Siden reform-94 har vi hatt de samme
utfordringene. Akilleshælen i et ellers så sterkt system er fortsatt mangel på
læreplasser.
Det mangler ikke på initiativ, eller avtaler, som skal sikre
alle en reell mulighet til å fullføre med fag- eller svennebrev. Hvorfor får vi
så ikke på plass et reelt alternativ til de som av ulike årsaker ikke får
læreplass? Eller er vi på vei nå? La oss ta et raskt tilbakeblikk.
Fra reform-94 til Liedutvalget
LO, NHO og statsråd Gudmund
Hernes (Ap) var, den gang som nå, klar over at det ikke var mulig å oppnå fullt
samsvar mellom antall søkere og tilgjengelige læreplasser. Det var bred enighet
om at alle elever/lærlinger som valgte fagopplæring, skulle garanteres rett til
å fullføre.
Dimensjoneringsutfordringene ble grundig diskutert i NOU 1991: 4
Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle, og fulgt opp i
stortingsmelding 33 (1991–92) Kunnskap og kyndighet: «Dersom måltallene ikke
oppfylles – slik det er forutsatt – må fylkeskommunene selv ta opplæringen i skole
i et 3-års løp for å oppfylle den lovpålagte plikten» (s. 40).
Mange utredninger og evalueringsrapporter har vært levert
siden, det er knapt noe grep som har vært diskutert mer heftig enn nettopp
retten til å fullføre et fagopplæringsløp gjennom vg3 i regi av skolen.
Hvem
skal ha ansvaret for organisering og gjennomføring? Er det rimelig at elever
skal avspises med mindre enn ett år i en skoleklasse som erstatning for to år i
bedrift? Hvorfor skal elevene sitte i opp til to måneder og vente på ikke å få
læreplass før tilbudene starter? Hvorfor har man ikke tillit til fag- eller
svenneprøven, uavhengig hvor opplæringen er tatt?
Disse og flere andre spørsmål
er belyst og benyttet som kunnskapsgrunnlag i NOU 2018:1 5 Kvalifisert,
forberedt og motivert og i NOU 2019:2 5 Med rett til å mestre – Liedutvalgets
forslag til struktur og innhold i videregående opplæring.
Utvalget foreslår at søkere som ikke får læreplass, skal få
tilbud om et såkalt alternativt vg3 i skole. Utvalget foreslo å utvide retten
til minimum 18 måneder og maksimalt 24 måneder for å gi elever en reell
mulighet til å gjennomføre et opplæringsløp frem til fag- eller svenneprøve.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av et slikt grep er udiskutabelt stor – i
tillegg til den personlige gevinsten for eleven, som får en reell mulighet til
en yrkesutdannelse som sikrer eleven arbeid i framtida.
Læreplass eller likeverdig tilbud
Utdanningsforbundet
støtter 2 + 2- modellen, og vi jobber for at den skal ligge fast – med
justeringer når det er behov for det. Samtidig kan vi ikke fortsette å se på at
samfunnet kaster bort unges muligheter ved ikke å innføre et reelt og
likeverdig tilbud til de som ikke trakk vinnerloddet. Derfor støttet vi, og
mange andre, forslaget om å innføre et likeverdig tilbud til dem som ikke får
læreplass.
Tilbudet skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet,
lærer- og elevorganisasjonene og fylkeskommunene – og det skal fullfinansieres.
En viktig del av fullføringsreformen til regjeringen Solberg var å sikre en
reell rett for alle, og den foreslo ordningen med det ikke fullt så heldige
navnet «Fagbrev som elev». Intensjonene var gode selv om navnet gir sterkere
indikasjoner til en fast skoleordning heller enn et tilbud til de som har behov
for det.
Uansett: Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) støttet også
arbeidet med at elever uten læreplass får en mer praktisk basert opplæring i
regi av skolen over 2 år. «SRY vil understreke at det fortsatt må arbeides med
formidling til læreplass selv om eleven har fått et tilbud om praksisbasert
opplæring i skole. SRY ser fram til arbeidsgruppens anbefalinger. Dette vil
være et tilbud for de som ikke får læreplass, og ikke et tilbud istedenfor
læreplass» (Høringen fra SRY til Utdanningskomiteen, 21.4.2021) Med noen
forbehold støtter partene forslaget.
Vg3 fagopplæring i skole
Fullføringsreformens tiltak om å
styrke vg3 i skole for ungdom uten læreplass er en del av utdanningsløftet
2020. Det skal sies at med covid-19-pandemien har hele utdanningssystemet vært
under et særlig press; lærere og instruktører har stått på for å gi en god nok
opplæring som underlag for elevenes og lærlingenes videre arbeid og studier.
Evalueringen av tiltakene gjennom utdanningsløftet 2020 må sees i lys av dette,
og skolenes erfaringer med, og vurdering av, organisering og gjennomføring av
tilbudet må vektlegges.
NIFU er en viktig bidragsyter i evalueringen, og Rapport
2022:16 Vg3 fagopplæring i skole – av akseptabel kvalitet? er et underlag for
den videre utviklingen av ordningen. NIFU har undersøkt hvordan fylkeskommunene
har benyttet ekstratilskuddene og i hvilken grad det er variasjon mellom
fylkeskommunenes modeller.
Rapporten bekrefter av del av det vi vet fra
tidligere: Fagtradisjonene er bestemmende for modell. Ikke overraskende,
kanskje, men viktig å ta på alvor. Helse- og oppvekstfagene har sterke
tradisjoner og gode erfaringer med skolebaserte modeller, og ordningen ønskes
velkommen både av søkere og arbeidsgivere. Andre fagområder omtales som mer
pragmatiske og ønsker et samarbeid med fylkeskommunene om tilbudet, mens
partene i privat sektor med elektro i front oppfatter et skolebasert tilbud som
et B-tilbud, nesten uansett.
I rapporten begrunnes det i for kort tid og mangel
på læretid i bedrift (ja – tilbudet er kommet til nettopp fordi vi mangler
lærebedrifter!).
Evalueringen viser videre at fylkeskommunene i liten
grad har endret måten de legger opp vg3 i skole på, sammenlignet med foregående
år. Fylkeskommunene har i liten grad endret oppstartstiden (fra medio oktober
og utover), selv om dette var klart uttrykt fra myndighetens side. Det samme
gjelder varighet på tilbudet, hvor forskernes inntrykk er at dette fortsatt er
12 måneder. Det er lite variasjon mellom måten fylkeskommunene organiserer vg3
på, og de ekstra midlene de har fått, har gått til å styrke tiltakene de
allerede har etablert. Ifølge evalueringen er det for tidlig å si hvilken
betydning dette har hatt for kvaliteten på tilbudet.
Så hvor står vi nå? Det er behov for faglært arbeidskraft i
nær sagt alle bransjer og sektorer. Noen bransjer er mer konjunkturavhengig enn
andre, det vet vi. Da er det viktig at elever blir ivaretatt og får opplæring
uten at de stemples som B-arbeidstakere av den grunn.
Det er med stor spenning
jeg ser fram til neste rapport – som skal gjennomføres når dette kullet har
gjennomført vg3. Vi får bare håpe at elevene som skal velge utdanningsprogram,
har is i magen og velger etter egne preferanser, og vi krysser fingre for at de
får muligheten til å fullføre. Alternativet kan fort bli mye verre for bransjene.
Les gjerne rapporten Vg3 fagopplæring i skole –
av akseptabel kvalitet? Evalueringen av tiltak rettet mot videregående
opplæring i Utdanningsløftet 2020. (Rapport 2022:16. Håkon Høst og Jørgen
Smedsrud).
