer nettopp at forslaget om å kutte i fellesfagene vil skape store diskusjoner.

Det samme gjør SVs Mona Fagerås.

Les også: Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

– Ikke noe man kommer med på tampen

Hun kaller forslaget "oppsiktsvekkende" og "alvorlig":

– Én ting er at dette må falle alle historielærere, samfunnsfaglærere, geografilærere, religionslærere og naturfagslærere som driver skolen gjennom pandemien svært tungt for brystet. Men, enda mer alvorlig er det at de ikke viser respekt for alle arbeidstimene norske lærere har lagt ned i utarbeidelse og implementering av de nye læreplanene de siste tre årene. Hvilke fag videregående opplæring skal bestå av er første skritt i en reform, ikke noe man kommer med på tampen når de nye fagene allerede er innført.