Aksjonistene i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland viser at de er kampklare selv etter stortingsvedtaket om å ikke stanse Nesna-nedleggelsen. Foto: Kaja Mejlbo
Aksjonistene i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland viser at de er kampklare selv etter stortingsvedtaket om å ikke stanse Nesna-nedleggelsen. Foto: Kaja Mejlbo

Aktivistene vil kjempe videre for lærerutdanningen på Nesna

De bunadskledde led nederlag i Stortinget i dag. Men sier de vil kjempe videre mot nedleggelsen av Campus Nesna på Helgeland.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi gir oss aldri. Vi har ikke noe annet valg, sier Arna Meisfjord, medlem av Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.

– Dette handler om fremtiden og utviklingen av en hel region. Om arbeidsplasser, om bosetting og om nok lærere og sykepleiere på Helgeland, selve kjernen i et samfunns eksistensgrunnlag, slår hun fast.

Sammen med et håndknippe aktivister hadde den den tidligere rektoren ved Høyskolen på Nesna, som det het den gangen, tatt turen til Oslo og Stortinget for å følge dagens debatt om nedleggelsen av Campus Nesna og lærerutdanningen i hjembygda. Fra galleriet i stortingssalen fulgte de bunadskledde aksjonistene spent med da voteringen startet i ettermiddag.

Men SVs forslag om å stoppe nedleggelsen fikk ikke flertallet de håpet på. Med 54 mot 47 stemmer vedtok Stortinget i dag å forkaste representantforslaget fra SV om å overprøve styrevedtaket. Samtlige av de andre 10 representantforslagene i saken ble forkastet.

– Dessverre, men vi skal kjempe videre, slår Meisfjord fast.

– Overstyring

Det var engasjerte stortingsrepresentanter som entret talerstolen i debatten tirsdag.

De rødgrønne argumenterte heftig for å stanse nedleggelses-vedtaket, men møtte motstand fra regjeringspartienes representanter.

– Det er bekymringsfullt å se at opposisjonen har en slik lemfeldig omgang med styrers ansvar og slik trang til å detaljstyre universitet og høyskoler, sa Høyres Marianne Emblemsvåg.

– Det er overstyring, sa hun.

Fusjonsavtale

Det var i juni i år at styret ved Nord Universitet vedtok å legge ned to av sine ni studiesteder.

Nord Universitet ble opprettet for nesten fire år siden. Da ble Høgskolen i Nesna og Høgskolen Nord-Trøndelag slått sammen med Universitetet i Nordland, og en fusjonsavtale ble undertegnet. I fusjonen heter det blant annet at det nye universitetet skal «videreutvikle rollen som regional og nasjonal samfunnsutvikler» og «bli en relevant leverandør av arbeidskraft både regionalt, nasjonalt og internasjonalt ».

Tre og et halvt år senere, i april i år, vedtok imidlertid universitetsstyret å legge ned to av studiestedene, Nesna og Sandnessjøen, som en del av en ny studiestruktur.

Siden har debatten gått. Mange tusen personer har skrevet under på et opprop om å bevare lærerstudiet på Nesna, og de bunadskledde aktivistene er blitt kjent langt utenfor Helgelandskysten. De er ikke klare for å kle av seg finstasen riktig ennå.

– Nå skal vi jobbe mot stortingsvalget i 2021, og for å reversere dette vedtaket, sier Arna Meisfjord.

– Styrene må bestemme

Regjeringspartiene fulgte argumentasjonen om autonomi gjennom hele debatten tirsdag. Venstres Guri Melby innledet sitt innlegg med en historie om sine egne besteforeldre som møttes på lærerutdanningen på Nesna, men også hun konkluderte likevel som regjeringskamerat Emblemsvåg.

– Det er først og fremst kvalitet og tilgjengelighet som er de kravene vi skal stille til utdanningsinstitusjonene våre, og ikke plassering av campus, sa Melby.

Frps Roy Steffensen innrømmet at han var overrasket over at styret kom til et nedleggelsesvedtak kun få år etter fusjonen, men ville ikke at stortinget skulle stanse vedtaket hos styret i Nord Universitet.

– Jeg ville anbefalt at de hadde forsøkt å holde på driften noen år til, for å se om grunnlaget for beslutningen om nedleggelse fortsatt var tilstede, sa han.

– Men det er styrene som har ansvaret for å bestemme hvilke studiesteder og studietilbud de skal ha og hvordan forskning og utdanning skal organiseres. De må også kunne ta de vanskelige beslutningene og ikke bare de morsomme og populære.

– En bortforklaring

SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet viste til oppslaget om at statsråd Iselin Nybø (V) både skal ha ringt og sendt sms til rektor ved Nord Universitet, Hanne Solheim Hansen. Ifølge en artikkel på Forskerforum.no skal Nybø ha gitt uttrykk for at hun syntes nedleggelsen var vanskelig.

– Å bruke autonomi for ikke å gå inn i saken er svært merkverdig, mente saksordfører, Senterpartiets Marit Arnstad.

– Det er klart regjeringen styrer universitetssektoren. Autonomi som argument er en unnskyldning og en bortforklaring. Det er bare store ord. Et fikenblad som dekker til det faktum at regjeringen ikke vil løfte en finger for å opprettholde studieplassene på Nesna.

Lærermangel

Mona Fagerås og SV mener nedleggelsen er et regelrett brudd på fusjonsavtalen.

– Fusjonsavtalen stadfestet en videreføring og en videreutvikling av studiestedene. Når Nord Universitet legger ned Campus Nesna og sykepleierutdanningen på Sandnessjøen er det et brudd på den avtalen, sa Fagerås.

Hun mener nedleggelsesvedtaket vil «rasere» lokalsamfunnet. Hun pekte på at det er stor lærer- og sykepleiermangel i Nordland, og undersøkelser som viser at 60 prosent av studentene tar seg en jobb i nærheten av stedet de tok sin utdanning. Fagerås nevnte også NRKs undersøkelse, hvor 70 prosent av innbyggerne i Nordland er imot nedleggelsen.

– Gjennom 101 år har Nesna utdannet tusenvis av lærere og etterhvert også barnehagelærere. Det er bygget opp et sterkt fagmiljø. Og staten har nylig gjort store investeringer i bygg. Dette fagmiljøet vil forvitre, og de samfunnsøkonomiske tapene vil bli formidable, sa Mona Fagerås.