Annonse

70 prosent av kommunene svarer at folk med fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider om fem år vil ha svært stor eller ganske stor betydning som arbeidskraft i barnehager, skolefritidsordninger, skole og annet arbeid. Illustrasjon: fotolia.com

Få unge tar fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere

Færre enn tre av ti blir lærlinger med tanke på å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. – Kommunal sektor er ikke godt nok tilrettelagt for unge med fagbrev, som i stedet velger påbygning for å få studiekompetanse, sier Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

 

I samme rapport sier nær 70 prosent av kommunene at folk med dette fagbrevet om fem år vil ha svært stor eller ganske stor betydning som arbeidskraft i barnehager, skolefritidsordninger, skole og annet arbeid. Likevel ser virkeligheten ut til å være at elevene på barne- og ungdomsarbeiderfaget i videregående skole heller velger å ta påbygning for å få studiekompetanse enn å ta fagbrev. De gjør det i økende grad. Hvorfor?

Forskerne bak Fafo-rapporten, Mona Bråten og Anna Hagen Tønder, sier det er mer enn én grunn til dette.

Mona Bråten (t.v.) er forsker og sosiolog, Anna Hagen Tønder er forsker og siviløkonom, begge ved Forskningsstiftelsen Fafo.
FOTO: Arne Solli

Noen har bestemt seg for å ta påbygning alt idet de begynner på videregående skole. De har på forhånd bestemt seg for å få studiekompetanse, gjerne fordi de vil bli barnehagelærere.

Noen bestemmer seg underveis. Praksisperiodene gir nok mange en aha-opplevelse, mener forskerne. Mange merker seg hvilke muligheter, eller kanskje like mye mangel på muligheter, som fagbrevet gir dem i arbeidslivet.

 

Dårlig tilrettelegging

Mens lærlinger i privat sektor ofte kan regne med fast ansettelse i bedriften etter fullført læretid, er dette langt fra tilfelle for barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev.

– Det som i privat sektor nesten kan kalles automatikk, som for eksempel innen bygg og anlegg og elektro, er det ikke i kommunal sektor, sier Hagen Tønder.

De stillingene som tilbys barne- og ungdomsarbeidere i kommunene, er ofte midlertidige stillinger og deltidsstillinger. Og selv om fagarbeidere får noe mer betalt enn ufaglærte assistenter, betyr jobbtrygghet og jobbstabilitet mer for de fleste.

– Dessuten må en jobb være mulig å leve av; en deltidsjobb i kommunen kan jo være trygg nok, men gir knapt økonomisk selvstendighet, sier Hagen Tønder.

– I tillegg opplever barne- og ungdomsarbeiderne at de i praksis ofte behandles som om de var ufaglærte assistenter, hvilket også påvirker holdningene deres.

– Langt de fleste kommuner stiller ingen særskilte krav til de stillingene barne- og ungdomsarbeiderne skal fylle, sier Bråten.

En annen ting er at der lærlingen befinner seg midlertidig, finnes det samtidig assistenter som er veldig stabile, med lav «turnover» i barnehagepersonalet som følge.

Kommunal sektor er ikke tilrette-lagt godt nok for disse unge, ifølge Bråten og Hagen Tønder. De har intervjuet elever som sier at de har lyst til å arbeide med barn og unge, og etter forskernes mening hadde det kanskje vært bedre for dem å ta fagbrevet, for deretter å jobbe noen år før de eventuelt tar høyere utdanning. Men også denne muligheten er begrenset i dag.

Denne manglende tilretteleggingen blir desto mer paradoksal ettersom forskerne i Fafo-rapporten fastslår at nesten 90 prosent av kommunene tillegger barne- og ungdomsarbeiderne svært stor eller ganske stor betydning for å kunne dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse i dagens barnehager.

 

Varierende interesse

Interessen for barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev varierer fra kommune til kommune, og til en viss grad også fra fylke til fylke, har Bråten og Hagen Tønder funnet ut. Noen satser på fagarbeidere, andre ikke.

I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende, fastslår forskerne.

– Om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går videre til påbygging. Færre enn tre av ti blir lærlinger. Av dem som faktisk tar fagbrevet, velger mange også påbygning – ikke alltid med godt resultat. Mange påbygningselever stryker, sier Hagen Tønder.

