Tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes.
Tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes.

– Forslaget om rett til å fullføre videregående er problematisk

Tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes mener Lied-utvalgets forslag om retten til å gjennomføre videregående opplæring vil legge for mye av ansvaret på eleven.

Publisert Sist oppdatert

– 26 år er gått siden din baby «Reform 94» ble rullet ut i norsk skole. Hva har Reform-94 betydd for norsk skole?

– Utgangspunktet for Reform 94 var ikke Nirvana. Analysen av videregående opplæring var at en favnet for få, var for dårlig, var for skjev sosialt og geografisk, var for stiv når det gjaldt videre muligheter, var for adskilt mellom yrkesfag og allmennfag, var for uoversiktlig, og var for svak innholdsmessig.

Sommerserie: Kunnskapens ministre

Vi har snakket med seks tidligere kunnskapsministre om deres tid i stolen, aktuelle saker og veien videre for norske barnehager og skoler. I dag: Gudmund Hernes

– Med Reform 94 fikk alle rett til videregående opplæring, og til å komme inn på et av de tre grunnkursene de satte høyest. Alle kurs fikk en læreplan etter en felles lest, det ble mulig å starte på alle studieløp i alle fylker, og mulig å flytte fra et fylke til et annet uten å begynne på nytt. Etter Reform 94 starter nesten hele årskullet etter ungdomsskolen på videregående skole. Det har gitt oss en enorm økning av unge med utdannelse på videregående nivå, og spesielt innen yrkesfagene. Dessuten betydde reformen metodisk frihet og profesjonelt ansvar for lærerne. Læreplanene var fleksible, med godt rom for differensiering, yrkesretting og lokal tilpasning. Det bør erindres at Høyre og FrP stemte mot reformen.

Les også: Nå gjennomfører 78 prosent av elevene videregående

– Målet med reformen var også å få flere gjennom videregående. Gjennomføringsgraden har økt, men frafallet har ligget på rundt 30 prosent på hvert kull. Hva skjedde?

– Med Reform 94 var det langt flere som startet i videregående skole, og langt flere som ble ferdige og fikk sine eksamener og fagbrev. 80 prosent av årskullet er ferdig med videregående etter fem år. Men det stemmer at av den halvparten av årskullet som starter på yrkesfag, blir bare litt under 2/3 ferdige etter fem år.

Gudmund Hernes

  • Født 25. mars 1941 (79 år)
  • Høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjeringen.
  • Han satt i den ministerstolen i fem år og er husket som far til to store reformer: Reform 94 og Reform 97, som ga henholdsvis rett til videregående opplæring, og utvidet grunnskolen fra 9 til 10 år.
  • Hernes er i dag forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI ved Institutt for regnskap - revisjon og jus.

Kilde: Wikipedia

Illustrasjon etter foto av Rune Petter Ness / NTB / Scanpix

– Noen mener det skyldes at den yrkesfaglige opplæringen er for teoretisk, eller at ungdommene er giddalause. Men sannheten er at reformen aldri er blitt gjennomført. Hovedgrunnen til frafallet er at elevene på yrkesfag ikke har noe å gå til etter at de har bestått to år på skolen – altså at de ikke får læreplasser. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at retten blir innfridd, og fylkeskommunen får midler til dette, men de har sviktet sitt ansvar. LO og NHO holder heller ikke sin del av avtalen med å skaffe nok læreplasser. Jeg mener det er underlig at Riksrevisjonen ikke har sett på dette. Hadde jeg hatt makt i dag ville jeg si: Fylkeskommunen får penger for hver elev som får plass og gjennomfører. Kommer de ikke gjennom, trekkes fylkeskommunen i midler. Nå brukes pengene til annet.

Les også: Sikrer læreplass tilelever som får 3 eller bedre

Gudmund Hernes med heftet Generell læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring i hånden, ved lansering høsten 1993.
Gudmund Hernes med heftet Generell læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring i hånden, ved lansering høsten 1993.

– Nå skal videregående reformeres igjen. Lied-utvalget vil gi elevene rett til å bruke den tiden de trenger på å fullføre videregående. Men elevene må bestå fag for å gå videre til neste nivå. Hva mener du om det?

