Bransjeorganisasjonene er skeptiske til mer skole i stedet for læretid i bedrift

Med fullføringsreformen skal elever som ikke får læreplass få et likeverdig tilbud i skolen. – Opplæring i skole vil aldri bli likestilt, likeverdig eller ha samme kvalitet som opplæring i bedrift, sier Evelyn Blom-Dahl, fagsjef for næringspolitikk i NHO Sjøfart.

Publisert Sist oppdatert

– Arbeidet med å få eleven ut i lære må prioriteres, og elever bør veiledes til, og få skoleplass i utdanninger hvor det er læreplasser og arbeid til dem. Dersom skolene skal komme i nærheten av en likeverdighet med den kompetansen lærlingen tilegner seg gjennom læretiden, vil det kreve omfattende produksjon av varer eller tjenester i skolene, sier spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke, Espen Lynghaug.

1. juni vedtok Stortinget Fullføringsreformen, etter at regjeringen fikk støtte for reformen fra Frp etter å ha gått med på endringer.

I reformen innføres blant annet en rett til at alle som begynner på videregående opplæring, skal få rett til å fullføre utdanningen. I tillegg innføres det en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud for linjene der dette er en del av løpet. Tilbudet skal gis i videregående skole, som et fagbrev.

Espen Lynghaug, spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.
Espen Lynghaug, spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.

Det vekker skepsis hos bransjeorganisasjonene som representerer medlemsbedrifter i byggenæringen, industrien, hotellene og restaurant- og matfagene. De er allerede sterkt kritiske til dagens vg3 i skole som tilbys elever det av ulike grunner ikke går å skaffe læreplasser til.

Med fullføringsreformen kan noen elever få enda mer tid på skolen.

– Vg3 i skole er en nødløsning for dem som av ulike årsaker ikke får lærlingplass. Vg3 i skole må ikke undergrave lærlingordningen. Det er hevet over enhver tvil, at den ordinære lærlingordningen med to år i skole og to år i bedrift, er den foretrukne ordningen, sier fagsjefen for utdanning og rekruttering i Norsk Industri, Kjetil Tvedt.

Les også: Kalte fullføringreformen et stort mageplask

Etterlyser samarbeid

– Det er en absolutt forutsetning at vg3 i skole ikke går på bekostning av læretid i bedrift, som er fundamentet i fagutdanningen. Utformingen av nye vg3 i skole, må gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, sier direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), Jørgen Leegaard.

– Vi mener det er en svakhet med reformen at partenes deltakelse og innflytelse ikke drøftes samlet og prinsipielt.

Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL).
Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Leegaard minner om at det er partene som gjennom tariffbinding, «eier» de forskjellige lærefagene.

– Arbeidslivets parter gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene er avgjørende for at fagutdanningen er tilpasset behovet i arbeidslivet og for fagutdanningens legitimitet i arbeidslivet, sier han.

Da kunnskapsministeren la fram reformen i mars, ble det fort diskusjon omkring forslaget om å kutte i antall fellesfag. Jørgen Leegaard i BNL mener det er viktig at fellesfagene blir fullt ut integrert i programfagene og lærefagene.

– Bedriftene våre er helt avhengige av en fagutdanning som gir fagarbeiderne en høy yrkesteoretisk kunnskap og faglige ferdigheter som er tilpasset lærefagene på samme høye nivå, sier Leegaard.

– Nøkkelen er å kople lærefagene og fellesfagene. Omfanget av fellesfagene må tilpasses dette, og partene i arbeidslivet må være med på en utredning av fag- og timefordelingen.

God rådgivning i ungdomsskolen

Behovene er dessuten forskjellig i de ulike bransjene. Mens de aller flere har mangel på læreplasser, er det manko på lærlinger i restaurantbransjen.

– Selv om vi nå har hatt mange permitteringer i bransjen på grunn av nedstengninger i koronatiden, er vår hovedutfordringer at vi mangler lærlinger. Vår viktigste utfordring er å fylle læreplassene som allerede er der. Det er lave søkertall til restaurant- og matfagene, og i tillegg så ser vi en lav fullføringsgrad, sier Henrik Hamborg, politisk rådgiver for utdanning og kompetanse i NHO Reiseliv.

Han mener reformen peker på mye bra. Særlig trekker han fram det positive i at det åpnes for å ta fagbrev gjennom hele livet.

– Mange hopper av etter vg1. Det kan være sammensatte årsaker til dette. Men da er det bra at de kan komme inn igjen på et senere tidspunkt.

Hamborg mener god rådgivning i ungdomsskolen er vesentlig.

– Vi ser eksempler på at flinke ungdommer frarådes yrkesfag. Tidlig innsats for å få gode søkere, er et nøkkelord, poengterer han.

Men også hos NHO Reiseliv er de skeptiske til vg3 i skole.

– Det gir liten eller ingen gevinst å få flere til å fullføre og bestå, dersom sluttkompetansen ikke innfrir arbeidslivets behov for kompetanse, sier Hamborg.

– Det er NHOs klare oppfatning at vg3 i skole aldri blir et fullverdig løp sammenlignet med det man har ute i bedrift – det er en profesjon du skal lære – den lærer du best ved å være ute i bedrift og jobbe med alt det yrket innebærer. Det er vanskelig å se for seg at et løp i skolen kan veie opp for det.

– Kan aldri bli likeverdig

Også NHO Sjøfart mener at vg3 i skole, ikke er noen tilfredsstillende opplæring for dem som ikke får læreplass.

– Men vi anerkjenner at de som ikke får tilbud om læreplass, må få et tilbud om å fullføre opplæringen. Samtidig vil vi fremheve at en opplæring i skole aldri vil bli likestilt, likeverdig eller ha samme kvalitet som opplæring i bedrift, sier Evelyn Blom-Dahl, fagsjef for næringspolitikk i NHO Sjøfart.

Hun sier at vg3 i skole aldri kan bli likeverdig med læretid i bedrift, uansett hvor mye praksis eleven tilbys.

– Vi mener dette må omtales som alternativ vg3 i skole, og ikke fagbrev som elev eller likeverdig tilbud i skole. Videre mener vi at den partssammensatte arbeidsgruppen må få jobbe ferdig og komme med sine anbefalinger, før regjeringen konkluderer hvordan dette tilbudet skal være, sier hun.

– Yrkesfaglig utdanning er en profesjonsutdanning, i motsetning til annen videregående opplæring. Norske fagarbeidere er høyt ettertraktet. NHO Sjøfart mener at hovedmodellen for yrkesfaglig opplæring skal bestå, slår hun fast.