Elevene mener nok at en høyere utdanning, som for eksempel en barnehagelærerutdanning, gir bedre muligheter på arbeidsmarkedet senere. Enten de er klar over det eller ikke, så gir Fafo-rapporten dem til en viss grad medhold. Nær to tredeler av kommunene opplyser der at de vurderer behovet for å rekruttere personer med høyere utdanning til arbeid med barn og unge fram mot 2019, som meget stort eller ganske stort.

 

Y-veien

Bråten og Hagen Tønder argumenterer for at barne- og ungdomsarbeiderne burde kunne få velge det de kaller «Y-veien», det vil si yrkesveien, til høyere utdanning. Dette betyr at fagbrevet gir grunnlag for opptak. Videre er den høyere utdanningen tilrettelagt for personer med yrkesfaglig utdanning, med mer teori og mindre praksis.

Denne Y-veien finnes allerede for ingeniører og teknikere – disse kan med fagbrev, men uten formell studiekompetanse, ta en høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet har opp-fordret utdanningsinstitusjonene til å tilby Y-veien for barne- og ungdoms-arbeidere, men per i dag finnes få slike tilbud, opplyser Bråten og Hagen Tønder.

 

 

Etterspurte fagarbeidere

Tidligere i år publiserte Utdanningsdirektoratet rapporten Yrkesfaglig utvalg for helse, oppvekst og velvære – et sammensatt bilde. Rapporten handler blant annet om barne- og ungdomsarbeidernes status og situasjon.

 

Julia Stelzer Pettersen, kommunikasjonsrådgiver i direktoratet, skriver i en e-post-kommentar til rapporten at selv om anerkjennelsen av barne- og ungdomsarbeidernes kompetanse er økende, har fagarbeiderne fortsatt en uklar plass i arbeidsdelingen. Mange arbeidsgivere kjenner ikke godt nok til kompetansen fagarbeiderne har.

 

Ønsket

Ifølge rapporten var 16 prosent av de barnehageansatte i 2014 barne- og ungdomsarbeidere. Ifølge rapporten ønsker Utdanningsdirektoratet flere barne- og ungdomsarbeidere, og det hevdes at barnehageeierne etterspør dem i økende grad.

Nettstedet Arbeidslivet.no opplyser at ca. 8000 søker seg til faget årlig, med 90 prosent kvinneandel. Samme nettsted opplyser med henvisning til Utdanningsspeilet 2014 at antallet barne- og ungdomsarbeidere økte med 2900, eller 2 prosent, fra 2009 til 2013. Samtidig økte antallet barnehagelærere med om lag 4400, også 2 prosent.

Ifølge direktoratets rapport var 23 prosent av assistentene i skolen barne- og ungdomsarbeidere i 2013, flest i Vest-Agder med 45 prosent, færrest i Oslo med 5 prosent.

 

I utvikling

Rapporten nevner at Øie-utvalgets innstilling, NOU 2012:1 Til barnas beste går inn for at 25 prosent av personalet i barnehagen skal være barne- og ungdomsarbeidere. Stortingsmelding 24 (2012–2013) Fremtidens barnehage støtter opp under Øie-utvalget på dette punktet, men uten å tallfeste.

Barne- og ungdomsarbeiderne utdannes for å arbeide med aldersgruppen 0–18 år. Rapporten antyder at faget kan være tjent med en innsnevring for bedre å passe til barnehagers og skolefritidsordningers behov. Dette er ikke blitt foreslått, på grunn av usikkerhet om hva det vil gjøre med rekrutteringen til faget. Samtidig fastslås det at barne- og ungdomsarbeiderfaget er et fag i utvikling.

 

 

Vil ha spesialiserte Barnehagefagarbeidere

I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende, fastslår Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder. Ifølge nettstedet Arbeidslivet.no er 10 prosent av de ansatte i private barnehager barne- og ungdomsarbeidere, mot 18 prosent i kommunale barnehager.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skyldes dette at PBL ønsker en egen, spesialisert barne- og ungdomsarbeiderutdanning.

– PBL mener dagens utdanning ikke gir egnede nok fagarbeidere i barnehagene, sier Iversen til Yrke. – Vi vil ha spesialiserte barnehagefagarbeidere, noe vi tror vil være et løft for både faget og barnehagene. Vi har jo en egen barnehagelærerutdanning.

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 4/2016

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 4/2016