Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås (t.v.) og Thom Jambak.
Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås (t.v.) og Thom Jambak.

– Reformen møter ikke utfordringene vi har i videregående skole

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet vender tommelen ned til innføringen av et nytt fag i videregående og frykter mer valgfrihet vil øke presset på både skoleledelse og ungdom. Men de roser regjeringen for grepene de tar for yrkesfagene.

Publisert Sist oppdatert

– Skal disse endringene fungere må det følge ressurser med. Våre medlemmer i videregående har sagt at det å jobbe i videregående skole er som å hoppe i Vikersundbakken med vanlig skiutstyr. Om dette blir forventinger fra sentrale politikere som peker på fylkeskommunene og frasier seg ansvaret vil denne reformen havne på steingrunn og igjen vil lærerne sitte igjen med ansvaret, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.

– Hovedinntrykket mitt er at det er en reform som ikke i stor nok grad møter de utfordringene som finnes i videregående opplæring. Og at dette blir dyrt.

Fredag 26. mars la regjeringen frem Fullføringsreformen, stortingsmeldingen om videregående opplæring. De peker på fem hovedutfordringer og hvilke tiltak som bør iverksettes. Blant annet vil regjeringen innføre en rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse, gi elevene større valgfrihet, kutte i antall fellesfag og gi rett til læreplass eller likeverdig tilbud i skolen.

Utdanningsnytt har snakket med Jambak og hans kollega i sentralstyret Tormod Korpås for å få deres umiddelbare reaksjoner.

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.
Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.

– Kan bidra til løft

De to mener problembeskrivelsen kan gi et inntrykk av at det står dårlig til i videregående skole i dag - og den oppfatningen deler de ikke. Men de tror mange av forslagene fra regjeringen likevel kan bidra til å løfte opplæringen enda et hakk med rendyrking av videregående, forsterkede rettigheter, faglig fordypning og et løft for yrkesfagene.

– Førsteinntrykket mitt er at dette er en reform som skiller seg ganske mye fra den reformen vi står midt oppe i nå – fagfornyelsen. Her er det i mye større grad elevene, ikke fagene som står i fokus. Jeg kjenner igjen mye av tankegangen fra Ludvigsenutvalget som ikke ble like tydelig uttrykt i fagfornyelsen, sier Tormod Korpås.

– Jeg håper de to reformene vil utfylle hverandre slik at resultatet blir en videregående skole som både blir bedre til å ivareta alle elever, og som opprettholder et høyt faglig nivå, men her ligger det også an til motsetninger.

Les også: – Forslaget om rett til å fullføre videregående er problematisk

Bekymret for økt press på skoleledelse

Hovedpunktene i reformen går på et mer fleksibelt og tilrettelagt opplæringstilbud, der det skal tas hensyn til elevenes faglige utgangspunkt og behov.

– Reform-94 sørget for å gi en rett til videregående, og tanken var at alle skulle få like muligheter. Men konsekvensen ble også at skolen ble for strømlinjeformet. Dagens videregående skole tar ikke høyde for at elevene er ulike, de har ulike faglige forutsetninger og ulike utfordringer, sier Guri Melby til Utdanningsnytt.

Med det følger det minst to problemstillinger som må adresseres, mener Korpås.

– Det legges opp til at elevene skal ta tidligere og mer bevisste valg knyttet til interesser, utdanning og yrkesliv enn i dag. Da må nødvendigvis rådgivingstjenesten styrkes både på ungdomstrinnet og i videregående. Større valgfrihet vil også medføre flere opplæringsløp og mindre grupper. Kompleksiteten i timeplanleggingen øker, og det kan bli vanskelig for mindre skoler å gi et like godt og variert tilbud som de store skolene, mener han.

Tormod Korpås, Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Tormod Korpås, Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Flere individuelle valgmuligheter og rettigheter må også følges opp med dokumentasjon og planlegging for tilrettelegging, og jeg er bekymret for at dette kan føre til et økt press på skoleledelse og administrasjon.

Thom Jambak mener flere mindre undervisningsgrupper vil føre til at man må tilsette flere lærere.

– Når vi ser hvor vanskelig det er å skaffe kvalifiserte lærere i dag håper jeg det følger med en god plan for etter- og videreutdanning, sier han.

– Styrk rådgivningstjenesten

Jambak tror heller ikke det nødvendigvis er positivt at elevene må velge tidlig.

– Det bør hvert fall også være et tilbud til de elevene som ikke vil spesialisere seg, og til dem som vil endre retning i løpet.

– Melby svarer oss at de skal styrke rådgivningstjenesten, men at det først vil komme i forbindelse med ny opplæringslov. Er det godt nok?

– Jeg synes det er å begynne i feil ende. Rådgivingstjenesten bør styrkes umiddelbart. Den er allerede massivt underfinansiert, en nylig publisert rapport fra NTNU har avdekket at rådgiverne har for mange oppgaver og for liten tid. Med større valgfrihet og mulighet for flere individuelle løp, vil også behovet for god rådgivning øke, sier Tormod Korpås.

– Jeg tror nok at det å legge så stor vekt på rådgivertjenestene når det gjelder karriereløp kan slå feil ut. Jeg kjenner mange 40-åringer som ikke vet hva de skal bli når de blir store, vil vi legge det presset på 15-åringer? spør Jambak.

De to UDF-tillitsvalgte tror likevel det er forslagene om en ny fag- og timefordeling, opprettelse av nytt fag og "vern" av norsk, engelsk og matte som fellesfag som vil skape de største diskusjonene.

Les også: Lied-rapporten setter fellesfagenes etablerte kjerneelementer, relevans og verdier i spill

Skeptiske til nytt fag

Tormod Korpås sier han er positiv til en gjennomgang av fagporteføljen i skolen. Men han mener timingen er dårlig.

– Jeg tenker det vil være hensiktsmessig å avvente store endringer i fagtilbudet til vi har høstet erfaringer fra fagfornyelsen. Det er jo mulig at oppryddingen i fag, identifiseringen av kjerneelementer og tilrettelegging for dybdelæring faktisk virker etter hensikten. Dessuten virker det lite gjennomtenkt å foreslå et helt nytt fag. Hva er motivasjonen? Å bøte på skaden som oppstår ved en eventuell fjerning av andre fag? spør han.

Thom Jambak deler den skepsisen.

– Det å lage fagene mer spesifikke og overlate kultur, demokratiopplæring og etikk for eksempel til et felles fag er en svært dårlig ide. Mye av handlingsrommet til lærerne for å gjøre fagene interessant ligger jo nettopp i den delen som ikke er instrumentell, sier han.

– Rett vei for yrkesfag

Begge roser imidlertid regjeringen for å komme med forslag for yrkesfagene som de mener trekker i riktig retning.

– Jeg vil fremheve forslaget om rett til læreplass eller likeverdig tilbud, men det må ikke ende som en sovepute for arbeidslivet og for kommunene. Læreplass er det absolutt foretrukne alternativet, og mangel på læreplasser er et strukturelt problem som ikke nødvendigvis løses ved å tilby VG3-løp, sier Korpås.

Begge påpeker også at dersom det blir flere VG3-tilbud på yrkesfag, vil det også innebære et økt behov for kompetanse og utstyr.

– Vi må også diskutere mer hva som forventes fra arbeidslivet og fra elevene. Det er ikke lett for skolene å tilpasse utdanningene etter de behovene arbeidslivet til enhver tid har, mener Jambak.

Les også: Yrkesskoler mangler nødvendig utstyr