MEST LEST
NDLA-dominans svekker mangfoldet
Debatt: – NDLA er en kraftig subsidiert aktør som presser ut konkurransen som kunne ha løftet kvaliteten og mangfoldet av digitale læremidler for videregående skole.
«Du får ikke mindre sol om jeg også ligger på stranden.» På det nivået argumenterer NDLAs ledelse når de påstår at vi som lager læremidler i Norge «kan leve godt» ved siden av en offentlig gigant. I realiteten ligger én aktør på en fylkesfinansiert solseng med parasoll, hotellbuffet og all inclusive – mens resten må dele håndkle og medbrakt nistepakke.
NDLA mottar 100 millioner kroner årlig, i tillegg til ekstrabevilgninger ved reformer. Dette er et offentlig finansiert publiseringsapparat som i praksis tapper det som kunne vært et innovativt, mangfoldig og konkurransedyktig marked for digitale læremidler i videregående skole.
Og realiteten er brutal: Den samlede omsetningen for alle digitale læremidler kjøpt av alle landets videregående skoler fra samtlige forlag, utgjør til sammen såvidt halvparten av NDLAs direkteoverføringer. Modellen er rått parti for oss som vil konkurrere, og modellen er ikke bærekraftig – verken økonomisk, faglig eller demokratisk.
Valgene tas over hodet på lærerne
Når fylkeskommuner velger NDLA som default-løsning, skjer det uten å involvere de som faktisk skal velge læremidlene: lærerne. Skal vi ta lærernes profesjonsfaglige handlingsrom på alvor, må vi begynne å snakke om at store deler av det digitale læremiddelbudsjettet blir sluset utenom skolen og læreren.
Hvorfor blir ikke lærerne spurt før fylkene år etter år bestemmer at NDLA skal få mesteparten av midlene? Det offentlige alternativet gis forrang. Ikke fordi det er faglig best, men fordi det oppleves gratis for brukeren. Gratis for læreren, vel å merke. Ikke for fellesskapet.
Unntar seg selv fra konkurranse
Oslo og flere kommuner innfører samtidig en ny innkjøpsordning av digitale læremidler, kalt «BRUK», gjennom en modell hvor leverandørene ikke lenger får lov å selge årslisenser. I stedet skal man motta etterskuddsvis betaling per elevinnlogging.
Når Oslo nå ifølge seg selv blir tvunget inn i NDLA, blir det helt nødvendig å løfte urimeligheten i at NDLA ikke skal møte de samme kravene, men få overført 10 millioner kroner direkte. Hvordan kan én offentlig eid aktør, med finansielle særfordeler, forlange å unntas konkurranse ved å ligge utenfor også denne ordningen og dermed utkonkurrere forlagenes frie læremidler? Alt vi ber om, er å konkurrere på like vilkår.
Kvalitet krever konkurranse
Vi trenger kvalitet i norske læremidler mer enn noen gang. Hvis noen fortsatt tror at fravær av konkurranse og offentlig produserte læremidler gir best kvalitet, bør de se hvilke land de egentlig sammenligner seg med. Innovasjon og kvalitet oppstår ikke i enerom. Det oppstår i mangfold og i møte med ulike faglige perspektiver.
Spørsmålet lærere, rektorer og skoleeiere må stille seg, er enkelt: Skal Norge ha et levende, innovativt og faglig sterkt læremiddelmarked for digitalt innhold til videregående skole? Eller skal én stor, offentlig produsent alene få definere læringsinnholdet?
NDLA er ikke et nøytralt supplement. Det er en kraftig subsidiert aktør som presser ut den konkurransen som faktisk kunne løftet kvaliteten og mangfoldet av digitale læremidler for videregående skole. Det burde bekymre flere politikere og skoleledere.
Oslo vil satse på flere aktører – det håper vi andre fylker også gjør. Å la en offentlig finansiert monopolist bestemme det faglige innholdet uten konkurranse, er et demokratisk problem i et åpent samfunn.