– Forslaget til Lied-utvalget er problematisk. Det «fjerner» gjennomførings-problematikken, men lar «det skure». Når kravet om å gjennomføre innen en tidsfrist blir borte, kan det bli dyrere og mindre forutsigbart for alle parter: man slipper ansvaret for å legge bedre til rette for elevene, samt for å skaffe læreplasser, og mer av ansvaret blir i stedet lagt på kandidaten. Jeg mener måten lærlingene fordeles og måten opplæringskontorene jobber på, bør gjennomgås på en skikkelig måte og forbedres.

– Du var også far til en annen stor reform, Reform 97. Kritikerne mener kongstanken der om mer lek for seksåringene forsvant fort. Hva slags skolehverdag mener du de minste barna bør ha?

– Vi må øke innslaget av av det man kan lære ved å gjøre og handle. Det er få ting barn kan lære så mye av som lek: å lage og forandre regler, å argumentere, diskutere, krangle og ordlegge seg, å finne ut hva som er rettferdig og ikke og å bruke kroppen sammen med hodet. Tyngdekraft lærer du ved å snuble, falle, løfte, hoppe og kaste. Å strikke og å sy er romgeometri. Å bake boller er kjemi. Å holde balansen på en sparkesykkel er fysikk – det er også utformingen av en hammer eller en høvel. Å hoppe på ski er å mestre fart, oppdrift, gravitasjon og sidevind. Skal du lære dette teoretisk – fysikk, kjemi, matte – må du ha gjort det, altså handlet og sett reaksjonene. Dette er altfor lite diskutert, systematisert og tatt konsekvensen av. Og dessuten er det en utbredt vrangforestilling at lek bare er noe man driver med i barndommen. For meg som var andre var og er det også et avgjørende innslag i doktorgradsstudiene. Bortsett fra at vi ofte der kaller det simulering. Når du virker på verden, gir en svar – og på måter som bøker, skjerm og pult ikke kan gi.

Les også: – Vi har svikta de minste barna

Når du ser deg tilbake, hva er du mest fornøyd med fra din tid i kunnskapsminister-stolen?

– Det må vel være 90-tallsreformene sett under ett, fra grunnskolereformen til høgskolereformen, alt begrunnet i "Generell del" av læreplanen som nå er borte. Jeg mener det var viktig begrunne utdanning ikke bare som et bidrag til «human kapital», men til å gi større rom for at hver enkelt kan få utvikle og utfolde seg, og få et mer spennende liv og bidra til å gjøre det mer interessant for andre.

Når kravet om å gjennomføre innen en tidsfrist blir borte, kan det bli dyrere og mindre forutsigbart for alle parter.

– Når jeg ser OsloMet på Bislett, Høgskolen i Volda eller Alta, eller KHIO i den gamle Seilduken ved Akerselva, eller seksåringene uten fortenner på veien til sin første skoledag – eller at det stadig er ett Norges Forskningsråd, eller at forrige preses i bispekollegiet var en kvinne og halvparten der nå er kvinner – tja, da kan det vel ikke bare ha vært ugagn det som ble gjort i Kunnskapsdepartementet, den gang, KUF, for et kvart århundre siden.

Gudmund Hernes på pressekonferanse om Reform 94.
Gudmund Hernes på pressekonferanse om Reform 94.

– Noe du angrer på?

– Det er alltid mange enkeltheter, men kanskje at jeg ikke fikk fulgt reform 94 lengre – hovedproblemet med reformen er at den ikke ble gjennomført.

– Hva ser du som de største utfordringene i norske barnehager og skoler i dag?

– De som ser på skolereformer tar det ofte som gitt at verden ellers blir uforandret og konstant – det jeg har kalt «konstantfellen». Men det som skjer utenom skolen forandrer skolen drastisk. I dag har mobilen og livet på nett gjort de unges verden mer informasjonsrik, mer verdisplintret og handlingsfattig og mindre voksennært. Dette er ikke nok tatt hensyn til i skolens hverdag eller i omgivelsene rundt.

Illustrasjonene på front på utdanningsnytt.no er laget av Kristin Slotterøy etter foto av Rune Petter Ness/NTB Scanpix, Jørgen Braastad/VG, ØyvInd Nordahl Næss/VG, Frode Hansen/VG, Cornelius Poppe/NTB scanpix