NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag

– I NHO vil vi at elever på ungdomstrinnet skal få prøve seg på minst ett fag som leder til de yrkesfaglige programmene i videregående skole, sier samfunnspolitisk direktør Jørgen Leegaard.

Publisert

Utdanning har skreevet om Øyvind (14) som forteller at han alltid har gjort det bra på skolen og gjør det fortsatt, men at motivasjonen er tynnslitt. – Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig, sier Øivind (14) i denne repoertasjen.

– Vi vil gjerne ha en styrket rådgivningstjeneste også, slik stortingsmeldingen om fullføringsreformen legger opp til, men det skal mer til enn god informasjon, for å skaffe landet vårt nok fagarbeidere, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i NHO–foreningen Byggenæringens landsforening (BNL).

Han mener det er på tide at elever på ungdomstrinnet får prøve seg på ett av de yrkesfaglige programmene i videregående skole allerede mens de går på ungdomstrinnet, og da som et obligatorisk yrkesfag de kan velge, og ikke bare et valgfag.

– Praktiske fag er gode fag også for å lære teoretiske fag, påpeker han.

– Mange er bekymret for at det medfører at ungdom må velge yrkesvei for tidlig?

– Den bekymringen deler ikke vi. Hensikten med et obligatorisk yrkesfag på ungdomstrinnet, er at alle elever skal få mulighet til å prøve seg innenfor et praktisk fagfelt, få en smakebit på yrkesteorien og få kjennskap til hva yrkesfagene har å by på. Yrkesfag på ungdomstrinnet skal være en forsmak på de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring. Men valget av yrkesfag på ungdomstrinnet skal ikke binde opp elevene til valg av program i videregående opplæring, sier han.

Vil gi alle praktiske arbeidsoppgaver

Leegaard er klar på at elever selvsagt skal få velge både studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer i videregående skole.

– Vårt poeng er at det ikke er skadelig for elever som har planer om å velge studiespesialiserende, at de også får prøve seg på praktiske arbeidsoppgaver innenfor et yrkesfaglig fagfelt før de skal velge program i videregående opplæring. Man må huske at studiespesialiserende skal forberede unge til å bli studenter, mens de yrkesfaglige programmene skal lede til en avsluttende yrkeskompetanse. Her er det en vesensforskjell, og den forskjellen vil vi at de unge bli klar over tidlig, sier han.

– Hva med arbeidslivsfaget?

– Det var nok opprinnelig tenkt som et fag som skulle forberede unge på yrkesvalget. I stedet er det blitt et fag for elever med et svakt teoretisk grunnlag. Vi er opptatt av at også skoleflinke elever skal få bedre kjennskap til hvilke yrker fagopplæringen kan lede til, hvilke videreutdanningsmuligheter det finnes innenfor blant annet i fagskolesektoren og andre former for høyere yrkesfaglig utdanning.

– Jan Tore Sanner (H) fikk inn praktisk håndverksfag som ett av valgfagene. Hva mener du om det?

– Det er fint at noen elever velger det. Men skal vi klare å rekruttere nok kompetent arbeidskraft innen alle de yrkesfaglige fagområdene i årene som kommer, så må det mer omfattende tiltak til. I tillegg må partene i arbeidslivet involveres enda sterkere i arbeidet med struktur og læreplaner. Det er ikke nok å koble på næringslivet knyttet til de to årene elever er lærlinger i bedrift. Partene må få innflytelse på fagplaner i hele utdanningsløpet og på dimensjonering i videregående, sier Leegaard.

Stort behov for fagarbeidere

For elever som ikke får læreplass, ser han det som viktig at skolen har et tilbud om å fullføre med fagbrev på Vg3 og han støtter regjeringens forslag om utvidet opplæringsrett over to år i en veksling mellom skole og bedrift. Men absolutt førsteprioritet er flest mulig lærekontrakter, sier han.

– Har bedriftene i NHO gjort nok for å skaffe tilstrekkelig mange læreplasser?

– Vi kan sikkert gjøre enda mer. Men på vårt fagfelt i bygg– og anleggsbransjen, så får over 80 prosent av elevene lærekontrakt. Der myndighetene har en stor jobb å gjøre, er med å skaffe nok lærekontrakter i offentlig sektor. Her er det fortsatt en lang vei å gå.

Leegaard mener det må legges til rette for at flere elever velger yrkesfag basert på framskrivninger gjort av SSB og NHOs kompetansebarometer. SSB har estimert at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2040.

– Denne gangen synes jeg at regjeringen burde vært modigere da de presenterte stortingsmeldingen om videregående opplæring. De burde sagt i klartekst at de nå prioriterer yrkesfagene, sier han.

Støtter rekvalifiseringsrett for voksne

– Ny struktur for yrkesfagene er vedtatt og elevene er i ferd med å få nye læreplaner i alle fag. Det første kullet startet inneværende år. Bør man starte helt på nytt igjen med fagplanarbeidet, på bakgrunn av stortingsmeldingen om fullføringsreformen?

– Nei, vi har nå vært involvert i arbeidet med å utvikle 200 nye læreplaner på vårt fagfelt, så det ser jeg ikke for meg. Men en diskusjon om fag- og timefordelingen må vi ha. For vår del er det viktigste at fellesfagene er yrkesrettet og fullt ut integrerte med programfagene, sier han.

Mulighetene til å rekvalifisere seg som voksen, og til å bytte til yrkesfag etter først å ha fullført studiespesialiserende, er ett av forslagene i reformen som NHO støtter.

– Vi synes også det er bra at voksne gis mulighet til å ta ett fagbrev til, sier han.

Men en av Leegaards største innvendinger mot fullføringsreformen, er at det gjøres for lite på ungdomstrinnet for å skape motivasjon blant elever hos disse elevene til å velge yrkesfag i videregående opplæring.

– Siste tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 51 prosent av elevene har valgt et yrkesfaglig program kommende skoleår. Fortsatt ikke fornøyde?

– Desto større grunn til å ta denne elevgruppen på alvor og samtidig involvere arbeidslivets parter i sterkere grad enn i dag, slik at vi sammen kan legge til rette for at flere elever skal får læreplasser og oppnå yrkeskompetanse, sier han.

– Regjeringen vil fortsatt tvinge alle fylkeskommuner til å ha fritt skolevalg. Hva er konsekvensen av det for samarbeidet mellom skoler og lokale bedrifter om læreplasser og rekruttering?

– Vi mener fortsatt at fylkene må få velge den inntaksordningen som passer best lokalt. Det begrunner vi blant annet med viktigheten av lokalt samarbeid mellom skole og næringsliv, sier Leegaard.